- Det viktigste er å vinne

Petter Anker Stordalen (43) synger oss inn i kontoret sitt slik at hans sekretær Karin Fosser utbryter «oi, han trodde sikkert at det bare var meg som kom», men Stordalen avslutter et møte på denne måten, hilser, svinser litt rundt, legger inn en snus og er klar til å møte Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stem her!

-  Jeg sa en time, men vi tar den tida vi trenger.

Klokka er 12 og det er lunsjtid. I telefonen to timer før hadde Stordalen sagt: «Du får lunsj, men du må smøre sjøl». Nå får vi sjokolade og kaffe. Det har vært en hard morgen med Lucia-feiring for to av barna, bud på Opticom fra Fast og mye annet.

-  Noen har brukt uttrykket testosteron-tung hannkatt med kjempeballer om dere som gjorde opprør i Opticom. Føler du deg truffet?

Stordalen virker såret. Slår blikket ned.

-  I min verden er det stor forskjell på testosteron og engasjement. De som så oss på generalforsamlinga til Opticom, vil kanskje si at vi viste for lite testosteron. Men jeg er engasjert, veldig engasjert i saker jeg bestemmer meg for å engasjere meg i.

Seier

Onsdag 7. desember var et høydepunkt i norsk finanshistorie. Det var den dagen Petter Stordalen, Øystein Stray Spetalen og Orkla vant kontrollen over it-selskapet Opticom med 50,13 prosent av stemmene. De tok et oppgjør med det de kalte «grådighetskulturen» hos de engelske eierne Robert Keith og Thomas Fussel som hver for seg hadde forsynt seg med nærmere 70 millioner av selskapets penger de siste fem åra.

ENERGISK: -  Jeg tror enormt på kraften i det vi sier. Vi må sette oss høye mål. Tenk om vi bare blir nr. to, sier noen til meg. Men hva så, kampen er jo ikke tapt for det. Vi kan alltid vinne neste gang.
ENERGISK: - Jeg tror enormt på kraften i det vi sier. Vi må sette oss høye mål. Tenk om vi bare blir nr. to, sier noen til meg. Men hva så, kampen er jo ikke tapt for det. Vi kan alltid vinne neste gang. Vis mer

-  Er\'e detta vi vil ha, nærmest skrek hese Petter Stordalen ut fra talerstolen i Folkets Hus og fikk stormende applaus fra småaksjonærene.

Etter den knappe seieren bar det rett til Theatercaféen for å feire.

-  For meg er det viktig å feire enhver seier. Nå sa noen at vi kunne tape neste gang, men hva så? Det viktigste er å vinne noe sammen med andre, men også tåle nederlag.

-  Tok du seieren på forskudd?

-  Nei, jeg hadde forberedt flere versjoner, men på kafé hadde jeg gått uansett ettersom jeg skulle ha julebord denne kvelden. Problemet var at jeg hadde bestilt bord til ni og nå ble vi 16. Alle sa det var helt umulig, men for meg er ingenting umulig før man har prøvd.

I restauranten var alle bord opptatt, men Stordalen og hans 15 gjester fikk likevel lov til å benke seg rundt nimanns-bordet, takket være en oppfinnsom kelner som brukte serveringsbrett for å gi plass mellom stolene.

-  Overgikk du John Fredriksen i driks?

-  Det vil jeg ikke si noe om, bortsett fra at både vår servitør og resten av personalet fikk meget godt betalt. Jeg sa det til Øystein: Det er detta vi lever for, ikke pengene. En slik kveld kan ikke måles i penger.

-  Du har selv fått bøter for å ha brutt børsens regler. Kan du forstå at noen reagerer på at du gjør deg selv til fanebærer mot grådighet?

-  Det er forskjell på maktkamp og maktmisbruk, selv om man i begge tilfeller ofte blir omtalt som grådig. Næringslivet handler om å flytte makt på en eller annen måte. Jeg ser ikke på meg selv som en fanebærer mot grådighet, men jeg mener det er viktig å handle når noen misbruker makt.

Petter Stordalen er raus mot alle han er glad i. Det vil si familien, hans ekskone og de tre barna på 13, 12 og åtte år som han konsekvent verner om. Selv ikke navnene får vi lov til å skrive. Det er privat, men vi kan iallfall røpe at hans nærmeste familie vil klare seg godt selv om han selv skulle gå konkurs eller falle fra.

Hver jul reiser Stordalen, ekskona og barna til Mauritius for å feriere. Petter bruker disse 10 dagene til å forberede sin store tale til de 1300 ansatte i hotell-kjeden Choice.

Ga bil i gave

-  Choice er ingen kjede, men en bevegelse. Det har det vært siden vi startet med inskripsjonene på steintavler i Göteborg. Det dreier seg om EMB, energi, mot og begeistring. Nå har vi gått av børs etter 10 vellykkede år. Derfor vil jeg starte med «What a wonderful world».

I september fylte hans sekretær Karin Fosser 60 år. Petter laget surpriseparty og overrakte en splitter ny BMW X3 i gave. En kveld de som var der aldri glemmer.

-  Karin er helt ubetalelig. Jeg traff henne da jeg begynte i Steen & Strøm hvor hun bare het «Fru Fosser» og var direksjonssekretær. Men hun kunne stenografere og for meg som liker bedre å snakke enn å skrive, var det gull verdt. Nå styrer hun hele livet mitt og jeg har sagt at vi skal slutte samtidig, da vil hun være litt over 80 og jeg 65.

Biler og båter

Stordalen vil ikke fortelle om skilsmissen, men han blir heller ikke sur når jeg antyder at mange lurer på om han er inne i sin andre pubertet der han suser rundt med stadig nye blondiner, biler, båter og motorsykler.

