19. mai 2000: Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) badet i Baneheia i Kristiansand. To vitner, de siste som så jentene i live, fortalte siden at de dro fra stedet en gang mellom 18.45-18.50.
Etter en stor leteaksjon ble det to dager seinere funnet en bylt blodig tøy, og snart kom meldingen om likfunnet, rundt 40 meter unna stedet der klærne var funnet. Domstolene har i ettertid slått fast at de to jentene hadde blitt lokket med til et avsidesliggende sted der de ble voldtatt og drept.
Baneheia-saken rystet Norge og ble en mangeårig kamp for gjenopptakelse for en av de dømte: Viggo Kristiansen.
Sammen med Jan Helge Andersen ble Kristiansen dømt i saken. Politiet fant DNA på åstedet fra Andersen, som tilsto og har i dag sonet sin dom.
Andersen hevdet at Kristiansen hadde vært med på de grusomme handlingene. Sistnevnte ble dømt til 21 års forvaring med ti års minstetid og sitter fortsatt i fengsel.
Ny vurdering av DNA
Onsdag ble det klart at Gjenopptakelseskommisjonen, som tidligere har avvist Kristiansens tidligere forsøk på gjenopptakelse av saken, ønsker en ny vurdering av DNA-beviset i saken.
I en pressemelding informerer kommisjonen at de ønsker å hente inn en uavhengig, sakkyndig vurdering av den sakkyndige erklæringen som ble framlagt under rettsforhandlingene og som ligger til grunn for dommen mot Kristiansen.
- Kommisjonen foreslår å oppnevne en rettsgenetiker ved Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i København som sakkyndig. Kommisjonen tar sikte på at oppnevningen kan skje i første halvdel av februar, og at det kan foreligge en sakkyndig rapport i løpet av april, heter det i pressemeldingen.
Kristiansen, som hele tiden har hevdet sin uskyld, har hele seks ganger begjært ny behandling av saken.
- Jeg kan gjerne sitte 25 eller 30 år - ingen får meg til å tilstå noe jeg ikke har gjort. Hvis jeg hadde gjort dette, så ville jeg tilstått på flekken. Jeg kan ikke tilstå bare for å få en lett vei ut av fengselet, sa Kristiansen til Dagbladet i 2008.
DNA-beviset
Arvid Sjødin, Kristiansens forsvarer, har tidligere pekt ut to hovedfunn som han mener er bevis på sin klients uskyld. Det ene er DNA-funn som ble gjort på åstedet.
- Han ble uriktig dømt på bakgrunn av at man hevdet den gang at man kunne påvise to menn på åstedet. Siden Jan Helge hadde sagt at det var de to, stemte det med øvrige bevis som byretten, og seinere lagmannsretten, la til grunn. Men ved nærmere øyesyn viser det seg at dette ikke er DNA. Det er for små partikler til at man kan identifisere noen, sier Sjødin, som også bemerker at materialet kan være forurenset.
Dette beviset dreier seg om hudceller, ifølge advokaten.
DNA-beviset som politiet under etterforskningen i 2000 beskrev som et sikkert bevis på Viggo Kristiansens skyld, viste seg seinere å være et enslig fragment som de fleste nordmenn er utstyrt med.
- Materialet stemmer med 54,6 prosent av Norges mannlige befolkning, sier Sjødin.
Altså kan det kobles til Kristiansens profil, men også rundt halvparten av alle menn i Norge.
- Man kan ikke identifisere en person med materialet. Dette har rettssakkyndige fra England og Norge vært enige om; det går ikke an å legge til grunn dette DNA-beviset. Så har man også hatt to gjennomkjøringer i Sverige på samme materiale, hvor det ikke har blitt funnet noe som kan identifisere Viggo Kristiansen, sier Sjødin.
- Overraskende
Forsvarer Sjødin kaller nye undersøkelser av DNA-beviset for bortkastet tid, men understreker at de ikke setter seg imot det.
- Det er veldig overraskende at kommisjonen nå velger å sette i gang og bruke ressurser på dette punktet. Men det viser at kommisjonen ikke kan fatte en avgjørelse uten at det går til vår fordel. Som saken står i dag, skulle Viggo vært ute. Dette viser at kommisjonen ikke kan fatte noen avgjørelse ut fra nåværende materiale.
Forsvareren har i 10-tiden onsdag fortsatt ikke snakket med sin klient om den siste utviklingen i saken, da han på denne tida er på jobb i fengselet.
- Jeg er overbevist om at han ser positivt på dette.
Avviser at han var alene om Baneheia-drapene
Rotet bort DNA-prøver
Ifølge Siv Hallgren, leder i Gjenopptakelseskommisjonen, er kommisjonen hovedsakelig opptatt av undersøkelsene som ble gjort i Spania etter drapene og igjen i 2010.
- Vi ser at det er viktig å undersøke dette grundig. Det er nok Sjødin også enig i, sier hun til advokat Sjødins kommentarer.
Den såkalte LCN-teknikken (Low Copy Number) ble i 2000 brukt i jakten på DNA-spor i Baneheia. Metoden ble oppfunnet i 1999 og var helt på forsøksstadiet da det spanske laboratoriet i Santiago de Compostela lyktes i å finne ørsmå DNA-rester på de norske prøvene.
Trass i at det bare ble funnet fragmenter av DNA-spor som passet på både Viggo Kristiansen og 54 prosent av den mannlige norske befolkning, ble materialet brukt for å bekrefte forklaringen fra Kristiansens medtiltalte.
Sommeren 2009 ble det kjent at politiet allerede i 2002 destruerte sakens beviser. Men laboratoriet i Spania oppbevarte fortsatt fire prøver som ble analysert i 2000, skrev Dagbladet i november 2009. Da ble det kjent at DNA-bevisene skulle analyseres på nytt ved laboratoriet i Spania.
Også denne gangen ble den samme DNA-markøren, som over halvparten av alle norske menn har, funnet, ifølge VG.
I mai 2010 kom det fram at Rettsmedisinsk institutt fant 199 reagensrør med DNA-ekstrakter fra saken i en fryseboks, etter å tidligere ha hevdet at alle spor fra saken var destruert. Dette fikk Høyre til å rase, og partiet krevde full gransking av Rettsmedisinsk institutt.
- Vurderes på nytt
Kristiansen har siden november 2017 ventet på at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker skal behandle hans sjette søknad. Behandlingen startet mot slutten av 2019.
- Dette er en av hovedanførslene fra domfeltes side. Vi ønsker å se på dette på nytt. Vi ønsker mer sakkyndighet inn, som skal hjelpe til med å vurdere bevisene, sier Siv Hallgren ved kommisjonen.
- Kristiansen har en rekke ganger bedt og gjenopptakelse. Hvorfor vil dere undersøke DNA-beviset nå?
- Vi skal ikke se på hva som har blitt gjort før oss. Saken skal vurderes på nytt, svarer hun.
Forsvarer Sjødin mener også det er oppsiktsvekkende at kommisjonen velger å undersøke DNA-beviset på nytt, men ikke mobiltelefonbeviset.
Mobilbeviset
Kristiansen har hevdet at han var hjemme da drapene skjedde. I 2016 ble rapporten om mobilbeviset utarbeidet av sivilingeniør Halvard Sivertsen, som hadde 37 års erfaring fra Telenor. Hans konklusjon var at Viggo Kristiansen har alibi for tidspunktet drapene skjedde.
Det var registrert aktivitet på mobiltelefonen til Kristiansen koblet opp mot masta Eg A som dekket boligen hans da drapene skjedde mellom klokka 19.15 og 19.45. Kristiansen bodde på Eg i nærheten av Baneheia.
Ifølge Sjødin viser telefonen at Kristiansen ikke kan ha vært på åstedet da drapene ble begått, fordi den da ville ha slått inn på én av seks basestasjoner som dekket området.
- Jeg fatter ikke at verken statsadvokaten og kommisjonen kan protestere på mobilbeviset, sier Sjødin, som mener de heller burde gått til sakkyndige for å sjekke at dette materialet er korrekt.
- Hvorfor ser dere ikke på mobilbeviset på nytt?
- Foreløpig er det ikke bestemt at vi skal gjøre det, svarer Hallgren, leder for Gjenopptakelseskommisjonen.
Stine Sofies Stiftelse ble opprettet av Stine Sofies mor, Ada Sofie Austegård, etter drapene. Dagbladet har vært i kontakt med Austegård. Hun ønsker ikke å kommentere saken.
