TRAFF TRUMP: Sør-Koreas president Moon Jae-in. Foto: REUTERS/Jonathan Ernst/NTB Scanpix
TRAFF TRUMP: Sør-Koreas president Moon Jae-in. Foto: REUTERS/Jonathan Ernst/NTB ScanpixVis mer

USAs maktkamp med Kina

Detaljen som fikk Sør-Korea til å undre: - Et konsept han aldri hadde hørt om

«The Indo-Pacific region» er amerikanernes nye yndlingsuttrykk. Og et signal til Kina, ifølge ekspert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I etterkant av at Donald J. Trump besøkte Sør-Korea onsdag, slapp Sør-Korea og USA en felles uttalelse.

I den het det at den amerikanske presidenten «understreket at alliansen mellom USA og Sør-Korea, bygget på frihet, demokrati, menneskerettigheter og rettferdighet, forblir en viktig forutsetning for sikkerhet, stabilitet og framgang i «the Indo-Pacific».

Nå understreker imidlertid sørkoreanske myndigheter at den delen av pressemeldingen er Trumps ord, og ikke noe de selv stiller seg bak.

HOLDT PRESSEKONFERANSE: I anledning Donald Trumps Asia-besøk holder han pressekonferanse sammen med Sør-Koreas president Moon Jae-in. Video: CNN Vis mer Vis mer

Avventende sørkoreanere

Årsaken er, ifølge nyhetsbyrået Yonhap, at de er usikre på hva amerikanerne i praksis legger i uttrykket «Indo-Pacific region» (uttrykk for landene rundt Stillehavet og Indiahavet red.anm.).

- Det ble sagt av president Trump, og president Moon ønsket ikke at navnet hans skulle nevnes i den delen av teksten, rett og slett fordi det var et konsept han aldri hadde hørt om, sier Cheong Wa-dae, en talsperson for president Moon Jae-in, til Yonhap.

- Vi hørte på hva Trump hadde å si, og det var det. Årsaken er at vi ikke mener at det er ønskelig å ta del i en slik ordning her og nå, med tanke på situasjonen verden er inne i, legger Cheong til.

Skifte i ordbruk

Samtidig omtaler BBC amerikanernes flittige bruk av uttrykket «indo-pacific region» som et strategisk skifte fra tidligere ordbruk. Når USA har omtalt områdene rundt Kina, har de tidligere omtalt det som Stillehavsasia.

Og den endrede ordbruken er ikke tilfeldig, ifølge PRIO-forsker Stein Tønnesson.

- Uttrykket skal signalisere at Øst-Asia ikke tilhører Kina, men er en stor region som inkluderer flere andre stormakter, ikke bare India, men også Indonesia, skriver professoren i en e-post til Dagbladet.

SUPER-HELIKOPTER: Kina inviterte utenlandske journalister inn på en ellers så hemmelig millitærbase for å vise fram sitt nye elite-helikopter, Z-9. Video: Reuters Vis mer

Store amerikanske interesser

Tønnesson legger vekt på at Trump-administrasjonen har et ønske om å styrke sitt militære samarbeid med India, Indonesia, Singapore, Filippinene, Vietnam, Sør-Korea og Japan - og trolig også til Taiwan.

Det gir både økt innflytelse og våpensalg.

- Jeg tror også uttrykket er et svar på Kinas antydninger om at Stillehavet skal kunne inndeles i innflytelsessfærer - med USA som dominerende makt i det østlige Stillehavet og Kina i det vestlige, mener Tønnesson om Trumps ordvalg.

Vil framheve India

Forskeren legger også vekt på at uttrykket «indo-pacific region» knytter Stillehavet til Indiahavet, og dermed skipsrutene fra Midtøsten.

- Det vil også si at uttrykket dekker det området som omfattes av den maritime delen av Kinas silkevei-initiativ (også kjent som under betegnelsen «Belt and Road Initiative». red.anm.), tilføyer professoren.

- Har USA en interesse i å framheve India?

- Ja. India har et nokså vanskelig forhold til Kina, ikke minst på grunn av Kinas nære samarbeid med Pakistan, og har ikke ønsket å være med på Kinas Belt & Road-initiativ. Det er en alvorlig svakhet ved Kinas opplegg at India ikke er med. USA utdyper dette ved å markere tilknytning til India.

Kinesisk framgang

Da Dagbladet snakket med Jerker Hellström, senioranalytiker ved Totalförsvarets forskningsinstitut, tidligere denne uka, beskrev han en utvikling der flere asiatiske land i økende grad ser til Kina.

Stein Tønnesson beskriver en liknende tendens.

Dette i form av en kinesisk marine som øker i styrke, parallelt med at USA i økende grad blir avhengige av samarbeid med andre land for å balansere Kinas makt på havet.

- Kina har framgang. USA er i tilbakegang. USA prøver å gjøre noe med dette, skriver Tønnesson til Dagbladet.

Ga Kina spillerom

Tønnesson viser til Trans-Pacific Partnership - en handelsallianse som blant annet inkluderer Japan, Singapore, Vietnam og Malaysia, og som USA meldte seg ut av tilbake i januar.

- Dette er en flott nyhet for amerikanske arbeidere, sa Donald J. Trump den gang om avgjørelsen.

Avgjørelsen passer godt med Trumps løfter om en mer proteksjonistisk politikk, men gir også Kina bedre spillerom, ifølge PRIO-forskeren.

- Trump meldte USA ut av TPP for å beskytte amerikansk næringsliv og styrket dermed uforvarende Kinas frihandelsinitiativer i regionen. Nå prøver han å kompensere med økt militært samarbeid og aktivitet og et sterkere amerikansk forsvarsbudsjett, mener Stein Tønnesson.

Motstridende interesser

Han understreker at USA og Kina har en rekke motstridende interesser i den asiatiske delen av Stillehavet.

Der kineserne ønsker å dominere sine nære havområder, hevder amerikanerne sin rett til å seile og fly helt inn til Kina og andre lands territorialfarvann.

- Egentlig har Kina interesse av å inngå grenseavtaler med sine naboland, for det vil gjøre det mindre sannsynlig at de samarbeider militært med USA for å motvirke Kinas makt, mener Tønnesson om situasjonen.

Krangler om havområde

Den er særlig betent i Sør-Kinahavet.

Der framsetter Kina territorialkrav på nesten hele havområdet, som antas dekke over store lommer av gass og olje under havbunnen

- Kina oppfatter disse store havområder som sine, selv om dette ikke har noe grunnlag i havretten. Det forsurer Kinas forhold til nabostatene og gjør Kina sårbart. Det å bygge kunstige øyer i Sør-Kinahavet var ikke noe strategisk sjakktrekk, for det har skremt nabolandene, opplyser professor Stein Tønnesson overfor Dagbladet.