Det viktigste vi kan gi barna er nærhet og kjærlighet

Bensinprisene får i gang engasjement hos nordmenn. Det gjør Barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim opprørt. Og Eli Rygg trist.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Eli Rygg har inntatt intervjuer-rollen og fyrer av første spørsmål til ministeren:

-Trur du barn blir det de fylles med?

-Om vi er barn eller voksne, blir vi alle et produkt av det samfunnet vi lever i. Miljøet og omgivelsene er helt avgjørende for hvordan vi får det inni oss selv. Orheim er enig med de som hevder at vi har klart å oppnå Gerhardsens mål.

Vi har fått et samfunn med materiell livskvalitet, men den verdigmessige, åndelige biten, tror jeg vi har mistet på veien, sier Orheim. Hun er opprørt over at det er oppslag av typen «bensinkrig» som får igang engasjementet hos folk i dag. Rygg nikker enig. Hun synes det er trist at så mange forbinder lykke med materielle verdier og ser i sitt arbeid med barn at de blir mer og mer grådige.

LÆRE Å BÆRE

Rygg er opprørt over at det ikke finnes noe fag på skolen der barn får finne fram til den kraften de er født med. -Barn blir sammenlignet med alle andre fra de blir født. Vi formes så fort inn i A4, sier hun og peker på at det er så få voksne som ser barn. Orheim mener nettopp dét er en krevende oppgave. Skilmissebarn går gjennom prosesser andre barn slipper, samtidig får skilsmissebarna med seg en ballast.

-Det å vite at du pålegger barna dine sorg, begynner Rygg, før hun legger til:

-Nå snakker du til rett dame, jeg har vært gift to ganger.

Rygg mener det er godt å vite at de valgene man som voksen gjør er riktige, og å se at barna klarer å bære at livet er vanskelig noen ganger.

-Jeg skulle ønske vi hadde et eget fag i barnehagen og på skolen som het lære-å-bære-faget, sier Rygg.

-Jeg tror vi gjør en feil i å skulle gjøre alt til et fag. Vi gjør det for lett for foreldrene ved å gjøre alt til fag i skolen. Det er viktigere å skape flere møteplasser i hverdagen for voksne og foreldre. Det å ha uformelle kontaktpunkter betyr mye. Orheim mener det er viktig å stoppe litt opp og spørre oss selv: Hva slags livskvalitet har jeg? Hvordan har mitt liv utviklet seg siste året? Lever jeg det livet jeg ønsker?

-Det handler ikke om nye rammeplaner, men om at hver og en må gjøre noen valg selv og tørre å snakke sammen, sier Orheim. Hun synes vi er altfor opptatt av å klare alt sjøl, være vellykket, ha flinke og veloppdragne unger og hele tiden vise at vi mestrer livet.

OM NÆRHET

Begge damene er enige om at det viktigste vi kan gi barna er nærhet og kjærlighet.

-Det er viktig å støtte en følelse. Det er lov å være forbanna, det er lov å ha lyst til å slå ihjel, men selvfølgelig ikke gjøre det. Barn må oppleve det å bli støtta på en følelse, sier Rygg. Hun mener måten voksne snakker til barn på ofte er overgripende. En gang hørte hun en far rope følgende til sønnen som hadde stavret seg opp på ski: «Du ser ut som en kjærring som har parkert!» Rygg gestikulerer. Hun har mye på hjertet.

-Vet du hva? Nå har de i flere skoler i Oslo innført skammekroken.

-Er det virkelig sant? Det ante jeg ikke, sier en rystet barne- og familieminister. Hun mener dette viser mye av problemet i dag. Hvordan vi faktisk kommuniserer med hverandre.

OM SKOLEDO

-Det er en ting til jeg må spørre om - det er ikke ofte jeg snakker med politikere, sier Rygg: Er det noen voksne som hadde orket å gå på do på en av skolene i Oslo? Hvorfor nekter ikke de voksne å sende ungene sine på skolen?

-Jeg har tenkt på det samme. Jeg har en sønn som går på Smestad skole og der ser det for jævlig ut, for å si det rett ut. Når jeg kommer inn på mitt eget lyse, fine kontor, tenker jeg på hvor mye omgivelsene betyr for trivselen og for hva du klarer å yte gjennom dagen, sier Orheim.

-Ja, hvorfor nekter du ikke sønnen din å gå på skolen, spør Rygg.

Orheim smiler litt. -Jeg sitter ikke her og forsvarer Oslo-skolen. Jeg føler heller ikke at min rolle som politiker er å forsvare absolutt ethvert vedtak som er gjort de siste årene. Vi må erkjenne at ok, vi har gjort feil. Hva kan vi gjøre for å få ting inn på et nytt spor. Selv om det også er mye bra, er ikke den norske skolen god nok. Jeg ønsker å gjøre den bedre og det må være en felles oppgave for alle norske partier. Det bør bli en felles oppgave for foreldre og politikere, istedetfor at de står på hver sin barrikade, sier Orheim.

OM KROPPER

-Jeg likte det du sa om å innrømme feil. Du sier mye fint. Jeg kjenner at jeg liker deg, sier Rygg. Hun foreslår at vi kaster ordet skyld i do.

-Det er en ting til jeg må få si. Jeg synes det er trist å se sexy klær på små barn. Jeg synes det er ille å se fireåringer kledd i som små sexy voksne. Og det er trist å se at vi voksne ikke tør å bli eldre, at vi skal se like unge hele tiden og at vi lever et liv her i vesten hvor vi ikke trur at vi skal dø, og at naturlig saggete kropper er forbudt, sier Rygg.

-Frykten for å gjøre feil, er der hele tiden. Vi må bli flinkere til å lære oss å be barna om unnskyldning. Samtidig er vi nødt til å innse at vi aldri blir fornøyde med foreldrerollen vår, sier Orheim som synes slike samtaler er tankevekkende.

-Ja, vi må lære å komme hjem til oss sjøl, sier Rygg.

Lunsjen nærmer seg slutten, men de to damene er enige om at de vil treffes igjen, for å diskutere lære-og-bære-faget.