Bertheussen-saken

Dette er bevisene: «Ikke tvil»

Lagmannsretten er ikke enig med Laila Bertheussens forsvarere. Dette er bevisene de strides om.

DØMT: Laila Bertheussen får anke straffeutmålingen, men ikke selve skyldspørsmålet. Tegning: Fedor Sapegin
DØMT: Laila Bertheussen får anke straffeutmålingen, men ikke selve skyldspørsmålet. Tegning: Fedor Sapegin Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Laila Bertheussen, samboeren til tidligere justisminister Tor Mikkel Wara, ble i Oslo tingrett i januar dømt til ett år og åtte måneders fengsel for angrep på demokratiet, brannstiftelse og trusler. Bertheussen anket dommen på stedet.

Borgarting lagmannsrett vil behandle straffeutmålingen i dommen mot Bertheussen, men mener det ikke er grunn til å behandle Oslo tingretts vurdering av bevisene i saken.

- Etter mitt syn synes lagmannsretten i for liten grad å se hen til de bevisene i saken som taler for at handlingene ikke er begått av Bertheussen. Blant annet er det bevist at Bertheussen ikke kan ha sendt flere av de etterfølgende forsendelsene, sier Bernt Heiberg i advokatfirmaet Elden, en av Bertheussens forsvarere, til Dagbladet.

- Bertheussen vil anke beslutningen til Høyesterett. Hun kan ikke akseptere at hun domfelles for handlinger hun ikke har begått, sier han.

Dette er ikke lagmannsretten enig i, som roser politiets etterforskning av saken.

RASIST: Hærverk ved boligen til Bertheussen og Tor Mikkel Wara. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
RASIST: Hærverk ved boligen til Bertheussen og Tor Mikkel Wara. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Uenige om bevis

Det er en rekke omstendigheter og hendelser som Laila Bertheussen er dømt for. Det første skjedde natt til 6. desember 2018, da huset og bilen ble utsatt for hærverk. Det var skrevet «RASISIT» på husveggen. I tillegg var det tagget et hakekors på bilen.

Her har forsvarer anført det de mener er mangler ved flere av bevisene for den aktuelle hendelsen i desember.

Skriftanalysene: Lagmannsretten er ikke enig med forsvarerne i at tingretten har tillagt skriftundersøkelsene større bevismessig vekt enn det er grunnlag for.

Lagmannsretten viser til at to skriftgranskere ved Kripos har vurdert skriften på bilpanseret og konkludert med at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at det er Bertheussens håndskrift.

Penol 1000-tusjen: Lagmannsretten er heller ikke enig i at funnet av Penol 1000-tusjen ikke i seg selv er et bevis for skyld.

«I tiltaltes husholdning, med nær 400 tusjer, vil det være naturlig at iallfall én av disse samsvarer med avsetninger fra skadeverket», skriver forsvarer John Christian Elden i ankebegrunnelsen til Borgarting lagmannsrett.

Lagmannsretten viser til Kripos' konklusjon om at det er sannsynlighetsovervekt for at dette er tusjen som ble brukt til å skrive på husveggen, basert på at den kjemiske sammensetningen i tusjen og avsetningen på veggen var lik.

Den «ulåste» bilen: Lagmannsretten viser til at forsvarer har anført at tingretten har «misforstått faktum når det er lagt til grunn at bilen må ha vært ulåst da lokket til drivstofftanken ble åpnet og tatt av, og at bilen seinere ble låst».

Lagmannsretten viser til at det ikke er riktig at tingretten har lagt til grunn at gjerningspersonen «må ha hatt nøkkel til bilen», slik det anføres i støtteskrivet.

Trusselbrevet

17. januar 2019 fikk Wara og Bertheussen et trusselbrev i posten, med en plastpose og hyssing i konvolutten. Samme dag begynte det å brenne i søppeldunken utenfor boligen.

Konvolutten: Kripos konkluderte med at brevpapiret kunne være samme type papir som ble beslaglagt hjemme hos Bertheussen, men benyttet konklusjonsgrad 4, som benyttes «når det finnes overensstemmelser, men liten grad av spor som kan danne grunnlag for en sikrere konklusjon».

Lagmannsretten viser her til de øvrige bevisene i saken, og bemerker at undersøkelsene av konvolutten viser at denne hadde samme innvendige merking og vekt som konvolutter av samme type som pakningsvedlegget som ble beslaglagt hos Bertheussen.

Plastpose og hyssing: Kripos konkluderte med at plastposen etter all sannsynlighet var av samme type som plastposeruller og plastposer som ble tatt i beslag på Bertheussens bopel, og at det bare var rom for hypotetisk tvil knyttet til dette. Når det gjaldt hyssingen, konkluderte Kripos med at denne sannsynligvis var av samme type som ble beslaglagt på Bertheussens bopel.

