Anklaget kona for forgiftning:

Dette er høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy

«Gruppevoldtektssaken», journalisten som ble feilaktig dømt til å oppgi sine kilder og en historisk dom om rusavhengige. Slik har Jens E. Skoghøy markert seg i Høyesterett.

LANG FARTSTID: Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy, her fotografert i Høyesterett i 2006. Foto: Lise Åserud / NTB .
LANG FARTSTID: Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy, her fotografert i Høyesterett i 2006. Foto: Lise Åserud / NTB . Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I en tidligere versjon av artikkelen sto det at Skoghøy er den eneste som har vært dommer i Høyesterett to ganger. Det stemmer ikke, og er korrigert.

Før Rett24 i begynnelsen av desember publiserte et intervju med Jens E. Skoghøy, der han anklaget sin kone for å ha forgiftet ham, var høyesterettsdommeren trolig et ukjent navn for folk flest.

Dette på tross av at han regnes for å være en av Norges mektigste personer.

Siden da har detaljer fra hans ekteskapskonflikt, private SMSer og en avsluttet varslingssak blitt førstesidestoff i avisa.

I jussmiljøet er Skoghøy derimot først og fremst kjent som dommeren i Høyesterett med lengst ansiennitet.

67-åringen har hatt denne jobben to ganger.

I denne perioden har han ikke gått stille i gangene, noe som har gitt ham kallenavnet «den dissenterende dommer». Å ta dissens innebærer å være uenig med flertallet.

Sentral i journalist-sak

I en rekke av sine dissenser har Skoghøy til slutt endt opp med å få rett, etter at saken har blitt behandlet i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Det skjedde for eksempel i en sak fra 2011, som handlet om journalisters kildevern.

Cecilie Langum Becker, som da var journalist i Dagens Næringsliv, ble innkalt som vitne i en straffesak. Der nektet hun å svare på spørsmål om kildene hennes knyttet til artikler avisa hadde publisert i 2007 om innsidehandel, ifølge Lovdata.

Et flertall av høyesterettsdommerne mente at kildevernet måtte vike og at journalisten dermed måtte oppgi sin kilde. Skoghøy var altså uenig.

Seks år seinere, i 2017, ga EMD imidlertid Skoghøy rett i at det var i strid med artikkel 10 i menneskerettskonvensjonen å kreve dette.

Tok dissens i gruppevoldtektssak

67-åringen bemerket seg også i den såkalte «Gruppevoldtektssaken» fra 2008.

Der fikk fire menn, som ble dømt for gruppevoldtekt av en 16-åring, dele på erstatningsbeløpet til jenta. Fire av høyesterettsdommerne stemte for å la dommen bli stående.

Skoghøy stemte imot dommen, og beskrev den overfor VG som «direkte støtende».

- I min dissens tar jeg klar avstand fra at det skal være mulig å få en form for kvantumsrabatt ved gruppevoldtekter, sa han til avisa, som den gang ikke lyktes i å få en kommentar fra de fire dommerne som utgjorde flertallet.

«Ikke til å unngå»

Ikke bare har 67-åringen markert seg som en dommer som ofte stemmer mot flertallet.

Han er attpåtil den dommeren som i minst grad stemmer i statens favør, ifølge en opptelling fra Rett24 i 2018.

I den forbindelse sa Skoghøy til avisa at han mener det er en klar sammenheng mellom tidligere yrkesbakgrunn og dommeres holdning i rettslige spørsmål:

- De som har en lang tjeneste i staten, har en tendens til å stemme i favør av staten i tilfeller hvor det er dissens. I saker der det er rom for ulike rettsoppfatninger, vil yrke påvirke hvilke oppfatninger man danner seg. Jeg vil nesten si det var rart om det ikke var slik, det er ikke til å unngå, sa han til avisa.

Slaktet kjønnskvotering

Skoghøy raslet også med sablene da han for sju år siden utga jussboka «Avtalt prosess».

Der gikk han hardt ut mot kjønnskvotering i domstolene.

- Det faglige nivået blir lavere enn det ellers ville ha blitt, det vil si, lavere enn det ville ha blitt uten kvotering, uttalte Skoghøy i en sak i Dagens Næringsliv.

Samme år søkte han stillingen som høyesterettsjustitiarius, den fjerde mektigste stillingen i landet, etter kongen, stortingspresidenten og statsministeren. Året etter ble Toril Marie Øie Norges første kvinnelige høyesterettsjustitiarius.

Skoghøys uttalelser møtte sterk motstand fra blant andre daværende leder for Den norske Dommerforening, Ingjerd Thune.

- Det har nok skjedd at kvinner er blitt foretrukket framfor menn, men det er hvis de stiller likt. Det er ikke snakk om noen radikal kjønnskvotering der kvinner som er dårligere faglig kvalifisert foretrekkes i forhold til en mann som er bedre faglig kvalifisert, sa hun til DN i den samme artikkelen.

Sentral i dom om rusavhengige

Skoghøy ble først utnevnt som høyesterettsdommer av kongen i statsråd i 1998.

I januar 2017 vendte han tilbake til den tidligere jobben som professor ved Universitetet i Tromsø, før han i 2020 ble utnevnt som høyesterettsdommer for andre gang.

Også i sin andre periode har 67-åringen hatt innflytelse på samfunnsutviklingen.

Det var for eksempel Skoghøy som våren 2022 fremmet tre saker om rusavhengige til behandling i Høyesterett. Under behandlingen av saken i retten var han administrator, noe som innebærer at man først legger fram sitt syn i diskusjonen mellom dommerne på bakrommet.

Saken endte med en avgjørelse som førte til at rusavhengige i realiteten ikke lenger straffes for små brukerdoser.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer