KAMPFLY BLE ELITESOLDAT: Et amerikansk kampfly av typen A-10 Thunderbolt klargjøres på Bagram flyplass i Afghanistan. I en viktig passasje i Borgens bok er kampflyskvadronen som utførte et dødbringende angrep under operasjon Anaconda misforstått til å være elitesoldater som betjente små kanoner i helikoptre. Foto: AP/Mikhail Metzel/SCAPIX
KAMPFLY BLE ELITESOLDAT: Et amerikansk kampfly av typen A-10 Thunderbolt klargjøres på Bagram flyplass i Afghanistan. I en viktig passasje i Borgens bok er kampflyskvadronen som utførte et dødbringende angrep under operasjon Anaconda misforstått til å være elitesoldater som betjente små kanoner i helikoptre. Foto: AP/Mikhail Metzel/SCAPIXVis mer

Dette er ikke en elitesoldat

Her er noen av feilene i Erling Borgens nye bok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet) I dagens Dagbladet skriver vi at Erling Borgens nye bok «Fredsnasjonens hemmeligheter» inneholder flere feil.

I boka går Borgen til angrep på norsk deltakelse i krigen i Afghanistan og mener norske soldater er medskyldige i krigsforbrytelser.  

I boka har Borgen gjort mange blundere når det gjelder oversettelser, han blander våpentyper og soldater, omtaler dykkeaksjoner i landet uten kyststripe og påstår at operasjoner norske soldater har deltatt på er blitt holdt hemmelig, selv om de er blitt bredt dekket i norske medier og omtalt av myndighetene.

Dagbladet har hatt to kapitler til gjennomlesning, og det er i disse kapitlene vi har avdekket feil. Inneholdet i de andre kapitlene er ikke gjennomgått ennå:  

Helt feil beskrivelse
For å beskrive hva norske elitesoldater var med på under operasjon Anaconda i 2002 siterer Borgen følgende fra en amerikansk luftforsvarsrapport om et av de mest dramatiske angrepene mot al-Qaida og Taliban i det som seinere ble hetende «Dødens dal»:  

«Styrkene sendte et ubemannet dronefly inn i dalen. Samtidig skjøt elitesoldater, plassert i området, ut en rakett. Dermed kunne droneflyet posisjonere seg. Basert på de bildene som ble tatt av droneflyet, gikk fly og helikoptre til angrep. Fra sine helikoptre skjøt elitesoldatene nesten 800 omganger med 30 millimeter ammunisjon fra små kanoner. I rapporten forteller en av soldatene at han fyrte av 120 omganger for sikkerhets skyld. — Hvis noen skulle ha vært levende på dette tidspunktet», skriver Borgen. 

Her har Borgen oversatt sitatet feil. Det fører til at han forveksler elitesoldater med amerikanske kampfly av typen A-10. De små kanonene han referer til er kampflyenes maskinkanoner. Det var verken elitesoldater eller helikoptre involvert. Når Borgen skriver «omganger» er dette en feil oversettelse av det engelske ordet «rounds», som betyr skudd. Det var også flyene som avfyrte raketter, ikke soldater på bakken. Beskrivelsen rapporten gir om «Dødens dal» poengterer tvert om at elitesoldatene som var i nærheten ikke kunne se dalen, og derfor ikke var i stand til å bistå flyene i nettopp dette voldsomme angrepet.  

- En inkurie
Beskrivelsen i Borgens bok er en av hovedstolpene han bruker for å beskrive operasjonene norske elitesoldater var med på. Men den inneholder altså feil på feil, og ingen elitesoldater i det hele tatt.

- Jeg ser at to detaljer ved en inkurie er blitt unøyaktige i oversettelsen av en amerikansk rapport. For det første skal det ikke stå at «elitesoldater» avfyrte en rakett for posisjonering, men at A-10 kampfly avfyrte denne raketten. For det andre skal det ikke stå at elitesoldater i helikopter avfyrte 30 mm-ammunisjon, men at kampflypiloter gjorde dette. Disse unøyaktighetene beklager jeg, men de rokker overhodet ikke ved det faktum at de angrepene som ble gjennomført resulterte i det elitesoldater oppsummerte som «en blodig slakt», sier Borgen.  