Som nyskilt dro han på ferie med Celina Midelfart og kom hjem til bilder over flere sider i Se og Hør. Da jeg minner ham på det, får jeg vite at det ikke var han og Celina som var papparazzianes opprinnelige mål, men Rowan «Mr. Bean» Atkinson som befant seg på samme hotell med en depresjon.

Stordalen ble kalt en «finanscowboy» fordi han gikk i boots på den høytidelige Norges Bank-middagen og tidligere i år fikk han pris som Norges mest velkledde. Men moteklær er ikke noe nytt for 43-åringen som tidlig på 90-tallet ledet Bik Bokkjeden og arrangerte motemesser.

-  For å unngå oppslag i mediene, hender det nå at jeg går ut alene. Og jeg kan helt ærlig si at den bilen som jeg har vært mest glad i, var min første Opel Kadett der stereoanlegget var dyrere enn bilen. Og det samme kan jeg si om den 10 fot store With-jolla med 20 hester som jeg raste rundt med som guttunge. Den kjøpte jeg med egne penger etter å ha solgt jordbær på torget i tre somrer.

Filosofi

Jordbærfilosofien fra torget i Porsgrunn har han tatt med seg inn i Choice. Den har han arvet fra faren sin som han ofte savner. Han døde rett etter at sønnen overtok Steen & Strøm i 1993.

-  Jeg håper og tror han fikk oppleve at jeg tok over der. Jeg gikk en hard skole, men jeg trivdes med å jobbe i fars to butikker. Og far sa alltid: Du får selge den bæra du har, det er det eneste du har å selge. Det har jeg overført til Choice. Vi må ta utgangspunkt i det produktet vi har og forsøke å gjøre det beste ut av det. Enten du er stuepike eller direktør er jobben du gjør like viktig. Gjestene bryr seg kun om hvordan de blir mottatt innenfor hotelltrappa.

Til Choice-happeningen i januar har Stordalen forberedt å ta ut en læresetning på steintavla. De som sier at inntektene

må gå foran kostnader, liker han ikke lenger.

-  Nå skal vi ta inn noe om attitude. Holdninger er viktig og ansvar er ikke noe du får, det er noe du tar.

Stordalen brenner for mye, ikke minst innsamlingsaksjoner. Derfor reiste han til Etiopia for å støtte fistula-ofrene, kvinner i Afrika som har vært utsatt for vold.

-  Jeg har aldri fått så mange positive sms fra medarbeidere som etter den turen. Men da jeg i 2001 dro til Sellafield for å kjempe mot atomforurensing, fikk jeg kjeft av aksjonærene, sier Stordalen.

Tranmæl

-  Gjør du som Idar Vollvik, bruker mediene bevisst for å spare markedsføringskostnader?

-  Jeg befinner meg på en helt annen akse enn Idar Vollvik. Jeg engasjerte meg i Sellafield fordi jeg er opptatt av at barna mine skal få drikke rent vann og slippe farlig forurensing, men også for å hjelpe min gamle studiekamerat Frank Hugo Storelv. Vi gikk sammen på Markedshøyskolen - han valgte å jobbe med forurensning, mens jeg valgte forretning.

Stordalen ler av konkurrent Olav Thon som gikk til navneskifte fordi Rainbow kunne assosieres med homsebevegelsen.

-  Det kaller jeg skivebom. I Choice er alle mennesker velkomne, uansett legning og farge. Jeg følger Blekkulf som sier at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Det var derfor Øystein og jeg prøvde å kjøpe Union også. Konsernsjef Jan Oksum i Norske Skog skriver mye om samfunnsansvar i sin årsmelding, men hvorfor legger han da ned lønnsomme arbeidsplasser?

Kampen for å bevare Union var viktig for Stordalen, ikke bare fordi han er fra nabobyen Porsgrunn, men fordi han mener det er helt fryktelig at ansatte skal miste jobben på den måten.

-  Det skal fortsatt flyte tømmer i Telemarkskanalen, ropte Stordalen og arbeiderne klappet. Etterpå var det en eldre mann som kom bort til ham og sa «dette var jo som å høre Tranmæl».

-  Jeg har tenkt på at jeg kunne likt å kjempe for andres rettigheter i fagforeninger hvis jeg ikke hadde blitt forretningsmann, sier han.

Gleden

Folk som dukker og depper har ikke Stordalen sans for. Han forteller om sønnen som akkurat har begynt å spille fotballkamper. Pappa er med som hjelpetrener.

-  I sommer scora han sitt første mål og jubla slik han har sett på TV. Det var bare det at han traff feil mål. Jeg strakk hendene i været og jublet sammen med ham. Da kom en av foreldrene bort til meg og sa at sånn kunne vi ikke fortsette for da ville jo laget bare tape. Da svarte jeg: Det gjør ingenting, mål er mål. Nå tar vi bare gleden!

-  Hva er målet nå?

-  Nå skal vi ta Hilton, gliser Stordalen.

-  Er det mulig?

-  Ja, de kjøpte Scandic og sier at vi er deres største konkurrent. Når noen sier at du aldri får det til, får jeg masse energi. Men jeg må innrømme at det å lykkes, smaker ufattelig mye bedre enn å tape. Derfor har jeg et nytt postulat klar for steintavla: «Never settle for second best!».

-  Hvordan vil du bli husket?

-  På Skavlan ble jeg spurt om hva slags ord jeg ville ha på gravsteinen. Jeg svarte: «Han prøvde alt han kunne...», mer rakk jeg ikke før blomster-Finn fullførte setningen: «...og han fikk det faktisk til». Etterpå måtte jeg takke Finn. Det var så pent sagt.