I RETTEN I SJUENDE ETASJE: Politiadvokat Steinar Hermansen, psykiaterne Steinar Hauge og Pål Abrahamsen, og advokat Arne Seland. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
I RETTEN I SJUENDE ETASJE: Politiadvokat Steinar Hermansen, psykiaterne Steinar Hauge og Pål Abrahamsen, og advokat Arne Seland. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

- Dette er en Breivik-sak i miniatyr

Politiet vil ha mann som kledde seg naken i retten, hører fuglesang i hodet og har forestillinger om kannibaler dømt som tilregnelig. Fem etasjer under stemples Breivik som gal.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det er ikke bare i terrorsaken én tiltalt kan få flere ulike diagnoser av ulike psykiatere og fagfolk, hvor de sakkyndige må levere tilleggserklæringer og Den rettsmedisinske kommisjon til slutt tar psykiaternes arbeid «til etterretning».

Mandag denne uka startet rettssaken mot en tyveritiltalt mann, i en liten sal i sjuende etasje i Oslo tingrett. De som har behandlet ham hos Distriktspsykiatrisk senter (DPS), i fengslet og politiets lege mener han lider av paranoid schizofreni, samme diagnose som Torgeir Husby og Synne Sørheim har satt på Anders Behring Breivik.

Men de to oppnevnte sakkyndige psykiaterne Pål Abrahamsen og Steinar M. Hauge er ikke enige med mannens behandlere. De mener han lider av en rusrelatert lidelse. Den konklusjonen kom de fram til uten at de hadde møtt mannen.

- Dette er en Breivik-sak i miniatyr, sett i et rettspsykiatrisk perspektiv, sier Arne Seland, mannens advokat, til Dagbladet.

Politiadvokat Stian Hermansen la i dag ned påstand om at mannen må dømmes til sju måneders fengsel. Han mener mannen er tilregnelig. 

Fjerndiagnose Mannen har ikke ønsket å møte i retten og heller ikke møtt opp til avtalene han hadde med psykiaterne. Saken skulle egentlig opp i vinter. Mannen ønsket da ikke å møte og ble satt i varetekt. Samtidig satte tingrettsdommer Arne Lyng, som nå er en av dommerne i nettopp terrorsaken, ned foten og ba psykiaterne om en ny vurdering av mannen, da behandlernes konklusjoner ble kjent.

Den rettsmedisinske kommisjon har også vært involvert i denne saken. De har blant annet gjort seg bemerket i terrorsaken da de tok Agnar Aspaas og Terje Tørrissens erklæring om Breivik «til etterretning». Det viste seg at «til etterretning» betyr noe annet i kommisjonens språkdrakt enn befolkningen ellers.

«Til etterretning» Også Abrahamsen og Hauges erklæring om den tyveritiltalte mannen ble til slutt tatt "til etterretning". Det skjedde etter at de hadde levere én tilleggserklæring, et brev til retten og så én tilleggserklæring til. Abrahamsen og Hauge mener fortsatt at mannen ikke har vært psykotisk etter kravene i straffelovens § 44. De mener mannen har en rusrelatert lidelse, fordi symptomene hans virket å være svingende.

Etter den første tilleggserklæringen uttalte kommisjonen seg slik:

- Kommisjonen kan ikke tiltre de sakkyndiges konklusjon. Det er fortsatt tvil om at observanden kan ha en tilstand som omhandles av straffeloven § 44

Brevet er undertegnet av Karl Heinrik Melle, som er leder av psykiatrisk gruppe, som i forrige uke vitnet i terrorsaken.

- Observanden kan ha en varig psykotisk tilstand, skrev Melle.

Kommisjonen viser til at mannens tilstand har blitt forbedret i periodene der han har tatt antipsykotiske medisiner. De foreslår også at mannen kan legges inn til tvangsobservasjon, slik Breivik til slutt ble.

Kledde av seg Rettssaken de siste dagene har foregått uten tiltalte til stede. Da han skulle forklare seg i retten mandag, begynte han å kle av seg før han til slutt stod igjen naken.

Mannen har tidligere forklart sine behandlere at han har opplevd at deler av livet hans er blitt filmet og at dette er blitt vist på TV-nyhetene. Ifølge DPS har han desorganisert tale, taleflom og vrangforestillinger. Mannen ble erklært utilregnelig i 2003 og fikk da diagnosen paranoid schizofren. En politilege kom til samme konklusjon i 2009.

De to psykiaterne fikk ikke gjennomført samtaler med mannen, på tross av flere forsøk. Mannen hevdet blant annet at han ikke fikk det til, fordi han hadde problemer med å ta offentlig transport.

Fuglesang Mannen har tidligere forklart at han tidvis hører fuglesang i sitt eget hode. Han har også forklart at han har forestillinger om kannibaler. Han har fortalt en behandler at han har det best i periodene der han tar psykosemedikamenter regelmessig og får være for seg selv.

- Etter at han startet behandlingen hos DPS denne gangen har han ikke begått noen kriminelle handlinger, sier advokat Seland.

Seland er for øvrig også bistandsadvokat i terrorsaken. I motsetning til terrorsaken, har den tiltalte mannen ikke noe ønske om å bli dømt som tilregnelig.

Den erfarne advokaten mener uenigheten mellom de sakkyndige og alle som har behandlet mannen er oppsiktsvekkende.

- Det er merkelig at de kan komme til så ulike diagnoser, sier Seland.

- Vanskelige situasjoner Rettspsykiater Pål Abrahamsen er enig i at saken har enkelte paralleller til terrorsaken. 

- Ja, det viser noen av problemstillingene i rettspsykiatrien. Vi kan havne i vanskelige situasjoner hvor det faktisk ikke er enkelt å komme med entydige konklusjoner og det slår seg ut både i denne saken og i terrorsaken. Det kommer jo an på hva en legger til grunn og hva en legger mest vekt på. Det er jo en konklusjon man kan trekke av Breivik-saken. 

Han mener de har stilt riktig diagnose i denne saken.

- Det var ikke noe annet å falle ned på. Det er den rimelige konklusjonen i denne saken, sier Abrahamsen til Dagbladet.

- Jeg mener vi har gjort vurderinger på samme måte som behandlerne. Men de har naturlig nok ikke satt noen rettspsykiatrisk diagnose, de er ikke blitt bedt om å vurdere om han er tilregnelig etter straffeloven. Det er ikke det samme som en vurdering og en diagnose i den kliniske hverdag

- Har de ikke konkludert tydelig med paranoid schizofreni?

- Schizofreni er ikke noe rettsbegrep. Journalen hans viser også at avdelingen heller ikke har satt diagnosen psykose etter 2009, altså  tiden for de påklagede handlingene.

I RETTEN I ANDRE ETASJE: Karl Heinrik Melle er her fotografert da han vitnet i terrorsaken. Han vitnet også i saken mot den innbruddstiltalte mannen. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
I RETTEN I ANDRE ETASJE: Karl Heinrik Melle er her fotografert da han vitnet i terrorsaken. Han vitnet også i saken mot den innbruddstiltalte mannen. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

- Hva tenker dere om merknadene fra kommisjonen?

- De sier de er usikre på om det likevel ligger en psykose under, slik at de ikke synes de kunne drøfte rusinntaket og dets konsekvenser isolert.

- Ikke lett å få tak i Abrahamsen sier de helst skulle ha snakket med mannen før de skrev rapportene.

- Han var ikke lett å få tak i. Noen ønsker ikke å samarbeide med oss. Det gjør selvsagt vår jobb vanskeligere og resultatene mer usikre.

-  Har dere vurdert en innleggelse?

- Nei. Innleggelse i denne sammenheng brukes veldig sjelden, vi mener at det er for lite tvil om diagnosen til å kunne bruke noe så inngripende som innleggelse.

- Hva tenker dere om at han har respondert godt på psykosemedisin?

- Virkninger av medisiner gir ikke noen automatisk rettspsykiatrisk diagnose. 

- Åpenbart psykotisk Advokat Seland tok opp nettopp medisineringen i sin prosedyre i retten i dag.

- Behandlerne hans sier han er blitt bedre etter at han begynte å få depotsprøyter i kontrollerte former fra mai 2011. De ville aldri gitt ham antipsykotiske midler hvis han ikke var psykotisk, sa han i retten.

Seland argumenterte i retten for at mannen åpenbart er psykotisk.

- Karl Heinrik Melle sa i retten at det var lite sannsynlig at det var en ruslidelse, hvis en person har vært rusfri i tre-fire uker og fortsatt har psykotiske symptomer. Fengselspsykologen har, til forskjell fra de sakkyndige, hatt muligheten til å observere ham og snakke med ham i fem-seks uker, i en periode hvor han har vært rusfri og sittet på en streng avdeling. Hun konkluderer med at han er psykotisk, sa Seland.

Tvil? Tvil er et sentralt ord i Breivik-saken. Normale straffesaksregler tilsier at hvis det er tvil om en person er tilregnelig, skal tvilen komme tiltalte til gode, og vedkommende skal straffes som utilregnelig.

- Tvilen må komme tiltalte til gode her. Jeg forstår ikke at vi skal komme dit at det bare er en teoretisk tvil, sa Seland i retten.

Politiadvokat Stian Hermansen sa derimot i sin prosedyre at det bare er en slik teoretisk tvil. Aktor, politadvokat Stian Hermansen, er enig i at sakens rettspsykiatriske sider har likhetstrekk med Breivik-saken.

- Tror du folk kan reagere på at det tas ut påstand om straff mot denne mannen, men ikke Breivik?

- Det er klart at det kan fremstå rart, satt opp mot hverandre. Dette er vanskelig spørsmål og det er derfor vi har sakkyndige til å vurdere dem. I jussen er det et skille mellom rusutløste psykoser og andre. Det er spørsmålet her og slik sett er saken annerledes enn Breivik-saken. Det er en rimelig tvil som skal komme tiltalte til verden. Men vi må holde oss i virkelighetens verden. Det kan ikke være slik at vi kan være i tvil om alt. Teoretisk og oppkonstruert tvil skal ikke tas hensyn til. Hvis det er tvil i denne saken, mener jeg den er av denne typen, sier Hermansen til Dagbladet.

ADVOKAT: - Det er grunn til å stille spørsmål ved rettspsykiatrien, både Breivik-saken og denne, sa Seland i retten. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
ADVOKAT: - Det er grunn til å stille spørsmål ved rettspsykiatrien, både Breivik-saken og denne, sa Seland i retten. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer