Det verste marerittet

- Å bli ranet i sitt eget hjem er noe av det verste mennesker kan oppleve. Tryggheten hjemmet vanligvis gir forsvinner, noen ganger for alltid, sier psykolog Renate Grønnvold Bugge i Falkens psykologiske krisetjeneste.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Grønnvold Bugge beskriver ran som skjer i hjemmet til folk som et voldsomt overgrep.

- Ranerne forgriper seg på den trygghetsfaktoren som hjemmet er i livet til folk. Hjemmet er en sentral sikkerhetsbarriere rundt våre liv. Når de i tillegg, som vi har sett i det siste, utøver vold, rammer det den andre barrieren, nemlig kroppen. På toppen kommer selvsagt tyveriet av materielle verdier som det ofte er knyttet mye til, sier Grønnvold Bugge.

Hun er til daglig direktør for regionsenteret for barne og ungdomspsykiatri for Øst- og Sørlandet, men jobber frivillig i Falkens kriseteam. Hun har lang erfaring i krisepsykiatri knyttet til store katastrofer og til den katastrofen det er for enkeltmennesker å oppleve innbrudd eller ran i hjemmet.

- Denne type hendelser gir som oftest en dyp psykologisk reaksjon hos dem som blir rammet, sier Grønnvold Bugge.

Hun frykter en opptrapping av de voldelige ranene i folks hjem.

- Vi har vært rimelig spart for denne type grove ran i Norge, men det kan synes som om tendensen går mot en opptrapping. På mange måter er vi inne i en ond sirkel. Vi øker sikkerhetsnivået for å beskytte oss, men det fører også til at inntrengerne går hardere til verks for å gjennomføre sitt forsett, sier Grønnvold Bugge.