Det vondes blomar

Navn: Haakon Dahlen Alder: 86 Yrke: Oversetter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det tok 140 år før verdens mest berømte diktsamling i nyere tid, «Les Fleurs du Mal», kom i norsk språkdrakt: «Det vondes Blomar». Det kan vi takke det vesle forlaget Bokvennen og ildsjelen Morten Clausen for. Og oversetteren Haakon Dahlen.

Dahlen er rost opp i skyene av et samlet anmelderkorps for sitt vitale, verbale og eksakte ordvalg. Selv vil jeg legge til at jeg som gammel franskfilolog endelig har fått full forståelse for hvorfor T.S. Eliot kunne si at dette er det største eksemplet på moderne diktning innenfor noe språk overhodet.

Mannen som i dag ut og dag inn i fem år har slitt med å finne de riktige ord, de rette nyanser som passer inn i den strenge metrikk, er 86 år og pensjonert adjunkt fra Ski videregående skole. Han hadde slett ikke tenkt å bli oversetter, men satt en dag for ti år siden og leste Dagbladet. Der fant han en annonse fra Norsk Oversetterforening om en konkurranse. Der vant han førsteprisen i fransk poesi med Rimbaud-sonetten «Ma Bohjme».

- På festen etter prisutdelingen var det en som sa at jeg måtte fortsette. Slik ble det at jeg gikk løs på mer av Rimbaud. Det ble «Ein båt i rus og andre dikt». Men jeg nølte da Morten Clausen i Bokvennen ringte og ville ha meg til å gjøre Baudelaire, forteller Dahlen, også han jaget til sengs med influensa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er blitt tre bind, først «Pariser-bilete» i 1996, så «Reisa og andre dikt» i 1997 før «Spleen og Ideal» kom i fjor. Alle er trykt i et opplag på 2000. De to første bindene er helt utsolgt, av det tredje er det noen få eksemplarer igjen. Det blir oppfattet som en sensasjon av mange bok-venner. Derfor vil forlaget neste år gi ut de tre samlet i en pocketbok. Der vil man også finne Baudelaires ti etterlatte dikt fra 1867, «Nouvelles Fleurs du Mal». Dahlen er i gang.

Han kommer fra Venabygd i Ringebu og har undervist i 42 år, de siste 22 på Ski. Han har fransk bifag fra 1939 i tillegg til norsk og engelsk, men har bare i liten grad hatt anledning til å oppholde seg i Frankrike. En av hans tidligere elever, Hans Erik Matre, sier han kunne snakket i tre kvarter uten stans om sin gamle norsklærers fantastiske egenskaper.

Selv forteller Dahlen at han valgte å kle Baudelaire i nynorsk språkdrakt fordi fransk og nynorsk står nærmere hverandre enn tilfellet er med bokmål. De er begge verbale - og nynorsk har flere diftonger og korte ord som gjør seg godt når man skal smi for eksempel aleksandrinere.

Og Dahlen smir videre.