- Anriket uran
Et av hovedpoengene Borgen trekker frem er den angivelige bruken av uranvåpen allierte stod for i disse angrepene.

Borgen fastslår i to setninger at 163 000 amerikanere og titusener av allierte soldater ble syke på grunn av våpen med anriket uran under Gulf-krigen. Her forveksler han anriket uran med utarmet uran. Utarmet uran er et svært hardt metall som brukes i spesiell panserbrytende ammunisjon. Det har svært lav stråling, og kan ikke sammenlignes med vanlig uran, eller anriket uran, som brukes i atomvåpen og reaktorer.

Han underslår også det faktum at det i forskningsmiljøer hersker stor usikkerhet om ammunisjon med utarmet uran kan knyttes til det såkalte gulfkrigsyndromet.  

- Det stemmer, som Dagbladet påpeker at det ikke skulle vært henvist til «anriket uran», men til «utarmet uran», som er et restprodukt frambragt under anriking av uran, sier Borgen.  

KRIGSFORBRYTELSER: - Norske myndigheter, det norske forsvaret og norske soldater er medskyldige i krigsforbrytelser, brudd på folkeretten og menneskerettigheter, sier Erling Borgen til Dagbladet. Foto: METTE MØLLER
KRIGSFORBRYTELSER: - Norske myndigheter, det norske forsvaret og norske soldater er medskyldige i krigsforbrytelser, brudd på folkeretten og menneskerettigheter, sier Erling Borgen til Dagbladet. Foto: METTE MØLLER Vis mer

Verken bruk av anriket eller utarmet uran er påvist i rapporten Borgen henviser til i boken - men såkalt u-utarmet uran, som en kanadisk gruppe mener å ha funnet. Gruppen og Borgen mener dette beviser at en helt ny og ukjent våpentype har vært i bruk, noe USA kategorisk har avvist.

Det er dette ukjente våpenet Borgen viser til når han lar den kanadiske organisasjonen fastslå at norske elitesoldater peilet ut mål for bombefly som slapp uranbomber på sivilbefolkningen.

Dårlig i engelsk
Borgen angriper også amerikanernes bruk av ordet «theatre» når de snakker om krigen i Afghanistan. Men på engelsk betyr ikke «theatre» bare teater, men også krigsskueplass eller operasjonsområde.

Man kan også stusse over bokas bruk av det norske ordet «marinen» om «US Marine». US Marine er en stridende infanterikorps spesialisert på landgangsoperasjoner, og en egen våpengren i USA. De settes ofte først inn når USA slår til mot land. US Navy er derimot den amerikanske marinen, og har således ikke noe med US Marines å gjøre.

I bokas to kapittel som Dagbladet har lest finnes også en rekke sammenblandinger av militære grader og benevnelser.

- Det stemmer, som Dagbladet påpeker, at det kan være noen anglisismer i min oversettelse av militærtekniske begreper som «theatre», «rounds» og «U.S. Marines/Marine Corps». Vi kan søke å finne mindre anglisistiske språkløsninger hvis boken kommer i nytt opplag. Det stemmer imidlertid ikke at jeg «angriper» amerikanernes begrep «theatre» - jeg kun referer det, sier Borgen.  

Dykking i Afghanistan
I et avsnitt i sin nye bok referer Erling Borgen til angivelige dykkeroperasjoner og angrep på fiendtlige skip som en del av oppdragene norske elitestyrker har vært med på i Afghanistan.

Opplysningen er hentet fra en artikkel på den amerikanske marinens nettside, men er etter det Dagbladet kan se ikke et sitat eller en evaluering fra toppledelsen i USAs marinekorps, slik Borgen hevder.

