MASKERT OG BEVÆPNET: Høyreekstreme opprørere tilknyttet blant annet bevegelsen Høyresektoren er svært kontroversielle i Ukraina. Foto: Reuters / NTB scanpix
MASKERT OG BEVÆPNET: Høyreekstreme opprørere tilknyttet blant annet bevegelsen Høyresektoren er svært kontroversielle i Ukraina. Foto: Reuters / NTB scanpixVis mer

Dette er de væpnede høyreekstremistene som splitter Ukraina

Naziterrorister eller nøkkelpersoner?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi følger opptøyene i Ukraina direkte.

For Ukrainas hardt pressede myndigheter er de terrorister og fanatikere. For opposisjonen er høyrenasjonalistene et viktig våpen, men også en potensielt farlig alliert.

Både president Viktor Janukovitsj og hans allierte i Russland hevder opptøyene i landet drives fram av høyreekstreme nazister og fascister.

Men selv om mange av de væpnede demonstrantene som står fremst i kampen mot regimet representerer høyreradikale grupper, understreker eksperter at den moderate opposisjonen har stor støtte i brede lag av befolkningen.

Ukraina-kjenner Taras Kuzio mener nasjonalistenes rolle er «ekstremt overdrevet».

- De er selvsagt til stede, men vi må ikke overdrive deres politiske innflytelse, sier han til NTB.

Forskeren viser til at det store flertallet av demonstrantene ikke er nasjonalister, men vanlige arbeidere, studenter, bønder og universitetsprofessorer.

Dilemma For opposisjonen som helhet er den voldelige taktikken til høyreradikale grupper som Pravij sektor, en løst sammensatt paraplyorganisasjon, et tveegget sverd.

Taktikken kan på den ene siden gi myndighetene en unnskyldning til å knuse demonstrasjonene. Samtidig bidrar den til å holde presset mot regimet oppe.

- Den ukontrollerte radikaliseringen av demonstrasjonene er et problem, sier analytikeren Volodymyr Fesenko til Reuters.

- Faren er at Pravij sektor ikke har noen andre mål enn kamp og sammenstøt. For opposisjonen blir det stadig vanskeligere ikke bare å kontrollere dem, men å holde dem ansvarlig, sier han.

Ingen av de mer moderate opposisjonslederne har villet ta avstand fra høyreradikalerne. Nasjonalistpartiet Svobodas leder Oleh Tjahnibok er dessuten en av de tre opposisjonslederne som har vært involvert i forhandlingene med regimet.

I FELT: Flere av opprørerene anklages for å ha høyreekstreme sympatier. Men eksperter advarer mot å tillegge høyreekstremistene for stor vekt. Foto: Reuters / NTB scanpix
I FELT: Flere av opprørerene anklages for å ha høyreekstreme sympatier. Men eksperter advarer mot å tillegge høyreekstremistene for stor vekt. Foto: Reuters / NTB scanpix Vis mer

Kuzio mener årsaken til at nasjonalistpartiet Svoboda fikk 10 prosent av stemmene ved valget i 2012, var proteststemmer fra misfornøyde velgere. Dette er ikke ulikt utviklingen i andre europeiske land, forklarer han.

- Hvis det ikke var for Janukovitsj, ville ikke de høyreekstreme fått noe støtte, sier Kuzio, som er amanuensis ved Det canadiske instituttet for ukrainske studier.

- Grunnen er at Janukovitsj ikke bare har angrepet demokratiet, men også Ukrainas nasjonale identitet. Han er ikke populær i befolkningen, sier han.

Historiske årsaker Oppslutningen rundt nasjonalistiske krefter skyldes blant annet Ukrainas historie. Den daværende Sovjet-republikken Ukraina led voldsomt under det sovjetiske kommuniststyret i mellomkrigstiden og ble utsatt for tvangskollektivisering og hungersnød.

Det førte til at mange ukrainere, særlig vest i landet, gikk til kamp mot så vel russiske som polske og tyske styrker under annen verdenskrig. Enkelte ganger kjempet ukrainske nasjonalister også sammen med tyske nazi-styrker. En av lederne i det nasjonalistene ser på som en uavhengighetskamp på 1930- og 1940-tallet, var Stepan Bandera fra gruppen UPA.

Høyreekstremister hyller fortsatt Bandera som en helt, blant annet ved å vifte med rød-svarte Bandera-flagg på Uavhengighetsplassen i Kiev.

- Bandera og andre radikale nasjonalister fra 1930- og 1940-tallet er problematiske helter. De er ikke er særlig godt egnet til å forene alle ukrainere rundt seg, sier Serhij Jekeltsjyk fra Victoria-universitetet i British Columbia til AFP.

Han understreker samtidig at bruken av UPA-symboler i dag i større grad er et potent symbol på protest mot Janukovitsj-styret og Russland enn en hyllest til omstridte nasjonalistledere.

(NTB)

LEDER: Dmytro Jarosj er en av lederne for Høyresektoren. Foto: Reuters / NTB scanpix
LEDER: Dmytro Jarosj er en av lederne for Høyresektoren. Foto: Reuters / NTB scanpix Vis mer