Elden viser i sitt ankegrunnlag til at tingretten ikke har hensyntatt «at det ble solgt i overkant av 7 000 forpakninger à 100 poser i måneden i Oslo-regionen i 2020».

Etter lagmannsrettens syn kan det sees helt bort fra at likhetene knyttet til disse er rene tilfeldigheter, og viser til at tingretten har vurdert at det her er snakk om generiske og alminnelige husholdningsartikler.

BERTHEUSSEN-SAKEN: Laila Anita Bertheussen dømmes til ett år og åtte måneder i fengsel, og dette er reaksjonene. Reporter: Ralf Lofstad. Video/foto: Christian Roth Christensen / Esther Maria Bjørneboe. Vis mer

Tingrettens uttalelse side 53: I støtteskrivet viser forsvarer til tingrettens uttalelse på side 53 i dommen - om at «det ikke helt kan utelukkes at andre personer kan ha tent på søppeldunken», og mener dette ikke er forenlig med strafferettens beviskrav.

Lagmannsretten mener det ikke hefter noen feil ved tingrettens bevisvurdering, og viser til at det gjengitte sitatet fra tingrettens dom er tatt ut av sammenheng av forsvarer.

Teaterstykket: Lagmannsretten er videre enig med tingretten i at brannen i søppeldunken må sees i sammenheng med de øvrige hendelsene i tiltalen, og Bertheussens motiv om oppmerksomhet rundt teaterstykket «Ways of Seeing». Lagmannsretten viser videre til at motivet underbygges av at hun raskt etter hendelsen sørget for at opplysningene nådde pressen.

«Ingen observasjoner»: «Det er ingen, verken av tilfeldig forbipasserende, postbud eller politipatrulje, som observerte Bertheussen i nærheten av søppeldunken før hendelsen», er et av forsvarernes argumenter.

Lagmannsretten viser på sin side til at forsvarers anførsel om at ingen har observert Bertheussen i nærheten av søppeldunken før hendelsen, ikke taler imot at det var Bertheussen - snarere tvert imot.

«Det faktum at brannen eskalerte raskt og at ingen har observert øvrige mulige gjerningspersoner i nærheten av huset, taler for at gjerningspersonen nettopp befant seg i huset før søppeldunken ble påtent», skriver lagmannsretten.

URIN-FUNN: Det ble også gjort funn av urin på trusselbrevene. Foto: Politiet
URIN-FUNN: Det ble også gjort funn av urin på trusselbrevene. Foto: Politiet Vis mer

Brev til Tybring-Gjedde

29. januar 2019 ble enda et brev sendt til Wara-hjemmet, og ett til ekteparet Ingvil Smines Tybring-Gjedde og Christian Tybring-Gjedde. Brevene var utklipp fra et intervju i Morgenbladet med en av skuespillerne i «Ways of Seeing».

Avis-utklippene: Lagmannsretten viser til at det under ransakingen hos Bertheussen ble funnet et eksemplar av avisa hvor deler av teksten i brevene var hentet fra, og hvor deler av teksten var markert med gult. Lagmannsretten viser også til at tingretten har funnet det bevist at det ble foretatt fire utskrifter av denne artikkelen.

Printeren: Kripos konkluderte med at skriveren av typen HP Envy 5020, eller en skriver med samme deler/komponenter, kunne være brukt til produksjonen av brevene. Det er ikke tvil om at Bertheussen kjøpte en HP Envy 5020-skriver med kontanter på Sandvika Storsenter 24. januar 2019, står det i kjennelsen.

Lagmannsretten er ikke enig med forsvarer i at det ikke er bevismessig grunnlag for å legge til grunn at det ble foretatt fire utskrifter av artikkelen.

FRIMERKENE: PST mener frimerkene er like merker som er beslaglagt i huset hennes. I boligen til Bertheussen og Wara fant politiet et frimerkehefte med merker med motiv av Sandvigodden fyr og Sklinna fyr. Foto: PST / NTB
FRIMERKENE: PST mener frimerkene er like merker som er beslaglagt i huset hennes. I boligen til Bertheussen og Wara fant politiet et frimerkehefte med merker med motiv av Sandvigodden fyr og Sklinna fyr. Foto: PST / NTB Vis mer

Frimerkene: Forsvarer anførte i støtteskrivet at tingretten ikke har problematisert toleransegrensen på papirkuttene og at det til enhver tid vil være mellom 26 650 og 53 300 frimerkehefter med tilsvarende registeravvik som frimerkene påført de to konvoluttene, og at det derfor ikke kan sies å foreligge tekniske holdepunkter som med sikkerhet taler for at frimerkene stammer fra nettopp det heftet som er beslaglagt hjemme hos Bertheussen.

Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at forsvarers anførsel svekker bevisverdien av undersøkelsene av frimerkene. Etter lagmannsrettens syn kan det utelukkes at disse særegne likhetene er rene tilfeldigheter, og lagmannsretten ser derfor helt bort den teoretiske muligheten for at frimerkene på brevene kan stamme fra et annet frimerkehefte.

BERTHEUSSEN: I dag stilte Laila Bertheussen med enda en ny veske i retten, noe som kan tyde på at hun har fulgt med på medias dekning av rettsaken. Kommentator: Martine Aurdal Vis mer

Bensinen på bilen

Etter en kjøretur 11. februar 2019, ble det oppdaget tøyremser fylt med bensin på Bertheussens bil. Bertheussen var innom flere stopp på handleturen, men påtalemyndigheten mener hun har brukt mye lengre tid enn hva som er naturlig, og at hun i dette tidsrommet festet bensinremsene på egen bil.

Kjøreturen: «Bertheussen har gitt en plausibel forklaring for tidsbruken fra Smestad gjenbruksstasjon og til bopel. At kjøreturen har tatt lengre tid «enn det som er vanlig», kan uansett ikke være et avgjørende bevis», mener forsvarerne.

Lagmannsretten er ikke enig i at Bertheussen har gitt en plausibel forklaring. Tingretten har vist til Bertheussens forklaring om at tidsbruken skyldes at hun ble sittende og «kope» en stund i bilen utenfor 7-Eleven fordi hun gruet seg til en operasjon dagen etter, at hun stoppet og kastet et teppe et sted mellom gjenbruksstasjonen og 7-Eleven, og endelig at hun svingte nedom Møllefaret hvor hun bremset for en mann med sykkelvogn.

Disse opplysningene kom hun ikke med i de første avhørene med politiet, og lagmannsretten er derfor enig med tingretten i at utviklingen i Bertheussens forklaring er tilpasset bevisene i saken.

Bensinkanna:

14. og 15. mars ble det gjort funn av bensinsøl og en bensinkanne på Bertheussens eiendom. Dette mener lagmannsretten underbygger at Bertheussen fylte opp flaskene med bensin på egen eiendom, og viser til at Bertheussen ikke har kunnet gi noen troverdig forklaring på hvordan bensinen hadde havnet i snøen bak huset.

Lagmannsretten kan ikke se at noen av forsvarers anførsler i støtteskrivet rokker ved tingrettens vurdering av, eller bevisverdien til, funnet av bensinsølet og bensinkanna, står det i kjennelsen.

Brev med pulver

2. mars 2019 mottok Wara/Bertheussen et trusselbrev, som også inneholdt et hvitt pulver.

Innholdet: Når det gjelder innholdet i brevet, viser lagmannsretten som tingretten til at brevets innhold, hvor det framgår at «VI VENTET PÅ DERE», klart taler for at det er Bertheussen som har skrevet det. Retten mener at brevet gir en tydelig referanse til brevene til Wara/Bertheussen og Tybring-Gjedde som ble sendt 29. januar 2019.

Forsvarerne mener på sin side at «det ikke er mulig å lese ut av dommens premisser hva eksakt med brevets innhold det er som kan kobles til Bertheussen som angivelig gjerningsperson».

«I høyden viser retten her at den har konkludert med domfellelse på bakgrunn av et lavere beviskrav enn det som kreves ved avgjørelse av straffskyld; betraktningen om at fordi hun må stå bak hendelse nr. 1, må hun også stå bak hendelse nr. 4 og for øvrig alle mellomliggende hendelser», skriver Elden.

SPOR: Tor Mikkel Wara (55) er nå tilbake i vitneboksen. Han forklarer at samboeren, tiltalte Laila Bertheussen (55), pekte ut spor i snøen for ham etter bilbrannen 10. mars. Vis mer

Bilbrannen

10. mars 2019 brøt det ut brann i bilen til ekteparet Wara/Bertheussen. Påtalemyndigheten har vist til et avbrudd i kameraovervåkningen kvelden/natta brannen startet, og at brannen ble påsatt under det siste av disse avbruddene, mellom klokka 01:25:39 og 01:31:35.

I dette tidsrommet var også inngangsdøra åpen, og Bertheussens mobiltelefon var ifølge data fra Helsedata-applikasjonen i bevegelse, står det i kjennelsen.

«Dersom en sammenholder logger fra helsedataapplikasjonen med tidspunkt for døråpning og avbrudd i videoovervåkning er handlingsmønsteret en leser ut fra dette uansett uforenlig med det antatte hendelsesforløpet påtalemyndigheten har presentert; tidsperioden det kan ha vært teoretisk mulig å tenne på bilen, framstår i praksis urealistisk», skriver forsvarerne i anken.

Lagmannsretten mener at hendelsene og aktivitetene, sett i sammenheng, viser at det ikke er tvil om at Bertheussen tente på bilen. Lagmannsretten skriver at de heller ikke kan se «at hendelsesforløpet på noe vis framstår urealistisk».

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer