Coronaviruset:

Dette avgjør hvem som får vaksina først

Fem typer kunnskap inngår i FHIs grunnlag for anbefalningene om hvilke grupper som bør vaksineres for coronaviruset, og hvilke som bør stå først i vaksinekøen.

KUR: Slik kan vaksinen, som er under utvikling, stoppe coronaviruset. Video fra AP. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. 17.03.2020. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Mandag kom nyheten om at legemiddelselskapet Pfizer, som sammen med tyske BioNTech utvikler en vaksine for coronaviruset, hadde fått svært gode resultater.

Også vaksinekandidaten til Universitetet i Oxford og AstraZeneca har varslet at de kan gi resultater i siste testfase før jul. Dersom den blir godkjent, kan Norge i beste fall få tilgang til denne gjennom EU-kommisjonen og Covax-alliansen allerede tidlig neste år.

I mellomtida pågår et storstilt arbeid her hjemme med å finne ut av hvilke grupper som bør få en eventuell vaksine, og hvilke som i så fall bør prioriteres først.

Dette avgjør vaksineprioriteringen

Folkehelseinstituttet har, som statens vaksineinstitutt, fått i oppdrag å klargjøre for coronavaksinasjon i Norge. Fristen for denne planen er satt til 1. desember, og deretter vil regjeringen fastsette prioriteringsrekkefølgen basert på rådene fra FHI.

- Forberedelsene og planleggingen hos oss involverer rundt hundre medarbeidere under ledelse av Geir Bukholm, sier overlege i FHI, Preben Aavitsland, til Dagbladet.

FHIs vaksinearbeid foregår innen fem temaer.

Det første er tilpassing og implementering av en vaksinasjonsplan. De siste tre oppgavene er overvåkning og oppfølging, kommunikasjon og til slutt analyse og forskning.

Det andre, og som mange nordmenn nå er opptatt av, går imidlertid på anbefaling og prioriteringer for en kommende vaksine.

- Vi skal foreslå hvilke grupper som skal anbefales vaksinasjon, og i hvilken prioriteringsrekkefølge, dersom det i starten er knapphet på vaksiner, sier Aavitsland til Dagbladet.

Det er fem typer kunnskap som inngår i grunnlaget for FHIs innspill til regjeringen om prioriteringsrekkefølge, forklarer Aavitsland.

LEDER ARBEIDET: Områdedirektør i Folkehelseinstituttet, Geir Bukholm, leder FHIs arbeid med å klargjøre Norge for coronavaksinasjon. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
LEDER ARBEIDET: Områdedirektør i Folkehelseinstituttet, Geir Bukholm, leder FHIs arbeid med å klargjøre Norge for coronavaksinasjon. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer

Disse er følgende:

Etiske vurderinger: En gruppe professorer i medisinsk etikk fra flere universiteter gir råd om hvilke etiske prinsipper som bør legges til grunn for anbefalingene og prioriteringene.

Risikogrupper: En intern gruppe utreder hvilke sykdommer som gir økt risiko for alvorlig forløp av coronainfeksjon.

Vaksinekunnskap: En intern gruppe samler informasjon om de enkelte vaksinenes egenskaper, for eksempel om de beskytter like godt i alle aldersgrupper. FHI tar også utgangspunkt i den uavhengige vurderingen som Legemiddelverket gjør.

Epidemiologiske scenarioer: En gruppe beskriver epidemien og driver modellering av epidemi-scenarioer med ulike vaksinasjonsstrategier.

Samfunnsøkonomiske vurderinger: Et samarbeid med et eksternt firma som vurderer samfunnsøkonomiske resultater av ulike vaksinasjonsstrategier.

- Mer omfattende

Aavitsland opplyser også at FHI, i tillegg til denne gruppen, har innspillsmøter med ulike etater og foreninger for å høre deres synspunkter.

- Samlet skal dette gi grunnlag for vårt innspill til regjeringen, sier Aavitsland til Dagbladet.

OVERLEGE: Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet. Foto: Tor Erik Schrder / NTB
OVERLEGE: Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet. Foto: Tor Erik Schrder / NTB Vis mer

Seniorforsker og forskningsgruppeleder ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, er ekspert på immunsystemer, virus og vaksineutvikling.

