Dette er det nærmeste vi kommer et Luther King-øyeblikk i Norge

Eksperter trekker fram Stoltenberg etter 22. juli.

SATTE ORD PÅ DET UFATTELIGE: Retorikkprofessor Jens Kjeldsen trekker fram denne talen fra Jens Stoltenberg - i Oslo domkirke 24. juli 2011. 
Foto: Nina Hansen
SATTE ORD PÅ DET UFATTELIGE: Retorikkprofessor Jens Kjeldsen trekker fram denne talen fra Jens Stoltenberg - i Oslo domkirke 24. juli 2011. Foto: Nina HansenVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet:) I dag, 28. august, er det 50 år siden den amerikanske borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King jr holdt sin berømte «I have a dream»-tale i Washington.

Vi utfordret to norske retorikk-eksperter, mindre enn to uker før stortingsvalget:

Finnes det noen taler i Norges politiske historie, som kan sammenlikne seg med da Luther King - fra Lincoln Memorial-trappa i den amerikanske hovedstaden - drømte om frihet og likhet på tvers av raseskillene?

- Stoltenbergs tale i domkirka etter 22. juli er kanskje den som skiller seg ut blant norske taler, sier professor i retorikk ved Universitetet i Bergen, Jens E. Kjeldsen.

- Den var tett knyttet opp til det traumatiske som hadde skjedd. Det var en viktig begivenhet i norgeshistorien, men talen tar for seg noe mer enn den konkrete situasjonen. Og det er noe av det samme som var tilfellet med Martin Luther Kings tale - uten sammenlikning for øvrig, sier Kjeldsen.

- Det er når mye står på spill at talen blir viktig. Og etter 22. juli var det krisetid for det norske folk. De ordene Stoltenberg sa allerede på kvelden 22. juli - «Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet» - er blitt stående, mener kommunikasjonsekspert Sigurd Grytten.

Trekker fram Tranmæl
Grytten - som har vært stortingsrepresentant for Ap, men nå er partner i kommunikasjonsbyrået Zynk - trekker også fram den gamle Ap-kjempen Martin Tranmæl som en stor retoriker:

- Tranmæls tale i 1912, hvor han brukte begrepet «å putte dynamitt i borehullene», et budskap rettet til streikebryterne, understreket hvordan Ap den gangen sto og vippet mellom det revolusjonære og det sosialdemokratiske. Dynamitt-utspillet var ganske radikalt, og det er blitt en berømt tale, sier Grytten.

- Tranmæl var kjent som en vulkan, en eruptiv taler. Kolossal og voldsom, utdyper Jens Kjeldsen.

Gerhardsen på Kråkerøy
Begge kommer også inn på Einar Gerhardsen «Kråkerøy-tale» fra 1948, hvor den mangeårige Ap-statsministeren tok et kraftig oppgjør med kommunismen.

- Han var jo ikke kjent for stor talekunst. Da han holdt den talen, hørtes han ut som en hyggelig, gammel bestefar, men talen fikk stor betydning. En av konsekvensene ble jo at kommunister ble forfulgt. Men det er utrolig langt fra den talen til Martin Luther King, sier Kjeldsen.

Fra Høyre trekker Kjeldsen fram Carl J. Hambro som en stor talekunstner, mens Grytten viser til en som i høyeste grad er aktiv i dag:

- Det Fabian Stang gjorde i moskeen i Oslo etter 22. juli, var nydelig. Han viste til at terroristen var hvit, og kom fra hans del av byen - uten at Stang selv ble beskyldt for å støtte terrorisme av den grunn. Det er ikke mange ordførere i Europa som klarer å se minoritetsbefolkningen så umiddelbart som han gjorde med det grepet, sier Grytten.

- For meg er Stang Høyres beste taler.

- En trussel mot demokratiet
Grytten mener samtidig at det subjektive får indre og minre plass i demokratiet - og at det gjenspeiler seg i at det går lengre mellom hver minnerike tale.

 

- Embetsverkets innflytelse har gjort noe med politikken. Det subjektive er viktig i en god tale, men det er forsvunnet noe. I et demokrati skal det subjektive være overordnet det objektive, men det er samfunnet på vei bort fra, og det er en trussel mot demokratiet, hevder Grytten.

- Denne dimensjonen har fortsatt amerikanerne et sterkere grep om enn det vi har i Nord-Europa.

Alt stemte for King
Det er flere grunner til at Norge ikke har noen taler i «I have a dream»-klassen, ifølge Jens Kjeldsen:

- For det første har ikke Norge hatt noen like dyktige talere etter at radio og fjernsyn kom på banen, som det Luther King var. For det andre handler den talen om en utrolig viktig sak, som går langt tilbake i tid. Den berørte mange mennesker emosjonelt. Skal en tale bli husket som en av de største, må den komme fra den rette personen med den rette karakteren, med de rette retoriske evnenene til rett tidspunkt. Alt det der stemte for Luther King, sier retorikkprofessoren.