TAPTE: Erna Solberg landet et statsbudsjett for neste år, men hun måtte tåle å tape flere slag for å vinne krigen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
TAPTE: Erna Solberg landet et statsbudsjett for neste år, men hun måtte tåle å tape flere slag for å vinne krigen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Dette er budsjettkampene Erna og Siv tapte

Etter budsjettforhandlingene kom i mål er det klart at regjeringen går på en smell i flere saker.

(Dagbladet): Regjeringspartiene måtte akseptere nederlag på flere fronter for å få i havn statsbudsjettet for neste år. Spesielt krevde KrF både lærernorm og en reversering av kuttet i pleiepengeordningen.

I tillegg må Sylvi Listhaug (Frp) pent finne seg i at KrF og Venstre fikk gjennomslag for tusen flere kvoteflyktninger neste år.

Det tydeligste KrF-nederlaget er at maskinskatten forsvinner, men her fikk partiet forhandlet fram en betydelig kompensasjonsordning.

Statsministeren advarte så sent som tirsdag mot en lærernorm, som slår fast at kommunene må sørge for én lærer per 16 elever fra 1. til 4. trinn og én lærer per 21 elever fra 5. til 10. trinn.

I oktober gikk kunnskapsminister Henrik Asheim (H) ut og ba KrF droppe lærernormen. Da viste beregninger fra kunnskapsdepartementet ifølge NTB at 170 av landets kommuner ikke vil få noe nytte av en slik norm uansett - og at brorparten av de nye lærerårsverkene vil gå til de største kommunene sentralt plassert i landet som Oslo, Bergen, Bærum, Trondheim og Stavanger.

– Mitt budskap til KrF er å revurdere forslaget om en norm, når de nå ser hva slags utslag det faktisk vil føre til. Jeg tror dette er utslag som også mange av KrFs velgere vil stille spørsmål ved, sa Asheim til nyhetsbyrået da.

Erna mot normen

Også Erna Solberg mener det finnes langt bedre tiltak for å løfte norsk skole. Mange kritikere peker spesielt på at lærernormen primært vil tilføre de store byene flere ressurser, og dermed svekke distriktene.

–Vi har akseptert et tiltak vi ikke synes er det beste, sa statsminister Solberg på Politisk Kvarter torsdag morgen.

Allerede onsdag kveld erkjente Høyre nederlag i saken.

–Det er en stor innrømmelse fra vår side, sa Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup da budsjettavtalen ble presentert onsdag kveld.

Venstre og Frp støttet heller ikke lærernorm, så tiltaket ses på som en stor seier for KrF. Tiltaket koster rundt 200 millioner kroner.

Pleiepengetap

KrF stanset også kuttet i pleiepengeordningen.

Som Dagbladet tidligere har skrevet, ville regjeringen kutte støtten til foreldre som pleier sykt barn til 66 prosent av inntekt etter fem år.

Christl Kvam, statssekretær i arbeids- og sosialdepartementet, fortalte Dagbladet i oktober at det var viktig å stramme inn pleiepengeordningen for å sette noen rammer.

–Derfor ble det foreslått en tidsbegrenset pleiepengeytelse med nedgang i kompensasjon etter en viss tid. Det likner reglene som gjelder ved egen sykdom, sa Kvam.

Nå må altså regjeringen snu.

En rekke partier på Stortinget varslet tidligere i høst at de også ville reversere regjeringens endringer, som trådte i kraft 1. oktober. Dermed unngikk regjeringen også et sviende nederlag i Stortinget. Ap og SV, som også ønsket å reversere ordningen, kan nå ikke ta noe av æren for at foreldre med syke barn ikke får tøffere økonomiske kår likevel. Reverseringen koster 59 millioner.

Sukkersøtt nederlag

Men KrF måtte selv inngå kompromisser for å skaffe til veie penger til lærernorm og pleiepengeordningen. Partiet ønsket å gjøre dette ved å øke momsen på godteri og brus til 25 prosent fra 15 i dag - noe som ville gitt staten 1,9 mrd kroner mer mellom hendene.

Det gikk ikke Høyre og Frp med på - og løsningen ble økt avgift på sukkervarer og kullsyre for å finansiere KrF-ønskesaker som reversering av kutt i pleiepenge- og dagpengeordningen.

– Vi ser jo at det har vært en hard konkurranse på pris. Vi håper at hele prisutviklingen ikke legges på forbrukerne, men at noe kan tas ut i konkurransen i markedet, sier Frps Helge André Njåstad.

Overfor NTB innrømmer Njåstad at dette noe av det vanskeligste for Frp å svelge i forhandlingene. Avgiftsøkningen gir staten 820 millioner ekstra kroner neste år.

Flere flyktninger

Sammen med Venstre fikk KrF også presset regjeringen til å øke antallet kvoteflyktninger Norge skal ta i mot i 2018. I statsbudsjettet for 2018 legger Stortinget nå opp til å ta imot 2120 kvoteflyktninger. Forslaget fra regjeringen var opprinnelig tusen færre.

10. november i år sa innvandringsminister Sylvi Listhaug at det ikke var aktuelt for Norge å ta imot flere flyktninger.

– Det er mange andre europeiske land som burde gjøre mer før Norge nok en gang skal trå til, skrev hun på Twitter.

For en måned siden var Listhaug enda tydeligere i sin sak:

– Regjeringen og Frp mener det er uaktuelt å ta imot flere flyktninger nå. Norge er blant landene som har tatt imot flest kvoteflyktninger i forhold til innbyggertallet, sa Listhaug den gang.

Dagen etter hun likevel er pålagt å ta imot tusen flere personer, ønsker ikke Sylvi Listhaug å kommentere saken. Til Dagbladet sier statsråden bare at «tidligere kommentarer om saken fortsatt gjelder».

Venstre trekker fram flere lade- og hydrogenstasjoner og forsterket satsing på tog- og kollektivtrafikk som viktige gjennomslag i statsbudsjettet. Blant annet er det satt av 450 millioner kroner til vedlikehold på jernbane. Partiet sikret seg også økning på 500 IKT-studieplasser.

Maskinskattseier

Et av de vanskeligste stridstemaene var den såkalte maskinskatten: Eiendomsskatt på verker og bruk.

Partiene er enig om å fjerne skatte ni løpet av syv år, men store kraftlinjer og nettanlegg skal fortsatt ilegges eiendomsskatt.

1. november presiserte KrFs kommunalpolitiske talsperson Torhild Bransdal at partiet fortsatt var veldig opptatt av å bevare maskinskatten, og i sitt alternative budsjett foreslo KrF nettopp dette.

For å sukre nederlagspillen har partiet fått gjennom en kompensasjonsordning for kommunene som nå taper store inntekter når maskinskatten fases ut. 1,2 milliarder kommer til ordningen til å koste staten.

De fire partiene flytter på rundt fem milliarder kroner sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for neste år.