I de tilgjengelige utskriftene fra æresutnevnelsen presidenten ga Task Force K-Bar, som artikkelen omtaler, omtales ikke dykking og bording av skip som en del av styrkens oppdrag i Afghanistan. Det finnes heller ingen kystlinje eller skipsfart i Afghanistan.

- Dette er ikke riktig gjengitt (av Dagbladet red.anm.). Jeg refererer en beskrivelse gitt av US Marine om eksempler på de operasjonene som elitesoldatene i Task Force K- Bar var med på og som de karakteriserer som «forbilledlige», sier Borgen.

Var ikke hemmelig

Borgen fastslår også at norske politikere ikke ville erkjenne at Norge drev eller driver krig i Afghanistan, og bruker operasjon Anaconda som et bevis på det motsatte. Videre fastslår Borgen at spesialsoldatenes deltagelse i slike slag aldri tidligere er lagt frem overfor norsk offentlighet eller norske politikere.

Men spesialsoldatenes deltagelse i operasjon Anaconda var kjent i Norge da slagene pågikk i 2002 og referert til ofte i norsk presse.

Deltagelsen er senere kommentert med detaljer både av forsvarssjefen og spesialstyrkenes ledelse. Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik fastslo flere ganger offentlig at Norge var i krig, og en aktiv deltager i krigen mot terror og «Enduring freedom».

INNEHOLDER FEIL: I dagens Dagbladet skriver vi at Erling Borgens nye bok «Fredsnasjonens hemmeligheter» inneholder flere feil. Foto: METTE MØLLER
INNEHOLDER FEIL: I dagens Dagbladet skriver vi at Erling Borgens nye bok «Fredsnasjonens hemmeligheter» inneholder flere feil. Foto: METTE MØLLER Vis mer

- Selv militære har kritisert norske politikere for ikke å erkjenne at Norge driver krig i Afghanistan. Tidligere forvarsminister, Anne-Grete Strøm Erichsen brukte ordet stabiliseringsoperasjon om Afghanistan-krigen. Kristin Halvorsen har ikke villet erkjenne at Norge driver krig i Afghanistan, og utenriksminister Støre har flere ganger kalt det vi holder på med i Afghanistan som en fredsoperasjon, sier Borgen til Dagbladet.

- Men Norge er i dag ikke lenger med i den amerikanskledete operasjon «Enduring Freedom», men i den FN-sanksjonerte NATO-styrken ISAF?

- Det er akkurat det samme. Enduring Freedom og ISAF har for lengst sklidd inn i hverandre, sier Borgen.

Uklart om tapstall

Borgen hevder et sted i boka at Forsvarsledelsen hemmeligholder alle opplysninger om at elitesoldatene har tatt liv eller fanger i Afghanistan. Til tross for at han i samme bok siterer flere norske mediers intervjuer der både forsvarssjefen og politisk ledelse i forsvarsdepartementet uttaler seg om - og bekrefter at elitesoldatene både har tatt liv og fanger.

Borgen har ikke selv konfrontert Forsvarets ledelse med påstandene i boka. Dette gjør han fordi han mener de uansett ikke ville svart på henvendelsen. Dette benekter Forsvaret.  

- Ved å hevende seg til Forsvaret kunne vi på langt på vei ha hjulpet Borgen med korrekt kildegrunnlag, sier Forsvarsjef Harald Sunde til Dagbladet. 

VIL HJELPE BORGEN: 
- Ved å hevende seg til Forsvaret kunne vi på langt på vei ha hjulpet Borgen med korrekt kildegrunnlag, sier Forsvarsjef Harald Sunde til Dagbladet.  

Foto: Erling Hægeland/Dagbladet
VIL HJELPE BORGEN: - Ved å hevende seg til Forsvaret kunne vi på langt på vei ha hjulpet Borgen med korrekt kildegrunnlag, sier Forsvarsjef Harald Sunde til Dagbladet. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet Vis mer