- Det ville utslettet alt dyreliv i området

Bellona mener den dårlige sikringen ved fiskebollefabrikken bare er en dråpe i havet.

- SKADELIG, MEN IKKE KATASTROFE: Bellonas Karl Kristensen har en kollega som en gang fikk maursyre i støvelen - og ikke merket det på flere timer. - Da han kom hjem dro han av seg all huden sammen med støvelen, sier han til Dagbladet. Foto: Bellona
- SKADELIG, MEN IKKE KATASTROFE: Bellonas Karl Kristensen har en kollega som en gang fikk maursyre i støvelen - og ikke merket det på flere timer. - Da han kom hjem dro han av seg all huden sammen med støvelen, sier han til Dagbladet. Foto: BellonaVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Selv om et stort utslipp av konsentrert maursyre ville utslettet alt dyreliv i et begrenset område, dersom den hadde havnet i vannet, ville skadevirkningene hatt begrenset utstrekning og varighet.

Det sier Karl Kristensen i Bellona. Han har lest Dagblad-saken om hvordan all sensitiv data om fiskebollefabrikken Vesteraalens på Sortland lå åpent på nett.

- Stor skade Fabrikken selv sier de frykter terror og sabotasje etter lekkasjen, som omfattet data om adkomst, dører, nøkler og farlige stoffer. 

Biokjemikeren er klar på at et eventuelt utslipp av den syre ved fabrikken kunne vært farlig. Han ønsker samtidig å presisere at det «ikke ville vært katastofe». Han forteller at maursyre fremkaller «mindre» skader. 

- Det er ikke et stoff som akkumuleres - blir værende - men det vil fortsatt kunne gjøre stor skade i lokale områder. Jeg hadde en kollega som en gang fikk maursyre i støvelen, men som ikke merket det på flere timer. Når han tok av seg støvelen etter jobb, dro han av huden i samme slengen, sier han og legger til at man derfor må skylle syren vekk så fort man oppdager den, sier han. 

10 000 liter maursyre Produksjonssjefen ved fiskebollefabrikken, Viktor Johnsen, sa til Dagbladet at all informasjonen som lå ute på nettet var helt ny og derfor helt oppdatert. Han mener informasjonen ville vært gull verdt for noen som ønsket å lage trøbbel. 

- Om for eksempel 10 000 liter med maursyre skulle havne i havet, vil det bli ballade i havna. Vi har diesel og gasser her, så det er jo ei utfordring at det ligger åpent. Det er en skummel sak, sa Johnsen.

Bellonas Kristiansen sier til Dagbladet at de er skuffet over at informasjonen ligger åpent på nett. 

- Det er rett og slett for store avvik som avdekkes hele tida. Disse fabrikkene må sikres bedre, sier han. 

Kristensen forteller at problemet med giftstoffer strekker seg langt lengre enn bare maursyre, som blir trukket fram i fiskebollesaken. 

- Det finnes veldig mange stoffer som er mye farligere, og som lagres i Norge i langt større mengder. Mange av dem er kreftfremkallende og skadelig for reproduksjonsevne og hormonballanse, noe maursyra ikke er. I det hele tatt er det er skummelt å se hvordan utviklingen er - at man i mange tilfeller ikke har gode nok sikringer rundt lagringssteder for slike stoffer, sier han. 

- Som etanol Kristensen sammenligner faregraden på maursyra med etanol. Begge har en moderat giftighet, selv om maursyre er mest giftig.

- Begge er giftstoffer, og i store mengder er de begge dødelige.  

Han mener samtidig at det er mye som eventuelt skulle klaffe, dersom det skulle være mulig å sabotere Sortland-fabrikken. 

- Risikoen for helseskader forbundet med en ulykke på anlegget er svært begrenset. For å kunne snakke om dette må vi forestille oss et ekstremt worst-case scenario hvor personer får maursyra sprutet over seg, for eksempel ved en eksplosjon. Man ville da opplevd ubehag, men hadde man fått skylt det av med en gang, ville det ikke laget større skader.

- Sannsynligheten for at dette ville skjedd er selvfølgelig svært liten. Det mest oppsiktsvekkende sikkerhetshullet som her er avdekket synes å være at ikke mer alvorlige opplysninger er funnet tilgjengelig, sier han til Dagbladet.

TIPS OSS: På nullctrl@dagbladet.no
TIPS OSS: På nullctrl@dagbladet.no Vis mer