Hun sier til Dagbladet at dette arbeidet nok er litt mer omfattende enn vanlig.

- Arbeidet er nok mer omfattende og inkluderer langt flere enn det som er vanlig. Foruten det, er dette helt vanlige momenter og kunnskapskriterier i en vaksineplanlegging, sier til Dagbladet.

FORSKER: Gunnveig Grødeland, seniorforsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Foto: UIO
FORSKER: Gunnveig Grødeland, seniorforsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Foto: UIO Vis mer

Tilbakeholdne

Ettersom FHI har frist med å ferdigstille dette arbeidet til 1. desember, er de tilbakeholdne med å komme med klare svar hva gjelder en prioriteringsrekkefølge på nåværende tidspunkt.

Avdelingsdirektør Line Vold har tidligere gjort det klart overfor Dagbladet at dette arbeidet ikke er ferdigstilt hos FHI enda, men at det normalt er helsearbeidere og risikogrupper som står høyt oppe på denne lista.

VAKSINER: Assisterende helsedirektør Espen Nakstad håper på en mer normal sommer 2021. Reporter: Emilie Rydning / Dagbladet Vis mer

På spørsmål om dette står ved lag på nåværende tidspunkt, svarer Aavitsland følgende til Dagbladet:

- Det er det normale ved den årlige influensavaksinasjonen og vil kanskje bli det også ved coronavaksinasjon.

- 2,6 millioner «prioriterte» i Sverige

I går kom ansvarlig for vaksinesamordningen i Sverige, Richard Bergström, med følgende svar til Aftonbladet på spørsmålet om hvem som vil vaksineres først der.

- Det er Folkhälsomyndigheten som bestemmer det. Men det som er foreslått, er at de eldre har høyeste prioritet. Det samme har de som arbeider innen eldreomsorg, sykehuspersonell, samt visse spesifikke risikogrupper. Totalt er det 2,6 millioner mennesker som er prioritert.

Da Dagbladet stilte Aavitsland spørsmål om det er grunn til å tro at Norge vil prioritere annerledes, sier han følgende:

- Det vil vi komme tilbake til i vårt innspill til regjeringen.

Han legger til at den avgjørende faktoren for hvordan FHI vil prioritere vaksinasjonen, er at vaksinasjonsprogrammet skal redde liv og helse.

- Hvilke faktorer i den planleggingen i vaksinearbeidet dere sitter med, er den største utfordringen?

- Den største utfordringen er at vi ikke vet hvilke egenskaper vaksinene vil ha, for eksempel om de beskytter like godt i alle aldersgrupper, og om de beskytter mot bare alvorlig sykdom eller også mot smitte og smittsomhet. Det betyr at anbefalingene kan måtte endres når vi vet hvilke vaksiner vi får i Norge, sier Aavitsland.

- Effekten kan endre seg

Per nå er det flere vaksinekandidater som er i sluttfasen av fase-tre-testingen.

Selv om Pfizers foreløpige konklusjon er at vaksinen gir opptil 90 prosents beskyttelse, utelukker ikke Grødeland at dette tallet kan komme til å bli nedjustert.

- Pfizers foreløpige studier er kjempebra. 90 prosents effektivitet er et veldig høyt tall i denne sammenhengen, men det kan selvsagt endre seg.

Årsaken til det, er hvordan studiene er satt opp, forklarer Grødeland.

- Man vaksinerer på forskjellige steder i verden og håper at disse blir naturlig smittet. Det som kan variere, er hvilke andre tiltak som er iverksatt på disse geografiske stedene, sier hun.

Slik vil også resultatene kunne endre seg når den endelige konklusjonen kommer.

- Nå ser vi også at det er mutasjoner, uten at vi har sett at det har endret på dødeligheten, men dette ville kunne ha påvirkning på hvordan effekten vil se ut til slutt.

I tillegg inkluderte ikke Pfizers foreløpige resultater informasjon om hvilke aldersgrupper denne vaksina har effekt på, understreker Grødeland.

- Det vet vi ikke noe om enda. Jeg vet at de har inkludert eldre, men jeg gjetter at de inkluderte de eldre seinere i studien, og at effekten vil være lavere her. Det er fortsatt masse vi enda ikke vet, konkluderer Grødeland.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer