RENTE: - Tiden for å binde renten er kommet. Det er småpenger å betale for en forsikring som vil kunne være meget nyttig enten man er kommune eller boligeier., sier kredittanalytiker Pål Ringholm, Swedbank, Foto: Anders Horntvedt / Finansavisen
RENTE: - Tiden for å binde renten er kommet. Det er småpenger å betale for en forsikring som vil kunne være meget nyttig enten man er kommune eller boligeier., sier kredittanalytiker Pål Ringholm, Swedbank, Foto: Anders Horntvedt / FinansavisenVis mer

- Dette er en fest hvor man får betalt for å drikke

Rentene har ikke vært lavere på 5 000 år. Kan det være tid for å binde den nå?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Finansavisen /
Ole Asbjørn Ness): Pål Ringholm, kredittanalytiker i Swedbank, en mann som enkelt sagt er meget godt betalt fordi han er mye flinkere enn aper til å kaste dartpil på avisenes obligasjonssider, innrømmer en feil.

- At tyske stat skulle gi en avkastning på 12,5 prosent i fjor, den så jeg ikke komme.

Statsobligasjoner var høyt priset ved årets inngang. Det ga lave renter. Men så steg de enda mer, noe som ga enda lavere renter.

Helt ekstraordinært lave renter, faktisk. Det gir tid for de virkelig lange linjene.

- Rentene har ikke vært levere på 5.000 år, sier kredittanalytiker i Swedbank, Pål Ringholm, og legger frem en graf med renter tilbake til Hammurabis tid i Babylon.

I hans lov var den maksimale renten på såkorn 30 prosent årlig, mens renten på sølv var 20 prosent. Renter er eldre enn penger.

Og loven om en pris fungerer, langsomt: Etter noen tusen år hadde luringene som lånte sølv og kjøpte såkorn til utlån, sørget for at den maksimale renten for både sølv og såkorn ble 20 prosent.

Nå er rentene negative. Oversatt til Hamurabis tid får han som låner ut 100 skjepper med korn, 99 skjepper tilbake, i beste fall.

Hva i all verden er det som skjer?

Litt om rentedannelser Leser man avisene overfladisk, kan må et inntrykk av at det er sentralbankene som styrer rentene. 26 år etter kommunismens falitt, er altså rentene styrt av sentralbankene som i sin uendelige visdom setter renten. Feil.

Like lite som man i Sovjetunionen evnet å sette riktig pris på noe som helst, uten et marked, evner man det i rentemarkedet.

Istedenfor å tenke at sentralbankene bestemmer rentene, kan man tenke seg at de løper etter, og forsøker, etter fattig evne, å gjøre tilpasninger som smører de lokale økonomiene så godt som mulig: Mer olje, billigere for bankene å låne over natten, hvis det knirker, og mindre olje, dyrere for bankene å låne over natten, hvis oljen drypper i strie strømme.

I teorien er den globale renten den renten som gjør sparing=investering (og her mener vi realrente, dvs. rente justert for prisstigning).

Flott teori. Problemet er bare at ingen aner hva den globale realrentene er. Du finner den ikke på Bloomberg, for å si det slik. Den er et konsept, et begrep, ikke en observerbar størrelse. Men den gjør seg i høyeste grad gjeldende. Justert for risiko og inflasjon, kan ikke et lands verdipapirer ligge for langt unna denne. Dermed er ikke norske renter veldig norske, men styrt av utenlandske kapitalbevegelser.

Hvis norske renter er høyere enn tilsvarende utenlandske papirer så må enten kronekursen styrke seg, eller rentene falle, som følge av all den utenlandske kapitalen som strømmer til.

To kloke hoder i Norges Bank regnet seg i 2010 frem til at det «normale» norske rentenivået var 4,5 til 5 prosent, men dette kunne være fallende.

Det er den utviklingen man lenge har kunnet bevitne i de internasjonale kapitalmarkedene. Med unntak for kriser, når likviditeten tørker inn og rentene går i taket, har retningen vært gitt: Nedover!

I sakkyndig notat for Høysterett fra i høst beskriver de tre økonomiprofessorene Steinar Holden, Thore Johnsen og Espen R. Moen utviklingen. Først siterer de en studie fra Det internasjonale pengefondet fra i fjor. Der konkluderes det med at realrenten i hovedsak blir bestemt av globale forhold, og de estimerer at den globale realrenten har falt noe under der den lå for ti år siden, det vil si under 2 prosent (pluss inflasjon, risiko og tid, så kommer man frem til de nominelle rentene som observeres).

Tre faktorer forklarer fallet
- For det første sparer befolkningen i fremvoksende økonomier som gale.
- For det andre har risikoviljen falt, og dermed blir obligasjoner foretrukket, da får man i hvert fall tilbake hovedstolen.
- For det tredje har lavkonjunkturen og svært lave styringsrenter bidratt.

De tre professorene siterer også en studie fra OECD tidlig i 2014 hvor anslag for den økonomiske utviklingen helt frem til 2060 blir presentert.

OECD trodde den gang at de lange realrentene ville stige med 1,5 prosentpoeng de neste fire, fem årene. Konjunkturene skulle stabiliseres, og sentralbankenes styringsrente skulle normaliseres. Deretter ville høye sparerater i Kina og andre land med eldrebølge kutte rentene frem til 2030, mens etter 2030 ville rentene stige som følge av at pensjonistene bruker av pengene sine, og færre sparer.

For sammenlignbare land som Norge anslår de fremtidige realrenter til å ligge mellom 1,8 prosent - 3,1 prosent frem til 2020, og for 2020-2030 i intervallet 2,3 - 3,2 prosent.

Lave renter, lave renter og lave renter.

Vi kan høre ekkoet der vi sitter på Aker Brygge. Blant stålet og glasset og fjorden hører vi gjenklangen fra de internasjonale kapitalmarkedene. New York, London og Tokyo. Børsene befinner seg på rekordnivåer. På oljesensitive Oslo Børs har oljeprisen lagt en demper på festen, men ute i verden heller verdens sentralbanksjefer mer punsj i bollen hver gang det holder på å bli tomt.

Forklaringen på oppgangen er enkel, skal vi tro Ringholm.

- Når du deler på et tall som nesten er null, hva får du da, nesten roper den entusiastiske nordlendingen, og han besvarer spørsmålet selv: - Et veldig stort tall!

Dermed er boligpriser, aksjeprising og obligasjonsverdier forklart. Bare du diskonterer ned en kontantstrøm med en tilstrekkelig lav rentefot, blir den høy. Har du en evigvarende kontantstrøm på 10.000 kroner i året, og rentenivået anslåes til å være en promille, er nåverdien av usle 10.000 kroner 10 millioner kroner (10.000/0,001).

- Verdien går til himmels, sier Ringholm. Halleluja. Fest. Justert for inflasjon er det gratis å låne penger. Jappe-tiden er oppstått fra de døde: Negative realrenter er her igjen.

Dette er ikke en fest med masse drikkebonger, dette er en fest hvor man får betalt for å drikke.

Og det er en fest som mange økonomer tror vil vare lenge. De mest optimistiske tror at rentene vil ligge lavt i flere tiår. Lav vekst og eldrebølgen er forklaringen.

- Det er en rørende enighet, sier Ringholm, og med aldri så liten malise legger han til: — Det er alltid slik mot slutten av en sykel.

For vel tror Ringholm at den neste rentebevegelsen blir nedover, og vel tror han dagens lave styringsrente trolig vil vare to år til, men at dette er den nye normalen har han ingen tro på.

- Blir renten lav i ti år?

- Det har jeg ingen tro på. Det skjer ikke. Se her, nesten roper Pål Ringholm.

I hånden holder han beviset. The smoking gun. Tre tall. De spanske, italienske og amerikanske rentene på ett-årige statsobligasjoner. De spanske og italienske rentene er lavere enn de amerikanske.

- Hvem ved sine fulle fem vil heller låne penger til spanjoler og italienere enn til amerikanere, og få lavere betalt?

- Nettopp. Rentene er manipulerte! Den europeiske sentralbanken er i gang med sine støttekjøp, det gir bisarre utslag som dette.

