Baneheia-saken

Dette er de omstridte bevisene

Forvaringsdømte Viggo Kristiansen (41) får saken sin gjenopptatt, etter 19 år. Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker tar blant annet et oppgjør med avhørene av Jan Helge Andersen.

FÅR PRØVE SAKEN: Viggo Kristiansen (41) sitter i fengsel på ubestemt tid - men får nå prøvd saken på nytt. Foto: Eivind Pedersen / Dagbladet
FÅR PRØVE SAKEN: Viggo Kristiansen (41) sitter i fengsel på ubestemt tid - men får nå prøvd saken på nytt. Foto: Eivind Pedersen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det sendte sjokkbølger gjennom norsk offentlighet da Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker torsdag kunngjorde at Viggo Kristiansen (41) - som er dømt i Baneheia-saken fra 2000 - er blitt hørt, på sjette forsøk.

- Selv om det samlet sett foreligger en rekke forhold som taler for at Viggo Kristiansen er skyldig, foreligger det etter flertallets vurdering samlet sett en rimelig mulighet for at han ville ha blitt frifunnet, skriver kommisjonens flertall i rapporten, som er på hele 369 sider.

Kommisjonen på tre jurister og to lekmedlemmer er innbyrdes uenige - tre mot to.

VOLDTATT OG DREPT: Stine Sofie Sørstrønen (t.v.) og Lena Sløgedal Paulsen ble funnet voldtatt og drept i Baneheia i mai 2000. Foto: Privat / NTB
VOLDTATT OG DREPT: Stine Sofie Sørstrønen (t.v.) og Lena Sløgedal Paulsen ble funnet voldtatt og drept i Baneheia i mai 2000. Foto: Privat / NTB Vis mer

Potensielt livstid

Kristiansen ble i 2002 dømt til lovens strengeste straff - 21 års fengsel med 10 års minstetid - for å ha voldtatt og drept Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i tur- og badeområdet Baneheia i Kristiansand.

En slik dom innebærer at straffen kan forlenges så lenge retten mener at den domfelte er farlig for andre. En forvaringsdømt kan altså i prinsippet sitte livet ut i fengsel.

Når kommisjonen kommer til at saken må gjenopptas, på tross av at mye taler for Kristansens skyld i ugjerningene, er årsaken at det i en straffesak må «bevises utover enhver rimelig tvil» at den tiltalte er skyldig.

GJENOPPTAS: Forfatter og kommunikasjonsrådigver Svein Tore Bergestuen om gjennopptakelsen av Baneheia-saken. Vis mer

Dette i motsetning til en sivil sak, der en draps- og voldtektstiltalt kan bli dømt til å betale erstatning til de pårørende bare det «foreligger sannsynlighetsovervekt» eller det er «klart sannsynlig» - som i den omstridte dommen mot fetteren til Birgitte Tengs. Fetteren ble dømt til å betale erstatning til Birgittes foreldre, selv om han ble frikjent i straffesaken.

Utpekt som hovedmann

Kristiansens kamerat Jan Helge Andersen (40) tilsto voldtektene og drapene, og ble dømt til 19 års fengsel. Han slapp ut av soning i 2019 og lever nå under ny identitet. Dommen slår fast at Kristiansen - som hadde en forhistorie med seksuelle overgrep og var den dominerende i kameratforholdet - var hovedmannen bak ugjerningene.

Kristiansen har hele tida hevdet at han er uskyldig dømt, og har forsøkt å få saken gjenopptatt fem ganger tidligere, men blitt avvist hver gang. Når han lykkes på sjette forsøk, skyldes det i hovedsak at kommisjonen nå har en ny oppfatning av to sentrale bevis: Andersens forklaring og det såkalte DNA-beviset.

LEDER: Advokat Siv Hallgren leder gjenopptakelseskommisjonen. Hun er også i mindretallet, som gikk imot gjenopptakelse. Foto: Heiko Junge / NTB
LEDER: Advokat Siv Hallgren leder gjenopptakelseskommisjonen. Hun er også i mindretallet, som gikk imot gjenopptakelse. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

Andersen snakket i avhør så vel seg selv som kameraten inn i saken, men avhørsteknikken blir nå sterkt kritisert.

- Teknikker som ble brukt i avhør av Jan Helge Andersen, er ikke lenger akseptert praksis og skal ikke forekomme, er den knusende konklusjonen fra kommisjonens flertall - bestående av tingrettsdommer Dag Jodaa, revisor Elin Ramleth Østli og forsvarsadvokat Arne Gunnar Aas.

Avhørene ble etter dommen gransket av den islandsk-britiske rettspyskologiprofessoren Gisli Gudjonsson. Han påpekte at etterforskerne presenterte Andersen for politiets tese om han selv kunne være et slags offer i saken, ut fra antakelsen om at Kristiansen var den mest aktive i forbrytelsene.

OVERRASKET: Ordfører i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland (Ap), om gjenopptakelse av Baneheia-saken. Video: Christian Wehus. Reporter: Sondre Rahm Vis mer

Gudjonsson framholder også at Andersen hadde egeninteresse i å snakke Kristiansen inn i saken og minimalisere sin egen rolle. Forklaringene hans «må behandles med skepsis og stor forsiktighet», konkluderer han.

Kjønnshår og sæd

Det ble funnet et kjønnshår og sæd på åstedet. DNA-profilen av kjønnshåret matchet Andersen, men et spansk laboratorium kunne bare konkludere med at det også fantes en profil fra en annen mann i det øvrige materialet, og at over halvparten av den mannlige befolkningen i Norge - deriblant Kristiansen - har en profil som matcher. Det er også høyst uklart hvorvidt DNA-et i det hele tatt stammer fra sædceller.

DNA-bevis var på et tidlig stadium i norsk rettspleie da etterforskningen pågikk for snart 20 år siden. Prøvene er etter dommen blitt analysert en rekke ganger.

ETTERFORSKNING: Politiets krimteknikere etterforsker åstedet i Baneheia i mai 2000. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
ETTERFORSKNING: Politiets krimteknikere etterforsker åstedet i Baneheia i mai 2000. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Den britiske DNA-spesialisten Susan Pope og den norske biologen Ragne Farmen kom begge til at DNA-prøvene ikke ga grunnlag for å kunne brukes som bevis, og at sporene av andre menn - opptil fire - kunne tyde på forurensning av prøvene, for eksempel fra etterforskere på åstedet.

I forbindelse med Kristiansens begjæring om gjenopptakelse i 2010 så imidlertid den daværende kommisjonen bort fra de nye ekspertuttalelsene. Men i 2017 kom Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) - som kvalitetssikrer de sakkyndiges arbeid i straffesaker - til at Pope likevel måtte tillegges vekt.

Den siste sakkyndiguttalelsen stammer fra i fjor, fra den danske rettsgenetikeren Frederik Torp Petersen.

DØMT: Jan Helge Andersen (40) snakket både seg selv og Kristansen inn i saken. Foto: Privat
DØMT: Jan Helge Andersen (40) snakket både seg selv og Kristansen inn i saken. Foto: Privat Vis mer

- I likhet med Farmen og Pope slår Torp Petersen fast at DNA-analysene ikke skulle vært framlagt som bevis i en strafferettssak, skriver Kristiansens advokat Arvid Sjødin i en merknad til kommisjonen.

«Feil» basestasjon

Med Andersens avhør og DNA-analysene vesentlig svekket legger kommisjonens flertall nå mer vekt på det såkalte mobilbeviset.

Tekniske undersøkelser viste at SMS-er til og fra Kristiansens mobil relativt kort tid før voldtektene og drapene gikk via en basestasjon som ligger utenfor Baneheia-områdets dekning. På tross av at forsvarer Sjødin har kalt dette for et «utelukkelsesbevis», valgte Kristiansand byrett slutt ikke å legge avgjørende vekt på mobilbeviset, ettersom de mente at det øvrige bevisbildet talte for skyld.

Sjødin har i ettertid innhentet nye sakkyndiguttalelser som etter hans mening styrker mobilbevisets betydning. Dette er kommisjonens flertall enige i.

INGEN SÅ SYKKEL: Ingen vitner så Kristansens sykkel fastlåst til bommen ved Svarttjønn i det aktuelle tidsrommet, på tross av Andersens forklaring. Foto: Erling Hægeland / Dagbladet
INGEN SÅ SYKKEL: Ingen vitner så Kristansens sykkel fastlåst til bommen ved Svarttjønn i det aktuelle tidsrommet, på tross av Andersens forklaring. Foto: Erling Hægeland / Dagbladet Vis mer

Videre merker flertallet seg at Kristiansens karakteristiske sykkel ikke ble sett av vitner ved bommen ved vannet Svarttjønn nær åstedet, i hele totimersperioden da politiet mener voldtektene og drapene ble begått.

- I en slik situasjon vil også andre forhold som i ulik grad kan tale for at handlingene ble begått av én person, få større vekt, mener flertallet.

- Ikke noe vesentlig nytt

Gjenopptakelseskommisjonens mindretall - leder og advokat Siv Hallgren og overlege Tor Ketil Larsen tillegger de nye DNA-rapportene mindre vekt, og mener de hovedsakelig er «en videreføring og gjentakelse av den uenigheten som har foreligget om forståelsen av DNA-beviset, og gir ikke grunnlag for gjenåpning».

Hallgren og Larsen synes heller ikke at noe vesentlig er endret med tanke på Andersens avhør.

- Det synes å være på det rene at retten har vært klar over svakhetene i Andersens forklaringer, skriver de.

Mindretallet legger til grunn at Andersen «i det store og hele har forklart seg riktig om hendelsesforløpet, men at han også har forklart seg uriktig om deler av hendelsesforløpet for å minimalisere sin egen aktivitet».

Hallgren og Larsen kan heller ikke se at det er framkommet noe vesentlig nytt for øvrig som rokker ved dommen.

- Etter mindretallets vurdering foreligger det ikke noen «særlige forhold» ved etterforskingen, saksbehandlingen, rettsbehandlingen eller øvrige sider av saken som gjør det «tvilsomt» om dommen er riktig, konkluderer de - men ble altså overkjørt av flertallet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer