Oslo-skyting

Detaljene: Slik blir avhøret

Dagbladet kan avsløre metoden politiet vil bruke overfor den siktede etter Pride-masseskytingen, dersom han lar seg avhøre.

POLITIETS PLAN: Draps- og terrorsiktede Zainar Matapour nekter foreløpig å stille til avhør - men politiet har taktikken klar dersom han endrer mening. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
POLITIETS PLAN: Draps- og terrorsiktede Zainar Matapour nekter foreløpig å stille til avhør - men politiet har taktikken klar dersom han endrer mening. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Draps- og terrorsiktede Zaniar Matapour (42) nekter å la seg avhøre etter at han natt til lørdag skjøt rundt seg i Rosenkrantz' gate i Oslo.

Masseskytingen, som foregikk midt under Pride-feiringen, krevde to menneskeliv og 21 skadde.

Siktede vil hittil heller ikke svare på spørsmål på lyd eller på video. Hans forsvarer, John Christian Elden, forteller at han sier han er redd for at politiet kan manipulere det.

- Han har foreslått å bli avhørt på den gamle metoden, ved at politiet skriver ned hva han sier. Politiet har sagt at det er uaktuelt, sier han overfor Dagbladet tidligere i dag.

Den siktedes advokat er John Christian Elden. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Den siktedes advokat er John Christian Elden. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Politiets avhørsmetode

Asbjørn Rachlew er politioverbetjent og lærer ved Politihøgskolen og forsker ved Norsk Senter for Menneskerettigheter på Universitetet i Oslo. Han har utviklet det norske politiets avhørsmetode og jobber nå med FN for å skape en standard for politiavhør i hele verden.

Dagbladet har fått bekreftet at det er denne modellen som skal benyttes når avhørene av den siktede Zaniar Matapour kommer i gang.

AVHØRSEKSPERT: Politioverbetjent Asbjørn Rachlew. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
AVHØRSEKSPERT: Politioverbetjent Asbjørn Rachlew. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Avhørsmodellen for norsk politi går igjennom de forskjellige fasene i et avhør, og lyder som følger:

Modellen: Basert på forskning og erfaring fra andre land, spesielt Sverige og Storbritannia, og ligger til grunn for alle avhør som gjennomføres. Modellen kalles K.R.E.A.T.I.V., som står for Kommunikasjon, Rettssikkerhet, Etikk og Empati, Aktiv bevisstgjøring, Tillit gjennom åpenhet, Informasjon og Vitenskapelig forankring.

Planlegging: Generelt deles planleggingsfasen i tre deler. a) Saklige forberedelser: Hva går saken ut på? Hvilke beviser er samlet inn? Hvilke rettigheter har den som skal avhøres? Hvilke omstendigheter foreligger? b) Fysiske og praktiske forberedelser: Hvor skal avhøret foregå? Hvem skal være til stede? Skal avhøres tas opp på video?

Mentale forberedelser: Er jeg den rette til å ta dette avhøret? Er jeg fordomsfull? Er jeg motivert til å gjøre dette? Hva skal det snakkes om i avhørene, og hvordan vil han eller hun reagere på det som blir sagt?

Kontaktetablering: I møte med personen som skal avhøres, klargjøres formelle rammer, regler og rettigheter knyttet til avhøret, og det avklares om han har forstått de rettigheter han har og om han er i stand til å ivareta seg selv. Det avklares også om personen er villig til å la seg avhøre.

Forklaring: I begynnelsen gis siktede anledning til å forklare fritt. Det stilles kun åpne spørsmål, som gjerne begynner med «forklar», «beskriv» eller «fortell». Dette gjøres i flere runder, først på overordnede temaer, senere på undertemaer.

Sondering/konfrontering: På samme måte som i den frie forklaringen stilles åpne spørsmål, men på et høyere detaljnivå. Her kontrollerer også etterforskerne om de har forstått siktede riktig i hans tidligere forklaringer. I denne fasen vil man også ha muligheten til å stille konfronterende spørsmål, av typen «dette stemmer ikke med andre opplysninger vi har, hvordan forklarer du det?»

Avslutning: Går igjennom og oppsummerer avhørene og forsikrer seg om at siktede og avhører har forstått hverandre riktig. Det spørres om siktede har korreksjoner eller tillegg før avhørsrapporten signeres av begge parter.

Evaluering: Her går man gjennom hva som kom ut av avhørene. Hva betyr dette for saken? Hvordan fungerte kommunikasjonen? Hva betyr dette for fremtidig tilnærming og metodikk?

Kilder: Asbjørn Rachlew, Ivar Fahsing, Aftenposten

- Denne metoden kommer vi til å bruke på siktede, ja, bekrefter politiadvokat Børge Enoksen til Dagbladet.

Politiadvokat Børge Enoksen. Foto: Alf Simensen / NTB
Politiadvokat Børge Enoksen. Foto: Alf Simensen / NTB Vis mer

- Viktig metode

Førsteamanuensis Kristina Kepinska Jakobsen ved Politihøgskolen har forsket på avhør av fornærmede.

- Stor utvikling i avhørsteknikker har ført Norge til verdenstoppen, sier hun.

Europarådets torturkomité har også framhevet norske avhørsmetoder som eksempel.

Det viktigste med metoden er ifølge Jakobsen at politiet går fram med en åpen tilnærming.

- Man kan ikke bare stole på at alle i politiet er objektive i avhør, og det tar denne metoden høyde for. Selv om man gjerne vil være objektiv, kan det psykologisk sett være vanskelig å være det, og man klarer det ikke alltid. Den åpne tilnærmingen er en av de viktigste anvisningene i denne metoden, sier hun.

Førsteamanuensis Kristina Kepinska Jakobsen. Foto: Politihøgskolen
Førsteamanuensis Kristina Kepinska Jakobsen. Foto: Politihøgskolen Vis mer

I tillegg har forskning vist at det er en risiko å påvirke de som blir avhørt. Det gjelder særlig de som er sårbare, enten det er siktede, mistenkte eller fornærmede, mener Jakobsen.

- Å stille åpne spørsmål slik at den som blir avhørt har mulighet til å komme med sin egen forklaring, er avgjørende for et pålitelig avhør.

- Kan finjusteres

Jakobsen mener at den største fella politiet kan gå i, er å introdusere personen i avhør for informasjon de ikke visste at politiet sitter på, for å få en eventuell tilståelse.

- Det er mye forskning som tyder på at det er relativt enkelt å påvirke folk. Det er bare det at det har så mye å si i et avhør, sier hun.

Hun påpeker at metoden likevel kan utvikles, men at det dreier seg om finjusteringer.

- I utvikling av K.R.E.A.T.I.V-metoden så forsøker man å se på den forskningen som har betydning for avhør. Så det er ny forskning om avhørsmetodikker som eventuelt kan og bør endre den satte metoden. Her må politiet hele tida ha øynene åpne for hva som skjer med forskningen, mener hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer