Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bent Høie snakker ut

- Det vil skje igjen

I et stort intervju med Dagbladet sier Bent Høie at han er forberedt på krav om egen avgang, og trekker paralleller til 22. juli-debatten. - Jeg forstår godt at folk er utålmodige, sier han.

ADVARER: Helseminister Bent Høie (H) vil ikke svare på Dagbladets spørsmål om han har gjort en god nok jobb med å forberede Norge på coronaviruset. Samtidig advarer han om at dette ikke er siste gang vi opplever en pandemi. Reporter: Steinar Suvatne. Video: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Helse- og omsorgsminister Bent Høie bretter ut matpakka i den skarpe morgensola.

To skiver polarbrød - ei med leverpostei, ei med gulost. Den knaser høyt i papiret når han drar fram skiva med leverpostei. Ellers er det blikk stille i Oslo denne morgenen også.

Coronatilstanden landet står i er ikke til å overse.

- Vi har vært temmelig naive her til lands, Bent Høie?

- Nei, jeg mener ikke det. Vi er i samme båt som de fleste andre land, sier Høie og tar en bit av skiva med leverpostei.

- Ser du likheter mellom beredskapsdebatten vi vil få nå og den vi hadde etter 22. juli?

- Ja, det vil det være. For det vil være en diskusjon om hva jeg gjorde, hva regjeringen gjorde, og hva vi ikke gjorde. Vi må se på hva som fungerte og ikke fungerte.

- Noen vil si at Bent Høie må gå?

Han smiler.

- Ja, men det sier de ganske ofte. Jeg mister ikke nattesøvnen av den grunn. Det vil selvsagt være folk som sier vi kunne gjort ting annerledes, men de konklusjonene er det andre som skal trekke. Jeg vil ikke evaluere meg selv, men som jeg sa: Det blir viktig med en grundig evaluering av denne krisa.

- Neste gang

Høie har vært helse- og omsorgsminister siden 2013. En mannsalder i politikken. Advarsler om pandemier har kommet til både ham og regjeringen lenge.

- Har du har gjort nok for å forberede landet, synes du?

- Jeg synes vi har gjort mye. Både jeg og regjeringen. Men vi skal nå evaluere alt dette i en egen undersøkelseskommisjon som nedsettes i samarbeid med Stortinget. Det kommer en tid hvor andre må trekke konklusjonene om hva som var godt og dårlig, og sørge for at vi er bedre forberedt neste gang

- Neste gang?

- Ja, det kommer nok dessverre en neste gang med pandemi, sier Høie og plukker opp brødskiva igjen.

Regninga

Erna Solberg fortalte nylig følgende til Dagbladet: «Vi skal slå ned spredningen av viruset med sikte på å vinne tid. Tid til arbeidet som nå pågår for fullt for å ruste opp helsetjenesten slik at vi kan behandle mange smittede samtidig dersom det likevel blir behov for det.»

- Skattebetalerne tar regninga for at du og Erna ikke forberedte landet godt nok?

- Nei. Ingen land i verden kunne håndtert en bratt økning i smittekurven uten alvorlige konsekvenser for liv og helse. Tiden vi kjøper handler om å utvikle kunnskap til å håndtere dette bedre, sier Bent Høie.

- Det er jobben din å vite at en pandemi er sannsynlig i en globalisert verden?

- Ethvert virus er ulikt, og coronaviruset gjør at mange får behov for intensivbehandling og pustehjelp, og vi måtte vinne tid for å ruste opp sykehusene. I Norge kan vi ikke ha et stort antall ledige intensivplasser.

- Hvorfor kan vi ikke ha plasser på tomgang, vi er jo et rikt land?

- Fordi plasser er mer enn senger og utstyr. Det er først og fremst leger og sykepleiere med spesialkompetanse. De må ha pasienter i hverdagen for at det skal gi mening og ikke ha mange tomme plasser.

- Er det ikke nettopp dét som er beredskap, da?

- Jo, men du forstår hva jeg mener, sier Høie.

- Ja, vi kan ikke kjede folk i hjel mens vi venter på katastrofen?

- Når vi nå har fått tid, så bruker vi den til å hente intensivsykepleiere fra andre steder, lære opp folk og skifte slanger på respiratorer som har stått på lager. En del av beredskapen i Norge handler om å mobilisere ressurser i en stor offentlig helsetjeneste. Det kan godt hende vi kommer til å konkludere med større kapasitet av intensivplasser etter dette, men jeg tror ikke konklusjonen blir 1200 intensivplasser stående klare til enhver tid, sier Høie.

- Visste du at vi ikke hadde gode nok lagre av smittevernsutstyr?

- Vi har jo lagre, da.

- Men ikke store nok tydeligvis?

- Vi hadde ikke lagre for det som var spesielt i denne situasjonen, nemlig at viruset startet i det området som faktisk produserer beskyttelsesutstyr. Da epidemien ble kjent var allerede markedet ødelagt av den grunn.