Hva betyr det?

Pengene har hopet seg opp hos bankene. Lave renter er en måte å stimulere økonomien. Det er tøffere å være rentenist. Skal du få avkastning, må du bevege deg vekk fra rentemarkedet.

Ulempen: - Folk er fortsatt redde. Aksjemarkedet går til himmels, ikke fordi man forventer høy fremtidig inntjening, men fordi nevneren i diskonteringssatsen er lav.

Dermed deler Ringholm grovt sett dagens investorer inn i to grupper. Den ene gruppen er fortsatt skjelven, de ønsker å beskytte verdiene så mye som mulig. De putter pengene sine i obligasjoner. En da får de i hvert fall hovedstolen tilbake, nominelt. De andre vil ha avkastning og går i aksjemarkedet eller eiendomsmarkedet. Hvor verdsettelsene går til himmels takket være de lave rentene.

Hvor lenge vil moroa vare? To år til, tror Ringholm. Men hva med de som tror på lave renter i ett tiår til?

- Det har jeg ingen tro på, sier Ringholm. I løpet av 5.000 år har som sagt aldri rentene vært lavere.

På bakgrunn av det trekker Ringholm to konklusjoner:
- Den første: - Utfallsrommet er skjevt. Rentene kan ikke gå veldig mye lavere. Men de kan gå veldig mye høyere. Dette gjelder selv om jeg tror at den neste bevegelsen blir nedover, sier Ringholm.
- For det andre: For lave renter lenge vil føre til bobler som når de uavendelig en dag sprekker, resulterer i høyere renter, eller rentene må stige før boblene utvikler seg.

- Uansett vil rentene måtte stige. Lunsj er ikke gratis, det lærte Milton Friedman oss. Og ihvertfall ikke penger.

Når er punsjbollen tom? Når går rentene til himmels?

- Bevegelsen kommer alltid overraskende, og den vil komme hurtigere enn konsensus, sier Ringholm.

Han ser tre forhold som vil kunne utløse dette.

- Som alltid er Kina den store risikoen for Norge. Jeg mener fortsatt at risikoen der er enorm. Det norske boligmarkedet vil trolig bli en dårlig investering, men hvis du har lyst til å gjøre en enda dårligere én, så kan du putte pengene dine i det kinesiske boligmarkedet. I Kina kan det fort komme en voldsom sprekk. Det vil gi gjenklang over hele verden, og især i Norge.

Farvel til Kina som verdens store sparer.

- Og veksten og inflasjonen kan komme hurtigere tilbake enn man har ventet. Det sentralbankene gjør nå, har ingen gjort noensinne tidligere. Ingen vet rett og slett hvordan dette vil ende. Dessuten er demografien i ferd med å snu. Vi står ved et vendepunkt, hvor den aldrende befolkningen vil begynne å trekke på den kapitalen de har akkumulert. Det vil nok sammenfalle med en bunn.

For Ola og Kari Nordmann gjelder det å følge utfallet med spenning.

Aldri før har nordmenn hatt høyere husholdningsgjeld i forhold til inntekten. Aldri før har norske kommuner vært mer forgjeldet. Hvis rentene smeller i været, vil både kommuner og innbyggere måtte stramme inn livreimene.

Samtidig vil aksjer, obligasjoner og boliger falle i verdi. Deler du på et større tall, får du et mindre tall.

Trøstene er at høyere renter vil gjøre pensjonsforpliktelsene enklere å bære. Eller som Ringholm avslutter.

- Det er ikke noe problem å betale gjelden din, hvis rentene forblir lave lenge, og du ikke må betale avdrag. Da vokser man seg ut av det. Det gjelder både husholdninger, kommuner og land. Ulempen er at når man har mye gjeld, tåler man mindre uflaks.

- Når begynner Ola og Kari Nordmann å skrike i rentesmerte Ringholm?

- Det vet jeg ikke. Men jeg vet at hvis man ikke tåler en renteøkning, så er tiden for å binde renten kommet. Det er småpenger å betale for en forsikring som vil kunne være meget nyttig enten man er kommune eller boligeier.