OVERLEVDE UTØYA: Maria Hollen. Foto: Christian Roth Christensen
OVERLEVDE UTØYA: Maria Hollen. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer

- Dette er begynnelsen av noe nytt og flott

Maria Hollen (28) forteller om flukten, frykten og gleden over å være tilbake på Utøya.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Det har vært veldig mye følelser involvert, sier Maria Hollen (28) til Dagbladet.

28-åringen var en av de som overlevde terrorangrepet mot Utøya 22. juli, og som var tilbake på øya i dag.

Da terroristen Anders Behring Breivik (32) åpnet ild 22. juli var hun i matsalen. Hun lå på gulvet, løp ut, gjemte seg i skogen, skled og hoppet ned en bratt fjellskrent og svømte i trygghet.

Kjente en uro - Da jeg kom til øya i dag, kjente jeg en uro i meg, samtidig som jeg var rolig og begynte å gå oppover. Jeg så låven og der jeg hadde sovet, jeg så teltplassen, toalettene, storsalen og matsalen, jeg så den bratte skrenten jeg hadde kommet meg ned. Jeg så plassene jeg hadde gjemt meg i skogen. Det var en veldig spesiell følelse, en god følelse. Jeg begriper ikke at jeg kunne løpe så fort, gjemme meg, løpe ned skrenten uten å falle. Jeg skjønner ikke at det er mulig. Jeg fant stedet der jeg hadde gjemt meg ved bergveggen. Jeg fikk sitte på i en båt rundt øya, jeg prøvde å se den ruta jeg svømte og hvor jeg svømte fra.

- Hva reagerte du mest på?  

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Å se bergveggen jeg hoppet utfor og skled ned. Når jeg ser hvor bratt den er og hvor langt det er ned, blir jeg sjeleglad for å være i live. Det er vanskelig å forstå at jeg står her nå, uten en skramme på kroppen. Hvordan i all verden kunne det skje? Den er flere meter høy, og var høyere da jeg hoppet, siden vannet sto lavere da, sier Maria.

- Da jeg først kom ut på øya, var det godt å få støtte fra andre som var sammen med meg den dagen. Vi gikk hånd i hånd opp fra kaia. Det var veldig godt. Da jeg skulle på baksiden for å se hvor jeg svømte i fra, valgte jeg å gjøre det alene, nettopp fordi jeg var alene da det skjedde.

- Ikke hat - Det viktigste nå er å ikke bruke energi på å være bitter og hate. Det viktigste å stå sammen, og bygge videre på det fellesskapet vi nå har, og skape det samfunnet vi tror på, slår Maria Hollen fast overfor Dagbladet.

- Hva tar du med deg fra denne dagen?

- Det jeg vil ta med meg er det samholdet jeg følte under flukten. Mye av det samholdet kunne jeg føle i dag. Det er jeg sikker på at jeg også vil føle framover. Jeg var der i flere timer, det var godt å komme tilbake og å gå opp min egen fluktrute. Jeg føler meg mer avslappet nå, sier Maria.

- Dette er en avslutning på begynnelsen av noe nytt og flott. Noe vi kan skape sammen. Øya er fantastisk. Det var som å komme til en sommeridyll igjen. Det var lys og blomster, de hadde satt opp telt for mat og drikke. De hadde lagt inn stier, så det var lettere å gå. Det var ryddig og fint i alle rom og alle hus.