RØDT: De røde prikkene i kartet viser de oksygenfattige havområdene på åpent hav og i kystnære områder. Kartet viser at det mellom Norge og Danmark er store oksygenfattige havområder som påvirker blant annet tilgang til mat. Kartet er laget ut fra data som er funnet i den amerikanske studien og oppdatert av medlemmene av GO2NE nettverket.
RØDT: De røde prikkene i kartet viser de oksygenfattige havområdene på åpent hav og i kystnære områder. Kartet viser at det mellom Norge og Danmark er store oksygenfattige havområder som påvirker blant annet tilgang til mat. Kartet er laget ut fra data som er funnet i den amerikanske studien og oppdatert av medlemmene av GO2NE nettverket.Vis mer

Global oppvarming:

Dette bildet bekymrer forskerne: Havene er fulle av «døde soner»

Ifølge en ny amerikansk studie mister havene oksygen i rekordfart. Forsvinner havets evne til å puste blir det ulevelig for fisk.

(Dagbladet): «Se for deg at alle levende vesener i Nord-Amerika, inkludert mennesker, ble kvalt og at de har problemer med å puste fordi det plutselig ble mindre oksygen. Hver leder, fra borgermestere til guvernører, ville ha fått panikk. De ville ha gjort noe, hva som helst, for å gjøre noe med den nære faren», skriver Jeff Nesbit, tidligere direktør for lovgivning i National Science Foundation under Bush og Obama administrasjonene, i U.S News & World Report.

Nesbits grunn til bekymring er en ny amerikansk studie, publisert i Science, som har funnet at såkalte «døde soner» i havet har økt fire ganger i størrelse og at områder med lavt oksygen har økt ti ganger i størrelse. Størrelsen er nå på 12 millioner kvadratkilometer hav, noe som vil si at det blir vanskelig for arter å overleve i områder som er større enn Nord-Amerika eller Afrika.

Verre enn tidligere

- Områdene som taper oksygen er ikke lenger levelige for mange organismer, sier marinbiolog Denise Breitburg ved Smithsonian Environmental Research Center som er ledende forfatter av studien til Associated Press.

Teamet som har stått bak studien har rapportert at fallet i oksygennivået i havene er blitt større og at problemet er mye mer komplekst enn man først trodde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

OVER HELE VERDEN: Forskere har kartlagt fallende oksygennivå i alle verdenshavene. De røde prikkene langs verdens kyster viser fall i oksygennivået. De blå områdene på kartet viser fall i oksygennivå lenger til sjøs.
OVER HELE VERDEN: Forskere har kartlagt fallende oksygennivå i alle verdenshavene. De røde prikkene langs verdens kyster viser fall i oksygennivået. De blå områdene på kartet viser fall i oksygennivå lenger til sjøs. Vis mer

- Problemet med lite oksygen er den største ukjente klimatrusselen der ute, sier Lisa Levin, professor i biologisk oceanografi ved Scripps Institution of Oceanography og medforfatter av studien.

Ifølge Levin har havområdet sør for kysten av California mistet mellom 20-30 prosent oksygen.

- Ubehagelig

- Dette er nok et eksempel på at alt henger sammen med alt i klimagass-systemet. Mye endrer seg og det går veldig fort, sier Bjørn Hallvard Samset, seniorforsker i Cicero til Dagbladet.

Han mener den amerikanske studien, som er en sammenstilling av en stor mengde studier på området, viser tydelig at de såkalte «døde sonene» blir flere og større.

- Det er ubehagelig hvordan naturen endrer seg etter det vi har satt i gang, sier han.

- Er du bekymra?

- Ja, det er klart. Det legger seg til bekymringen vi har om at grunnlaget for samfunnet vårt er i endring. Havet er en viktig kilde til mat i de kystnære sonene. Vi er nødt til å tenke nytt, sier Samset.

Samset påpeker at vi i det store bildet kjenner havet dårlig og at det er vanskelig å forutsi hvor stor effekt disse endringene har på økosystemet i havet.

Samset understreker at tiltak som må gjøres er å unngå bruk av kjemikalier og kunstgjødsel i industrien som renner ut i kystsonene. Ikke minst gjelder dette landbruksindustrien i Norge.

- Vi er ikke uskyldige her vi. Det er også oksygenfattig hav i store områder mellom Norge og Danmark. Det er også slike områder nære land, sier Samset.

Ifølge Samset er det tre ting vi kan gjøre i Norge for å bidra til at vi får mindre drivhusgassutslipp på sikt.

- Vi må fly mindre, kjøre mindre og spise mindre rødt kjøtt. Dette er tiltak som virkelig monner i CO2-regnskapet, sier han.

Global oppvarming har skylda

- De områdene som allerede er oksygenfattige kan øke i volum og omkrets. Det som skjer er at havet er på vei til å bli enda mer oksygenfattig. Årsaken til endingen er forårsaket av at forbrenning av fossilt brensel, global oppvarming og endinger i dypvanndannelse som endrer havets evne til å puste, sier Truls Johannessen, professor i kjemisk oseanografi ved Universitetet i Bergen.

Ifølge Johannessen gjelder problemet med lavere oksygennivå havområder med oppstrømming av gammelt vann som allerede er på grensen til vann uten oksygen og som blant annet finnes ved Ekvator, Antarktis og havområder ved kysten av Afrika og Peru.

- Det kan ha store konsekvens for befolkningen som lever nær disse områdene oksygenfattig vann kan skade fiskeriene i kystnære strøk, sier han.

Vann som strømmer fra dypet og opp til overflaten er i utgangspunktet oksygenfattig av naturlige grunner, men utfordringen er at disse områdene kan bli større i framtiden, ifølge Johannessen.

Kan bli kritisk

Ifølge Johannessen kan situasjonen slik den er nå, bli kritisk.

- Vi pøser ut CO2 i atmosfæren. Vi må redusere forbruket av fossilt brensel og bruke mer fornybar energi for å dempe problemet. I løpet av de nærmeste 100 årene kan dette utvikle seg til å bli kritisk hvis vi ikke bremser klimagassutslippene, sier professoren.

Professoren peker på flere alvorlige konsekvenser på sikt da mindre oksygen kan endre artsmangfoldet i havet i de berørte sonene.

- Dette får konsekvenser for de som har havet som sitt spiskammer. Utfordringer oppstår når store menneskegrupper langs kysten ikke har nok tilgang til mat og må forflytte seg. Det skaper konflikter når store menneskegrupper må legge ut på vandring slik som med dagens flyktningestrøm til Europa fra Afrika, sier Johannessen.