VIDEREFØRER: Regjeringen viderefører boliglånsforskriften. Foto: Magnus Rørvik Skjølberg/Finansavisen
VIDEREFØRER: Regjeringen viderefører boliglånsforskriften. Foto: Magnus Rørvik Skjølberg/FinansavisenVis mer

Dette bør du vite om boliglånsforskriften

Regjeringen viderefører boliglånsforskriften. Dette forholder du deg til fra 1. juli.

- Den høye gjelden i norske husholdninger utgjør fortsatt en risiko for norsk økonomi og arbeidsplasser. Det er bred enighet om at det er riktig med enkelte kjøreregler for bankenes utlånspraksis, sier finansminister Siv Jensen, ifølge en melding fra Finansdepartementet.

Finansdepartementet har i dag fastsatt en ny boliglånsforskrift som trer i kraft 1. juli. Både de generelle kravene, bankenes fleksibilitetskvote og de særskilte kravene for Oslo videreføres i den nye forskriften, som skal gjelde frem til 31. desember 2019.

- Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, sier finansministeren.

Boliglånsforskriften stiller krav til:

  • Lånets belåningsgrad, det vil si egenkapitalkravet
  • Avdragsbetaling
  • Kundens betjeningsevne
  • Gjeld i forhold til inntekt

Forskriften åpner for at bankene kan gi en viss andel lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften. Denne fleksibilitetskvoten er 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal, med unntak av i Oslo, der den er 8 prosent.

- Vi sikrer at bankene fortsatt kan utøve skjønn når de behandler lånesøknader gjennom å videreføre fleksibilitetskvoten på dagens nivå. Bankene oppgir at de prioriterer unge og førstegangskjøpere når de bruker fleksibilitetskvoten, sier Jensen.

Fjerner ikke Oslo-kravene

Da den gjeldende boliglånsforskriften ble fastsatt i desember 2016, ble det innført enkelte særskilte krav for utlån i Oslo. Bankenes fleksibilitetskvote ble satt til 8 prosent her mot 10 prosent i resten av landet. Egenkapitalkravet for lån med pant i sekundærbolig i Oslo ble satt til 60 prosent mot 85 prosent i resten av landet. Disse kravene videreføres i den nye forskriften.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De særskilte kravene som ble innført for Oslo i 2016 var et svar på den kraftige boligprisveksten i hovedstaden. Boligprisveksten har på ny tatt seg opp i Oslo så langt i år, og jeg mener derfor det er feil å fjerne Oslo-kravene nå, sier Jensen.

Enkelte oppmykninger

I den nye forskriften åpnes det for at bankene kan ta med dokumenterte og stabile skattefrie inntekter, som barnetrygd, i beregningen av gjeld i forhold til inntekt. I beregningen av belåningsgrad skal bankene også kunne medregne midler på BSU-konto som egenkapital.

I tråd med Finanstilsynets forslag presiseres det at forskriften også omfatter utlån med pant i fritidsbolig. Finanstilsynet foreslo i høringsnotatet at såkalte seniorlån på visse vilkår kan unntas enkelte av kravene i forskriften, ettersom noen av kravene er dårlig tilpasset slike lån. I den nye forskriften gis det unntak fra kravene om betjeningsevne, gjeldsgrad og avdragsbetaling for seniorlån og andre kapitalfrigjøringskreditter.

Bakgrunn

Sterk vekst i husholdningenes gjeld og i boligprisene førte til at Finansdepartementet 15. juni 2015 fastsatte en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis for lån med pant i bolig. Forskriften var basert på daværende retningslinjer fra Finanstilsynet.

Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (boliglånsforskriften) trådte i kraft 1. juli 2015 og gjaldt fram til 31. desember 2016. Finansdepartementet fastsatte 14. desember 2016 en ny boliglånsforskrift, som trådte i kraft 1. januar 2017 og skulle gjelde frem til 30. juni 2018.

Finansdepartementet sendte 28. februar 2018 et forslag fra Finanstilsynet om å endre og videreføre boliglånsforskriften ut på høring. Høringen ble avsluttet 11. april.

- Særreglene fjernes

Dagen før pressekonferransen om boliglånsforskriften ga administrerende direktør i Privatmegleren Grethe W. Meier utrykk nok en gang for uheldigheten ved å ha spesielle regler for kun geografiske områder.

- Jeg tror forskriften opprettholdes, men at særreglene for Oslo fjernes. Det å ha spesielle regler for kun geografiske områder ser vi at på sikt gir uheldige konsekvenser, sa Meier til Hegnar.no.

Hun tror Finansdepartementet tør å fjerne særreglene i Oslo da det er flere forhold som tilsier at boligprisene vil avta, kanskje til og med vil falle noe i høst.

- Forhold som vil virke dempende på boligprisveksten er at det allerede er svært mye boliger for salg nå, det vil komme mange nye ferdigstilte boliger ut i markedet i høst, det er varslet renteøkning i løpet av høsten, tilflyttingen til Oslo er avtagende og i tillegg har prisene gått mye hittil i år, påpekte Meier.

- Må videreføres

Opprinnelig boliglånsforskrift ble innført 1. januar i fjor og gjelder frem til slutten av juni. Forskriften innebærer at alle som kjøper bolig, må ha 15 prosent av boligens verdi i egenkapital. Lånet må holde seg innenfor fem ganger inntekten.

- Dette kravet må videreføres, sa sjeføkonom Andreas Benedictow hos Samfunnsøkonomisk analyse mandag, ifølge NTB.

Førsteamanuensis Are Oust ved NTNU ville ifølge nyhetstjenesten se etter to ting i forbindelse med ny forskrift:

- Hvis vi kan få en forskrift som er lik over hele landet, og som ikke er tidsbegrenset, synes jeg det er veldig positivt, sa boligmarkedsforskeren til NTB.

Små justeringer

Eiendom Norge-sjef Christian Dreyer var ifølge e24 i forkant av pressekonferansen usikker på om Jensen ville gå så langt i endringer som Finanstilsynet anbefalte.

- Utviklingen i markedet har gjort det mer krevende for Finansdepartementet å gjøre slik tilsynet opprinnelig foreslo. Jeg tror det heller blir små justeringer fra dagens krav, sa Dreyer til nettstedet.

Andre økonominyheter:
Tidligere toppalpinist tjente 84 mill. på eiendom
Kjøpte villa til 20 millioner