Dette er Ernas bompengekrav

Dette er Erna Solbergs tredje - og endelige - bompengeskisse.

Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) under partilederdebatten fra Arendalsuka mandag kveld. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) under partilederdebatten fra Arendalsuka mandag kveld. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

I over to måneder har regjeringspartiene forhandlet om bompenger. Så gikk Frp-leder Siv Jensen ut søndag og meddelte at partiet hadde godtatt et utkast til en løsning på bompengestriden. Siden den gang har det utspilt seg et politisk kaos om den såkalte bompengeskissen.

Venstre ville ikke stille seg bak skissen, ei heller Krf, mens Jensen har fastslått flere ganger at hun anså saken som ferdig forhandlet.

I kveld stiller statsministeren et ultimatum til regjeringspartiene. Hun legger fram en endelig bompengeskisse.

Tre skisser

- Fredag 16. august la jeg en skisse i bordet og ba om tilbakemelding fra de andre partiene. Dette var ikke en endelig avtale, den skulle diskuteres i de ulike partiorganene, sa statsministeren under en pressekonferanse klokka 20.50.

Da de ikke ble enige om den skissen, forteller Solberg at partiene fortsatte å snakke sammen.

- Basert på disse samtalene har jeg lagt fram en ny skisse. Ikke den heller har klart å samle enighet mellom de fire partiene. Så er det sånn at samtalen mellom de fire partiene ikke kan fortsette inni det uendelige.

- I kveld har jeg lagt fram en endelig skisse som de tre partiene må ta stilling til i løpet av helgen, sier Solberg videre og kaller skissen for et kompromiss.

Solberg har også valgt å offentliggjøre sin tredje bompengeskisse. Detaljene i de tidligere skissene har hun ikke ønsket å diskutere i media.

Dette er noen av hovedpunktene i skissen:

  • Regjeringen tilbyr kommunene å øke det statlige bidraget til 66 prosent i 50/50-prosjektene. I kommunene som takker ja, skal halvparten av det økte tilskuddet på rundt 8 milliarder kroner brukes til å kutt bompenger, og halvparten øremerkes bedre kollektivtilbud i byene.
  • Nullvekstmålet - biltrafikken i byene skal ikke øke - ligger fast.
  • Årlige tilskudd til reduksjon av bompenger utenfor byområdene økes til om lag 1,4 milliarder kroner.
  • Det bevilges 300 millioner kroner til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk i de store byene.
  • Det bevilges 250 millioner kroner til bedret kollektivtrafikk utenfor de store byene.
  • Skissen Solberg ønsker tilslutning til, vil belaste statsbudsjettene med rundt 2 milliarder kroner årlig.

Dette er bompengeskissen i sin helhet:

