<b>FRAMSKRITT: </b>Bildet illustrerer to sorte hull som smelter sammen og skaper gravitasjonsbølger. LIGO klarte i Februar å "se" disse bølgene hundre år etter Einstein beskrev fenomenet. Foto: NTB Scanpix
FRAMSKRITT: Bildet illustrerer to sorte hull som smelter sammen og skaper gravitasjonsbølger. LIGO klarte i Februar å "se" disse bølgene hundre år etter Einstein beskrev fenomenet. Foto: NTB ScanpixVis mer

Dette ble bedre i 2016

Her er 15 lyspunkter i et år som ellers ikke har vært noe høydepunkt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Rett før jul kom mørket igjen. Drapene i Berlin og Ankara er bare det siste i en lang rekke negative hendelser i 2016.

Men det må da ha vært noe som ble bedre? Som tok verden framover? Som gjorde oss litt mer optimistiske for fremtiden?

Her er en forsøksvis liste, samlet sammen fra en del norske fagfolk. De har bidratt med ett til tre punkter hver og begrunnelser.

1. Oppdagelsen av gravitasjonsbølger

Bjørn Samset er fysiker, klimaforsker og forskningsleder ved CICERO. Foto: UiO
Bjørn Samset er fysiker, klimaforsker og forskningsleder ved CICERO. Foto: UiO Vis mer

- Tidlig i 2016 fikk vi vite at eksperimentet LIGO har klart å se gravitasjonsbølgene etter at to sorte hull smeltet sammen, for 1.3 milliarder år siden, sier Bjørn Samset, fysiker, klimaforsker og forskningsleder ved CICERO.

- Det høres kanskje fjernt og uviktig ut, men for de av oss som er nysgjerrige på hvordan naturen virker, er det helt fantastisk! Det kan sammenlignes med da Galileo Galilei første gang så på Jupiter med et teleskop, og vi forsto at med litt optikk kan vi utvide sansene våre og lære så enormt mye mer om universet. Gravitasjonsbølger er en slik utvidelse. I årene som kommer vil gravitasjonsbølge-astronomien - på nytt - åpne universet for oss. Jeg storgleder meg til å se hva den viser oss! sier Samset.

2. Parisavtalen, som ble undertegnet sent i 2015, trådte i kraft i oktober 2016 - to år før noen hadde ventet

Både Eiffeltårnet og Triumfbuen ble lyst opp med budskapet om at det hadde blitt en enighet om klimaavtale. Foto: Patrick Kovarik / AFP / NTB Scanpix&nbsp;
Både Eiffeltårnet og Triumfbuen ble lyst opp med budskapet om at det hadde blitt en enighet om klimaavtale. Foto: Patrick Kovarik / AFP / NTB Scanpix  Vis mer

- Å bremse klimaendringene krever en massiv snuoperasjon, som alle innser at vil påvirke hver eneste bit av samfunnet og hvert eneste av verdens land. At lederne våre klarte å bli enige om at vi skal holde to-graders-målet er veldig positivt, sier Bjørn Samset, fysiker, klimaforsker og forskningsleder ved CICERO.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- At avtalen nå er ratifisert av nok land til at den er blitt internasjonal lov, mye, mye raskere enn forventet, er ekstremt lovende. Ingenting er vunnet før vi ser CO2-utslippene gå nedover, men også her er det et lite lyspunkt: De har ikke økt på et par år nå. Jeg både håper og tror at dette betyr at diskusjonen rundt hvor vidt vi har klimaendringer er over, og at diskusjonen om hvor vidt vi skal gjøre noe med det også er avrundet. Nå skal vi diskutere HVA vi skal gjøre, og HVORDAN - som egentlig er mye vanskeligere. Derfor er det så ekstremt gledelig at Paris-avtalen ble såpass raskt ratifisert, sier Samset.

3. Samfunnsdebatten rundt Hemsedalsaken

Andrea Voll Voldum sto fram etter dommen som frikjente 3 menn for voldtekt av henne i Hemsedal i 2014. Saken har engasjert og satt sinnene i kok i hele Norge. Foto: Anita Arntzen&nbsp;
Andrea Voll Voldum sto fram etter dommen som frikjente 3 menn for voldtekt av henne i Hemsedal i 2014. Saken har engasjert og satt sinnene i kok i hele Norge. Foto: Anita Arntzen  Vis mer

- Hvor re-traumatiserende det enn må ha vært for Andrea Voldum å gå gjennom denne prosessen og tape rettslig, så bidro saken til å sette fokus på alle de rettslige og moralske problemene ved festrelaterte voldtekter, sier Anne Bitsch, stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO.

- Voldum bidro til å skape en samfunnsdebatt som handler om mye mer enn bare henne - og selv om hun kanskje ikke føler det sånn selv, akkurat nå, så tenker jeg at hun har gått seirende ut av dette, som en rollemodell for unge kvinner som opplever det samme og som et friskt pust inn i en samfunnsdebatt om hvordan rettssystemet møter overgrepsutsatte.

Anne Bitsch er stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.
Anne Bitsch er stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Vis mer

4. SKAM

- Tv-serien SKAM har bygget bro mellom unge og voksne og gitt oss alle mulighet til å reflektere over hvem vi er - og for de eldre av oss, hvem vi engang var, sier Bitsch.

- I en tid med moralsk panikk over ungdommers festing og aktive seksualitet er det dessuten kjærkomment med menneskeportretter som viser oss hvor sårbart, strevsomt og morsomt det er å være ung, enten man «prøver å komme ut av skapet», sliter med psykiske problemer, er desperat etter å få debutert seksuelt - eller i motsatt ende av skalaen har opplevd seksuelle overgrep.

Sesong 3 av SKAM har handlet om kjærlighetshistorien mellom Even (Henrik Holm) og Isak (Tarjei Sandvik Moe). Foto: NRK
Sesong 3 av SKAM har handlet om kjærlighetshistorien mellom Even (Henrik Holm) og Isak (Tarjei Sandvik Moe). Foto: NRK Vis mer

5. Den offentlige debatten er mindre hvit

- I Norge har flere minoritetsjenter- og kvinner kommet på banen og tatt ordet i debatter, blant annet om kjønn. De utfordrer tidens stereotypiske fremstillinger av dem som passive ofre som bare trenger det hvite majoritetssamfunnets almisser og aksept, sier Anne Bitsch.

- I USA har Michelle Obama med sitt engasjement under valgkampen vært en sterk rollemodell, i særdeleshet afroamerikanere og fargede kvinner. Førstedamen har tatt kompromissløse oppgjør med rasisme, sexisme og mobbing av politiske meningsmotstandere. Det er rett og slett veldig inspirerende!

6. Høyesteretts dom i «Rolfsensaken»

Anine Kierulf er postdoktor ved Senter for mennekskerettigheter. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Anine Kierulf er postdoktor ved Senter for mennekskerettigheter. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Verdens beste dom: Høyesterett fikk i mars Columbia-universitets ytringsfrihetspris for den såkalte «Rolfsensaken», om politiets beslag av upublisert filmmateriale fra Ulrik Imtiaz Rolfsen, sier Anine Kierulf, postdoktor ved Senter for menneskerettigheter ved UiO .

- Høyesterett fant beslaget ulovlig, og understreket journalisters kildevern selv når politiet etterforsker noe så alvorlig som terror. Saken har prinsipiell betydning for avveininger av ytringsfrihet mot samfunnssikkerhet.

Høyesterett var enig med filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen i at råmaterialet er omfattet av lovens vern av kilder. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Høyesterett var enig med filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen i at råmaterialet er omfattet av lovens vern av kilder. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

7. Varslingsutvalget - et framskritt for ytringsfriheten

- Etter et tiår preget av mange stygge varslingssaker, som har ført bl.a. Politiets Fellesforbund til å advare varslere mot å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, er det i 2016 endelig nedsatt et ekspertutvalg for å revurdere varslingsreglene. Hvis utvalget foreslår regler som i en helt annen grad forstår og ivaretar arbeidstakeres ytringsfrihet, vil dette være et betydelig fremskritt, sier Anine Kierulf.

8. Bedre dommertilfang

- Etter en periode med få søkere, har det i 2016 (som i 2015), vært flere gode søkere til Høyesterett. Domstolene er avhengig av meget kvalifiserte dommere for å opprettholde den betydelige tillit de har både blant jurister og i befolkningen for øvrig, sier Kierulf.

9. Første seriøse kvinnelige kandidat i et presidentvalg i USA

Nominert for Demokratene: Hillary Clinton, som første kvinne. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB Scanpix
Nominert for Demokratene: Hillary Clinton, som første kvinne. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Det at USA fikk sin første seriøse kvinnelige presidentkandidat (ved at hun ble nominert av ett av de to store partiene) var et stort steg fremover for kvinner i amerikansk politikk, sier Hilde Restad, førsteamanusensis i freds- og konfliktstuider på Bjørknes.

Hilde Restad er førsteamanuensis i freds- og konfliktstudier på Bjørknes høyskole. Foto: NTB Scanpix &nbsp; &nbsp; &nbsp;
Hilde Restad er førsteamanuensis i freds- og konfliktstudier på Bjørknes høyskole. Foto: NTB Scanpix       Vis mer

10. USA-valget forteller noe om våre institusjoner

- Valget i USA illustrerte for oss som fremdeles har våre demokratiske institusjoner noenlunde i behold, hvilken verdi en jevnt over utdannet og opplyst befolkning utgjør, og hvorfor profesjonelt redigerte medier som når store deler av befolkningen, er nødvendige aktører i et demokrati – særlig i den post-faktuelle populismens tid, sier Jon Wessel-Aas, advokat og partner i Bing Hodneland.

Jon Wessel-Aas er advokat og partner i Bing Hodneland.&nbsp;
Jon Wessel-Aas er advokat og partner i Bing Hodneland.  Vis mer

11. Ruspolitikken beveget seg fra straff til hjelp

- Helseminister Bent Høie har signalisert at hjelp fremfor straff, skal bli virkemiddelet i ruspolitikken. Det er nye takter fra enhver regjering, og det er på høy tid at man stanser den onde spiralen som mange tiårs politikk på feltet har forårsaket, sier Jon Wessel-Aas.

- Ikke minst vil det kunne bidra til å avlaste et allerede overbelastet rettssystem, slik at politi, påtalemyndighet og domstoler kan bruke sine ressurser på reell kriminalitet. Det vil gagne både rettssikkerheten og folks tillit til rettssystemet.

12. Historisk gjennombrudd for solkraft

- Nå er solkraft billigere enn vindkraft og kull i stadig flere markeder i verden! sier Per Espen Stoknes, forsker og leder for BI Senter for Grønn Vekst.

Dette vil - fra 2050 bli ansett for et historisk øyeblikk. Den store klima-kampen snur med dette. Veldig, veldig håpefullt, sier Stoknes.

REN ENERGI: Ikke-subsidiert solenergi begynner å kunne konkurrere med kull og vindkraft i stadig flere markeder. Foto: NTB Scanpix
REN ENERGI: Ikke-subsidiert solenergi begynner å kunne konkurrere med kull og vindkraft i stadig flere markeder. Foto: NTB Scanpix Vis mer

13. Kina snur på kull-kraft og olje

- Toppen av forbruk av både kull og produksjon av olje er nå nådd i Kina. Herfra går det nedover, sier Stoknes.

Per Espen Stoknes er forsker og leder for BI Senter for Grønn Vekst.&nbsp;
Per Espen Stoknes er forsker og leder for BI Senter for Grønn Vekst.  Vis mer

14. Norsk stevning i klimasøksmål er innlevert

- Internasjonalt vokser trykket for å bruke rettsalen til å rette opp unnvikenhet i klimapolitikken, slik som med Urgenda i Holland. Høyesterettsadvokat Lorentzen støtter anvendelse av Grunnlovens §112 i saken.

15. Forskertilgang til Guantánamo

Lavleen Kaur er stipendiat ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Foto: UiO
Lavleen Kaur er stipendiat ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Foto: UiO Vis mer

Det er første gang en forsker har kommet seg inn til rettsaken på Gunatánamo Bay. Den norske kriminologen Kjersti Lohne fikk innpass, dermed har et forskerblikk fått tilgang til et ellers nokså lukket rom, sier Lavleen Kaur, stipendiat ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.