TUNGE TIMER: Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum er professor ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet. Han ledet det tunge arbeidet med å obdusere de 77 drepte etter Anders Behring Breivik sine terrorangrep på regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.   Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
TUNGE TIMER: Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum er professor ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet. Han ledet det tunge arbeidet med å obdusere de 77 drepte etter Anders Behring Breivik sine terrorangrep på regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

- Det viktigste var å bevare verdigheten

I løpet av seks dager etter terrorangrepene måtte rettsmedisinerne undersøke flere enn dobbelt så mange drapsofre som vanligvis undersøkes årlig i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Anders Behring Breivik utfordret mer enn politiets handlekraft 22. juli.

- Vi var opptatt av å bevare verdigheten i arbeidet, selv om vi fikk fryktelig mye å gjøre. Det skulle være ro rundt obduksjonen og alle ble undersøkt, stelt og gjort så pene som mulig, sier leder Torleiv Ole Rognum i avdeling for rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved Folkehelseinstituttet.

Den 4. mai vil Rognum fortelle Oslo tingrett hvordan han og kollegaene møtte den krevende situasjonen som oppsto etter massakren på Utøya 22. juli i fjor. Etter hans generelle forklaring vil andre obdusenter gå detaljert gjennom skadene som alle Breiviks drapsofre ble påført.

Var forsiktige Mange offentlige etater har blitt kritisert for måten terrorangrepene 22. juli ble håndtert på. Interne evalueringer har avdekket feil eller det er blitt kalt forbedringspunkter, ofte til stor frustrasjon for etterlatte og overlevende. Det har imidlertid kommet svært få kritiske bemerkninger til innsatsen de gjorde, de som obduserte, vasket og pyntet de drepte før de kunne begraves.

- Vi har bevisst vært veldig forsiktige med å si noe i mediene hvordan vi løste denne vanskelige oppgaven. Men jeg vil gi toppattest til alle som jobbet med dette, under de seks dagene det sto på, sier Rognum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rettsmedisineren med erfaring fra Scandinavian Star-ulykken, tsunamien, Åsta-ulykken og flere andre store katastrofer sier det var helt forferdelig å ta imot alle de mange unge drapsofrene fra Utøya. Samtidig blir han fremdeles rørt over alle dem som reiste hjem fra ferie, meldte seg frivillig og sto på døgnet rundt for å ta seg av de døde.

FIRE PLASSER: De fire obduksjonsplassene ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet ble tatt i bruk for å obdusere de 77 drepte etter Anders Behring Breivik sine terrorangrep på regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.   Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
FIRE PLASSER: De fire obduksjonsplassene ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet ble tatt i bruk for å obdusere de 77 drepte etter Anders Behring Breivik sine terrorangrep på regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer

- Det var et lyspunkt oppe i denne forferdelige tragedien å se hvordan folk kom inn for å gjøre en jobb. Det var over 100 mennesker som kom til, forteller Rognum.

Varmen truet - Noe som var viktig å få på plass først, midt på sommeren, var økt kjølekapasitet. Vårt eget kjølerom var på ingen måte tilstrekkelig. I løpet av natten til 23. juli fikk vi fatt i to mobile kjøleenheter, forteller Rognum.

I salene dypt nede i kjelleren på Rikshospitalet ble det etablert to lag med eksperter for å undersøke de døde. Et lag består av to obdusenter, to tannleger, fingeravtrykkseksperter og en preparant som arbeider sammen med politiets egen tekniker. Å få 77 døde inn døren samtidig var det på ingen måte kapasitet til. På Anatomisk institutt fikk de imidlertid etablert ytterligere tre lag ett døgn senere.

Obdusentene fikk uvurderlig hjelp fra røntgenavdelingen hvor et stort antall radiografer og radiologer utførte tredimensjonale røntgenundersøkelser av de drepte.

- Dette var en stor hjelp siden vi kunne hente bildene opp på en skjerm underveis i obduksjonen, sier Rognum.

Etter seks døgn var alle de drepte ferdig identifisert og klargjort for begravelse. De fryktelige skadene er alle dokumentert og beskrevet i tiltalen og vil være en del av bevisbildet mot Anders Behring Breivik når rettssaken starter 16. april.

Ikke plass nok Alle de om lag 30 drapene som skjer i Norge hvert år blir etterforsket, noe som blant annet innebærer at den døde skal undersøkes for om mulig å finne kriminaltekniske spor. En slik undersøkelse tar i gjennomsnitt åtte timer. Den 23. juli var det to personer på jobb da 77 døde plutselig skulle obduseres. Rognum sto overfor en problemstilling han som øverste ansvarlige leder for rettsmedisinerne hadde ligget våken og bekymret seg over om nettene.

ID-LAPPER: Tross det høye antallet ofre, ble alle de drepte i løpet av seks dager etter 22. juli obdusert, vasket og pyntet til begravelse av ansatte på Rikshospitalet.  Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
ID-LAPPER: Tross det høye antallet ofre, ble alle de drepte i løpet av seks dager etter 22. juli obdusert, vasket og pyntet til begravelse av ansatte på Rikshospitalet. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer

- Jeg har i årevis varslet om at vi ville få problemer dersom et fly skulle ramle ned innenfor vårt område. Nå skjedde noe enda verre og vi hadde i utgangspunktet ikke plass til å gjøre dette fort nok, sier avdelingsdirektøren.

Raskt fikk de imidlertid etablert et samarbeid med Anatomisk institutt som holder til på den andre siden av gården for den rettsmedisinske enheten på Rikshospitalet. Datakabler ble strukket og nødvendig infrastruktur etablert på bare noen timer i løpet av natta. En prosess som under normale omstendigheter ville vært helt umulig å få til på kort tid.

(NTB)