  • Regjeringen vil tilby kommunene å øke det statlige bidraget til 66 % i 50/50-prosjektene. For kommunene som takker ja, vil halvparten av det økte tilskuddet på anslagsvis 8 mrd. kroner øremerkes reduserte bompenger og halvparten øremerkes bedre kollektivtilbud i byene etter lokal prioritering. Økningen fra 50 til 66 % utbetales fordelt på hele avtaleperioden for byvekstavtalen uavhengig av fremdrift.
  • Avtalen legger nullvekstmålet til grunn. Forutsetning for tildeling av midler etter punkt 1, er at målet nås.
  • Regjeringen signaliserer at i byområder med byvekstavtaler der staten har lagt frem tilbud, vil tilbudet målt i kroner stå ved lag også dersom kostnader i den samlede prosjektporteføljen reduseres. Slik kan statens bidrag reelt bli over 50/66 % i prosjektene.
  • Det forutsettes en fylkeskommunal/kommunal egenandel på 20 % i nye bypakker med investeringer på fylkeskommunale eller kommunale prosjekter. Prosjektene nevnt i punkt 1 over holdes utenfor beregningen. Egenandelen kan ikke finansieres med bompenger. Utformingen av egenandelsordningen utredes nærmere, men kommer til anvendelse før nye bypakker legges frem.
  • Årlig tilskudd til reduksjon av bompenger utenfor byområdene økes til om lag 1,4 mrd. kroner. Følgende prosjekt vil være prioritert for reduksjon av bompenger:
    - E8 Ramsfjorden i Vestre alternativ blir bomfri
    - E136 Vågstrandstunellen (fjerning av bom)
    - Rv 3/25, (kutt på 200 mill. I tråd med føring fra de fire partiene i Stortinget)
    - E18 Arendal-Tvedestrand (takstredusksjon)
    - E16 Bjørgum-Skaret (fjerning av bom)
    - E6 Hålogalandsbrua (takstreduksjon eller fjerning av bom på omkjøringsveg)
    - Fv 7/Rv 13 Hardangerbrua (takstreduksjon)
    - Utover dette prioriteres bom på sidevei.
  • I statsbudsjettet for 2020 kommer regjeringen tilbake til en styrking av rassikring og utbygging av bredbånd i distriktene
  • Det bevilges 300 mill. kroner til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk i de store byene.
  • Det bevilges 50 mill. kroner til styrking av Enovas arbeid med næringstransport.
  • Det bevilges 250 mill. kroner til bedret kollektivtrafikk, fortrinnsvis utenfor de store byene, eksempelvis:
    - Styrket kollektivtrafikk i distriktene
    - Utløse opsjoner om bedre tilbud til passasjerene, blant annet flere avganger, i togpakke 2 Nord med SJ.
    - Bygge om persontogmateriell til sovevogner.
    - Bygging av sykkelhotell.
  • Det gjennomføres en helhetlig konseptvalgutredning (KVU) for utvikling av transportløsninger i Nord-Norge, herunder Norge-Norge-banen.
  • Regjeringen vil foreslå for Stortinget å samle dagens belønningsmidler og dagens programområdetiltak i byvekstavtalene under en felles post for å øke fleksibiliteten i forhandlingene. Forslaget fremmes i statsbudsjettet for 2020.
  • Det innføres ikke et veiprisingssystem for personbiler i denne stortingsperioden. Gjennomgangen av dagens avgiftssystem for bil inkluderer utredning av ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning.
  • Regjeringen signaliserer en positiv holdning til innføring av en 3-timersregel for passeringer på ettermiddag i byvekstområdene dersom det lokalt er ønske om dette.
  • Ved kostnadsbesparelser i veiprosjekter etter fremlagt bompengeproposisjon, skal halvparten av besparelsen, eller en andel som tilsvarer bompengeandelen der denne er høyere enn 50 prosent, komme bilistene til gode i form av reduserte bompenger.
  • Regjeringen tar sikte på å fastsette et videreutviklet nullvekstmål med fokus på reduserte utslipp (lokale utslipp og klimagassutslipp), men som også tar hensyn til støy, fremkommelighet og arealbruk. Videreutviklet nullvekstmål skal avklares innen utgangen av 2019.
  • Regjeringen vil ferdigstille forhandlingene om byvekstavtaler i de fire store byområdene, Trondheim, Oslo, Bergen og Nord-Jæren.
  • Statens styringssystem for byvekstavtalene gjennomgås med sikte på å etablere en fornuftig insentivstruktur for å holde kostnadene ved statlige prosjekter nede, og for å begrense omfanget av statlige prosjekter for å holde bompengepresset på et akseptabelt nivå.
  • Det nedsettes et utvalg som skal se hvordan endring i bilpark etc påvirker fremtidig inntektsbilde for bomringene.
  • Nord-Jæren:
    Regjeringen ønsker å inngå en avtale på Nord-Jæren og er derfor innstilt på å øke det statlige bidraget med inntil 50 mill. kroner per år i avtaleperioden dersom det lokalt er ønske om å inngå en avtale uten rushtidsavgift og dette lar seg realisere innenfor nullvekstmålet. Dersom det er ønske om det lokalt, er regjeringen villig til å ta prosjektene E39 Hove-Ålgård og E39 Smiene-Harestad tas ut av bypakken og overføre disse til porteføljen til Nye Veier i løpet av 2019. Tilbudet justeres slik at både statlige bidrag og planlagte bompenger på disse prosjektene flyttes ut av byvekstavtalen og over i Nye Veier. Bompenger i bypakken kan reduseres tilsvarende.
  • Bergen:
    Forhandlingene ferdigstilles etter valget.
  • Oslo:
    Regjeringen tar stilling til den fremforhandlede avtalen etter valget. Det signaliseres vilje til at prosjektene E-18 Vestkorridoren og E6 Manglerudtunnellen kan få en lenger nedbetalingsperiode (inntil 20 år) for bompengelånene slik at dette muliggjør lavere takst på prosjektene. Staten forutsetter at i tråd med Oslopakke3 skal bompenger fra bærumssnittet, p.t. 2 mrd. kroner, på E18 fremover gå til utbygging av ny E18.
  • Øvrige områder:
    - I byområdene Tromsø, Buskerudbyen, Nedre Glomma, Grenland og Kristiansand videreføres belønningsmidlene på 2019 nivå frem til videreutviklet mål for nullvekst er fastsatt. (Senest 2021).
    - Ved behandling av eventuelle fremtidige forslag til bypakker i byområdene Tromsø, Nedre Glomma, Grenland og Kristiansand, kommer videreutviklet nullvekstmål til anvendelse før regjeringen tar stilling til pakkene. Det vurderes i disse pakkene om riksvegprosjekter bør tas ut og finansieres isolert eller som en del av pakkene.
    - For mindre byområder enn de 9 største er det ikke lagt opp til å inngå byvekstavtaler i dagens NTP. I forbindelse med utarbeidelse av ny NTP vurderes andre måter bidra til utviklingen av disse byområdene enn byvekstavtaler.
    - Staten stiller i byvekstforhandlinger og ved forhandling av porteføljestyrte bypakker med følgende krav til lokale myndigheter for at staten skal bidra med midler: Man skal nå det til enhver tid gjeldene nullvekstmålet. Før pakkene fremlegges for Stortinget må det dokumenteres at inntektene fra pakken faktisk kan finansiere samtlige prosjekt som ligger i pakkken. Prosjektene må fremgå i prioritert rekkefølge.