Dette bør du vite om kronekursen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter valutakursforskriften fra 1994 er Norges Banks viktigste oppgave å holde krona stabil overfor europeiske valutaer, den såkalte ecu-indeksen , som er et mål på de viktigste europeiske valutaene. Markedet har lenge antatt at et stabilt leie tilsier at kronekursen skal ligge mellom 103 og 105 mot ecu-indeksen.

Høyere verdi vil si at krona svekkes og lavere verdi betyr at krona styrkes.

I løpet av det siste året har krona blitt svekket med rundt ti prosent, til tross for sju rentehevinger fra Norges Bank, som til sammen har hevet Norges Banks signalrenter med 4,5 prosentpoeng.

Etter gårsdagens renteøkning ligger dagslånsrenta , det vil si renta på Norges Banks utlån over natta til bankene, på ti prosent.

Foliorenta , som er den renta bankene får på sine innskudd i Norges Bank, ligger nå på åtte prosent.

Pengemarkedsrentene , som er betegnelsen på den renta bankene får når de låner i markedet, ligger som regel mellom de to signalrentene fra Norges Bank og betegnes som henholdsvis tak og gulv for rentene.

For å holde krona innenfor dette fast-kurs leiet kan Norges Bank benytte seg av valutareserven, det vil at den kan kjøpe eller selge kroner for å motvirke at krona styrkes eller svekkes utenfor leiet, eller den kan endre signalrentene overfor markedet.

Etter at fredagens renteheving på 1,5 prosent fortsatt ikke var nok for spekulantene, som fortsatte å selge kroner i går, ga sentralbanksjefen opp rentekampen mot spekulantene, og erklærte at sentralbanken inntil videre ikke vil gå inn med støttekjøp av krona. Det betyr at han erklærte at det foreløpig ikke kommer flere rentehevinger fra Norges Bank, og at sentralbanken heller vil gå inn og kjøpe kroner for store beløp for å styrke krona. Dermed er det nå markedet som bestemmer hvor kronekursen skal ligge, det vil si at krona tillates å bli svekket under 105 mot ecu-indeksen. Dermed flyter krona dit markedet bestemmer.