- Ikke klar over

Høie innrømmer at dette var en sårbarhet i den norske beredskapen som ikke ble tatt nok høyde for.

- Nei, verken vi eller resten av verden var godt nok forberedt på dette scenariet, sier han.

- Vi var altså ikke forberedt på at et virus kunne bryte ut i Kina eller India, der hvor 2,5 milliarder mennesker bor?

- Det handler ikke om at en ikke regnet det som sannsynlig at det også kunne starte der, men konsekvensene for smittevernutstyr. Dette var for eksempel ikke et sentralt tema etter svineinfluensaen i 2009. Verken Norge eller andre land var det, svarer Høie

- Det hørtes veldig rart ut?

- Ja, det er egentlig det. Sånn er det i slike krisesituasjoner, at ting framstår åpenbart når de skjer, men at man tenkte annerledes i forkant.

FORSTÅR UTÅLMODIGHET: - Men vi kan bare ikke gi helt tydelige svar, sier Høie. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FORSTÅR UTÅLMODIGHET: - Men vi kan bare ikke gi helt tydelige svar, sier Høie. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

22. juli

Verden blir ikke helt den samme etter coronaviruset, det er Høie krystallklar på.

Men noen bred produksjon av legemidler i Norge er urealistisk, mener han, selv om Senterpartiet og andre tar til orde for nettopp dette.

- Det er helt utenkelig med fullskala produksjon av alle viktige legemidler i Norge, eller i Europa for den saks skyld. Det vi hadde startet arbeidet med før dette var forhåndslagring av noen kritiske virkestoffer i Norge og noe nasjonal produksjonskapasitet. Men vi vil være avhengig av europeisk samarbeid også her.

Han tar en ny bit av skiva og smiler vennlig til morgenfuglene som trener iherdig i stativene like nedenfor.

- Hva er strategien vår nå, egentlig?

- Strategien er den samme. Vi skal slå ned spredningen av viruset. Tallmessig betyr det et smittetall på én eller lavere.

- Målet er å slå ned virusets spredning i Norge. Men dette må ikke forveksles med en nullvisjon, fortsetter Høie.

OVERVÅKING: Folkehelseinstituttet har nå lansert appen Smittestopp, som skal være et hjelpemiddel for å begrense spredningen av coronasmitten. Video: Per Ervland - Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Strategi til vurdering

Folkehelseinstituttet (FHI) mener regjeringen kan ha gitt befolkningen et inntrykk av at nullvisjonen - altså ingen coronavirus i samfunnet - er målet.

- Jeg forstår folk kan misforstå dette, derfor forsøker vi å være veldig tydelige på hva «slå ned» betyr. En nullvisjon er helt urealistisk, sier Høie.

- Kan strategien endre seg?

- Ja, det kan være, for vi får mer kunnskap om viruset hele tida. Vi har valgt denne strategien for å vinne tid. Det er fortsatt stor usikkerhet rundt viruset, vi vet for eksempel ikke sikkert om flokkimunitet er mulig.

- Forventer du at smittetallet vil øke utover våren?

- Vi har en ambisjon om å gjenåpne Norge gradvis og samtidig beholde kontrollen. Smitteappen og økt testkapasitet vil kunne bidra til det. Det betyr at vi setter de smittede, eller de som har vært i kontakt med smittede, i karantene eller isolasjon. Samtidig som mer av samfunnet kan fungere som normalt.

Ett år med tiltak

Høie sier tydelig på at vi må «leve lenge med tiltak», men han kan ikke si hvor lenge «lenge» er.

- Ett år med tiltak - er det et senario?

- Det kan det være. Det betyr ikke nødvendigvis dagens tiltak i ett år.

- Hvilke tiltak er sannsynlige at vi lever med om lang tid?

- Smittesporing, testing, håndhygiene og avstand mellom hverandre. Den typen virkemidlier vil vare lenge. Så er spørsmålet hvor store grupper vi kan tillate.

Advarselen

Høie bretter matpakkepapiret rolig sammen og legger det på steinknausen han sitter på.

- Jeg forstår godt at folk er utålmodige, men vi kan bare ikke gi helt tydelige svar. Jeg må være ærlig med folk og si at dette er en helt ny situasjon vi står overfor.

Helt uforutsett er faren for pandemi ikke. Verden har sett flere pandemier bare siden år 2000, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) advarte spesifikt mot pandemier i sin årlige sikkerhetsvurdering i fjor.

- Hva har regjeringen gjort siden dere fikk DSBs advarsel?

- Vi har gjort veldig mye de siste åra. Vi har for eksempel vedtatt en revidert smittevernlov og nedsatt et beredskapsutvalget som gjorde at vi tidlig kunne jobbe med koordinering og forberedelse.

ADVARER: Helseminister Bent Høie (H) vil ikke svare på Dagbladets spørsmål om han har gjort en god nok jobb med å forberede Norge på coronaviruset. Samtidig advarer han om at dette ikke er siste gang vi opplever en pandemi. Reporter: Steinar Suvatne. Video: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!