Detektivhistorien om Ida

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ida: I Nils Chr. Stenseths anmeldelse av boka «The Link» (26.06.09), gjør han seg en del refleksjoner om formidling av vitenskap. Vi synes at debatt om vitenskapsformidling er bra fordi det er et stort behov for å nå et større publikum med våre forskningsresultater. Vi er inne i en periode hvor Snåsamenn og kreasjonister er på frammarsj, og de fyller kanskje et vakuum som forskerne har etterlatt seg.

I Norge er diskusjonen om Ida blitt en diskusjon om Jørn Hurum. Det er viktig å få fram at forskningen på Ida er utført av en internasjonal gruppe meget kjente forskere: Jens L. Franzen er den paleontologen som har beskrevet de fleste fragmentariske funnene av primatene fra Messel og også jobbet med hestenes utvikling knyttet til funn derfra. Philip D. Gingerich har publisert mye på tidlig primatutvikling, med vekt på europeiske funn, men er nå mest kjent som verdens ledende ekspert på tidlig hvalutvikling. Jörg Habersetzer leder laboratoriet for Messel-Forskning ved Senckenberg museet i Frankfurt, og har selv utviklet de revolusjonerende metodene for røntgen og computertomografi som er brukt i artikkelen. Wighart von Koenigswald ved universitetet i Bonn er tannekspert, og har jobbet mye med fossilene fra Messel og også beskrevet et av primatfunnene. Holly Smith er ekspert på tannvekst og utskifting av tenner hos nålevende primater.

Forskningen er ikke ferdig. Det foregår fortsatt skanning av deler av skjelettet, og tredimensjonale modeller vil bli utviklet videre. Det er vanskelig å diskutere betydningen av Ida slik Stenseth gjør, uten å referere til denne forskningen. De ord og uttrykk som blir benyttet om den vitenskapelige verdien av funnet forutsetter en god faglig innsikt.

Vi mener det nå er viktig å få fram de vitenskapelige sidene ved Ida. Naturhistorisk museum (NMH) har derfor planer om å invitere Jørn Hurums medforfattere til et seminar hvor blant annet biologiprofessorene får mulighet til å drøfte de vitenskapelige resultatene. Debatten om Ida avdekker også behovet for økt forskning på utviklingen av pattedyr, inkludert primater. NHM vil satse videre i dette forskningsfeltet. Oppmerksomheten Ida har skapt med mer enn 1,2 milliarder treff på Google, viser at folk verden over er interessert!

Det er nå over 100 000 nedlastinger av den vitenskapelige artikkelen. Artikkelen ville, hvis den var blitt publisert i et etablert forlagshus, generert betydelige inntekter for tidsskriftet/forlaget. Isteden ble en «open access»-publisering valgt ut fra at fossilet og forskningen er finansiert av offentlige midler, og at forfatterne mente at da bør også forskningsresultatet være gratis tilgjengelig. Det var viktig at alle kunne ha tilgang til artikkelen samtidig som nyheten ble offentliggjort. En artikkel i tidsskriftet Nature var mulig, men ble avslått da denne bare aksepterer korte meddelelser. Valget av PloS ONE var derfor viktig for å kunne oppnå bredest mulig distribusjon, og redaktøren var villig til å akseptere en lengre artikkel. Dette betyr ikke at fagfellevurderingen av manuskriptet ble nedvurdert. Tvert om. Alle medforfattere var enig om utgivelsen i PloS ONE. John Fleagle var en av fagfellevurdererne. Han er en verdensautoritet på primatutvikling, og forfatter av de fleste lærebøker innen emnet. Her vil vi også advare mot Stenseths tro på anerkjente tidsskrift, fordi de har en tendens til å trykke etablerte sannheter.

Det er klart at presentasjonen av Ida er noe nytt i forskningsverdenen, og vi vet også at timing er viktig i forhold til de tabloide mediene. Derfor var det viktig at den vitenskapelige artikkelen, film, nettsider og bok ble lansert samtidig. Dette er uvant og utfordrende. Det er på tide at forskningsmiljøene diskuterer formidling både mellom forskere og til samfunnet, og da må vi også diskutere kjørereglene, som Stenseth henviser til.

Ida kan nå brukes til videre formidling av evolusjon til hele verdens befolkning. La oss gjør det istedenfor å diskutere personer. Spesielt betenkelig er denne debatten i Darwinåret da fokus burde være på evolusjon og kunnskap, og ikke på spissfindigheter forskere imellom.