URGAMMELT LIV: Denne tortotubus-fossilen funnet på Gotland i Sverige er ifølge professor Martin R. Smith den eldste kjente levningen av de første livsformene som levde på land. Foto: Martin R. Smith / Reuters / NTB Scanpix
URGAMMELT LIV: Denne tortotubus-fossilen funnet på Gotland i Sverige er ifølge professor Martin R. Smith den eldste kjente levningen av de første livsformene som levde på land. Foto: Martin R. Smith / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Dette er det eldste funnet av en skapning på land noensinne

Levde for 440 millioner år siden, og var en forutsetning for at planter, dyr og mennesker kunne etablere seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Skapningen på bildene i denne artikkelen er det tidligste kjente eksemplet på en organisme som lever på land. Den bidro også til å legge grunnlaget for utviklingen av det seinere plante- og dyrelivet på jorda. Det er konklusjonen fra et britisk forskerteam ved Cambridge-universitetet, ifølge en pressemelding.

Forskningen presenteres i marsnummeret av Botanical Journal of the Linnean Society. Det er Forskning.no som først omtaler saken i Norge.

Fra før er forskerne enige om at livet må ha tatt steget fra havet og opp på landjorda en gang mellom 500 og 450 millioner år siden, under paleozoikum eller jordas oldtid. Men få fossiler fra perioden gjør det vanskelig å fastslå med sikkerhet akkurat når, eller hvilke livsformer.

Mose og lav Bildene er forstørret mange ganger; i virkeligheten er de 440 millioner gamle fossilene kortere enn et menneskehår er bredt. De ble funnet på Hebridene i Skottland, på Gotland i Sverige og i Albany i den amerikanske delstaten New York, og forskningsleder Martin R. Smith og teamet hans mener at de nå fullt ut har forstått organismens livssyklus og rolle.

Organismen kalles tortotubus og er en tidlig type sopp. Den hadde evnen til å lagre og frakte næringsstoffer gjennom forråtningsprosess. Hvorvidt soppen var den første livsformen på landjorda, er tvilsomt, men ingen tidligere kandidater er funnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- På tida da denne organismen eksisterte, var livet på jorda nesten utelukkende begrenset til havet. Ingenting mer avansert enn enkle mose- og lavliknende planter hadde utviklet seg på land. Før det kunne finnes blomstrende planter og trær, og dyr som var avhengige av dem, måtte prosessen med forråtning og dannelse av jordsmonn etableres, sier Smith.

Nitrogenkretsløpet - der sopp bidrar til å bryte ned døde organismer og berike jorda med næring - er en forutsetning for liv på land, og tortotubus bidro til å sette det hele i gang. Dermed kunne etter hvert planter, dyr - og mennesker - befolke landjorda.

Kolonisering Den britiske forskeren har funnet at tortotubus har en trådliknende struktur. I likhet med noen nålevende sopper sender hovedlegemet (mycelet) ut primære og sekundære forgreininger som fester seg tilbake på hovedlegemet og etter hvert lukker det inne.

Denne strukturen gjorde soppen i stand til å spre seg utover og kolonisere overflater. I nålevende sopper forbindes en slik struktur med forråtning, og gjør soppen i stand til å flytte næringsstoffer dit den trenger det.

FRA SVERIGE: Dette tortotubus-mycelet (-hovedlegemet), innkapslet av sine egne sekundære tråder, er blant funnene gjort på den svenske øya Gotland. Foto: Martin R. Smith / Reuters / NTB Scanpix
FRA SVERIGE: Dette tortotubus-mycelet (-hovedlegemet), innkapslet av sine egne sekundære tråder, er blant funnene gjort på den svenske øya Gotland. Foto: Martin R. Smith / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Tidlige planter hadde ikke røtter og kunne ikke nå ned i jorda som sopp. Tortobubus bidro dermed til å stabilisere jordlagene. Slik la soppen grunnlaget for at planter kunne slå rot.

Alger og bakterier Et stort spørsmål er hva slags livsformer tortotubus bidro til å forråtne. Ifølge Smith fantes det sannsynligvis alger og bakterier på land på denne tida, men disse organismene blir sjelden funnet som fossiler.

Sopper som dannet fruktlegemer, er ennå ikke funnet fra paleozoikum, men tortobubus' vekstmønster likner påfallende mye på slike, mener Smith.

- Fossilen gir oss et hint om at fruktlegemedannende sopper kan ha kolonisert landjorda før de første dyra forlot havet. Den fyller et viktig tomrom i evolusjonen på land, sier han.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram