Dette blir din nye økonomi

De rike med store formuer må belage seg på å betale langt mer i skatt neste år. Mens pensjonister med mindre formuer slipper å betale formueskatt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Vil du kommentere statsbudsjettet? Skriv ditt innlegg her!

(Dagbladet.no): De laveste lønnsgruppene får noen hundrelapper mer å rutte med, mens de med store formuer må belage seg på å betale langt mer i skatt.

Det er de med formueinntekt på over 3 millioner kroner i året som får de største skatteskjerpelsene på omtrent 27.000 kroner i året.

Skatteøkningen skyldes først og fremst at regjeringen fjerner dagens aksjerabatt. For de med lønnsinntekter under 1 million kroner er det minimale endringer.

– Det er overraskende lite endringer i skatteopplegget for neste år. Det er ingen store revolusjonerende endringer, sier Gry Nilsen, advokat i Skattebetalerforeningen til Dagbladet.no.

Må du betale toppskatt?

Kristin Halvorsen øker innslagspunktet for toppskatten fra 400.000 til 420.000 kroner i året. Det tilsvarer den forventede lønnsveksten på omtrent 5 prosent.

Dermed er det ikke snakk om at langt flere enn før må belage seg på å betale toppskatt. På grunn av lønnsveksten vil de som tjente 400.000 i fjor tjene omtrent 420.000 kroner i år.

Illustrasjonsfoto: SCANPIX
Illustrasjonsfoto: SCANPIX Vis mer

Innslagspunktet for toppskatt trinn 2 øker også tilsvarende lønnsveksten fra 650.000 kroner i året til 682.500.

De viktigste endringene:

• Høyere formueskatt for større formuer: Dagens rabatt på 15 prosent ved formuesverdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond.

Ligningsverdien av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom, utenom landbrukseiendom, økes med 10 prosent.

– La oss si du har aksjer i et fond til en verdi av 100.000 kroner, kan du i dag føre det opp tilsvarende en verdi på 85.000 kroner, men nå forsvinner denne aksjerabatten, og du må føre opp hele beløpet når formuen skal beregnes, sier Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen.

Totalt vil det utgjøre en skatteøkning på omtrent 121 kroner mer i skatt.

• Mindre formueskatt på mindre formuer:

Øker bunnfradraget i formueskatten fra 220.000 til 350.000 kroner for enslige og 700.000 kroner for ektepar. Det betyr at mange må små formuer, som gjerne har formuen i banken, vil slippe formueskatt.

Dette blir din nye økonomi

• Det betyr at 180.000 mennesker som i dag betaler formueskatt vil slippe. Halvparten av dem er pensjonister, sa Kristin Halvorsen under finanstalen i Stortinget. 

Andre endringer:

• Passgebyret reduseres fra 900 kroner til 450 kroner.

• Folk som leier ut boligen sin deler av året må begynne å betale skatt. Men utleie opp til totalt 20.000 blir fortsatt skattefritt.

• Endring i arveavgift: Regjeringen innfører en felles beløpsgrense på omtrent 50 prosent av grunnbeløpet i folketrygden for hvor mye en kan motta skattefritt. Det betyr at foreldre eller besteforeldre kan gi bort 33.400 kroner skattefritt.

• Arbeidstakere må selv betale skatt for losji på tjenestereiser som overstiger de faktiske utgiftene for hotellopphold.

• Selvstendig næringsdrivende får samme rettigheter som andre ansatte når det gjelder fødselspenger.

• Fagforeningskontingenten øker fra 2700 til 3150 kroner.

- Forundret

- Vi er forundret over at regjeringen ikke bruker noe av skatteveksten til å gi folk mer i skattelette. De øker ikke noen av bunnfradragene for noen av de med lavere og mildere inntekter, om en ser bort fra formuskatten, sier Høyres Peter Gitmark i finanskomiteen på Stortinget.

- Vi er skuffet over at regjeringen ikke gjør det mer lønnsomt å arbeide. Så stort sett er skatteopplegget på stedet hvil, sier Gitmark