Dette er ikke en familie

Den nye og mangefasetterte kongefamilien har også mulighet til å bevege offentlighetens perspektiv på hva som synes å være «rett og galt».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da René Magritte malte sin berømte og fullstendig realistiske pipe og titulerte maleriet «Dette er ikke en pipe», så gjorde han tilskuerne oppmerksomme på forholdet mellom ordene og tingene. Han skaper en fremmedgjøring i forholdet mellom maleriet og tittelen som får oss til å undre over hva det er vi ser, og hvilket språk vi bruker for det vi ser. Ord og ting er ikke nødvendigvis identiske. For Magritte er det selve underliggjørelsen av det gitte som er det viktigste. Den reflekterende avstanden både til tingene og ordene er det sentrale - det er ikke alltid slik at alt vi ser, er sant.

Dette er i høyeste grad gjeldende når vi i løpet av det siste året har fått presentert to royale familieportretter. Først Håkon og Mette-Marit med mor og far pent dandert rundt paret. Deretter Märtha-Louise og Ari med sine opphav omkransende de lykkelige nyforlovede. Vi får disse unges lykke presentert som et familieportrett i aviser, ukeblader og fjernsyn. Problemet med det hele er at dette er ingen familie. Verken moren og faren til Mette-Marit eller til Ari er gift, samboende eller kjærester. De var en familie, men er det ikke lenger.

Problemet

At folk gifter seg eller flytter sammen og deretter velger å flytte fra hverandre igjen, er selvfølgelig ikke problemet. For de fleste som velger bruddet, er dette helt nødvendig for å overleve som selvstendige mennesker. Problemet ligger i den ideologiproduksjonen som følger av disse kongelige familieportrettene - som om de er en familie, og at det bare er denne formen for familie som er gjeldende. Med dette sendes det ut et signal om at det er den familien vi her ser, den biologiske, som egentlig er den rette, alle andre familier er problematiske eller feilaktige i forhold til den sanne moral.

Bildet med gruppe av kongelige og innlemmede kunne imidlertid lett blitt et ordentlig familieportrett ved at Mette-Marits og Aris mor og far kunne stå der sammen med sine nåværende partnere. Dermed ville de inngiftede ynglingene kunnet vise fram sine rette familier. Dette ville også være et familieportrett som er mer i takt med den samfunnsmessige virkelighet, hvor familien ofte består av helt andre konstellasjoner enn den biologiske mor og den biologiske far og barn. Samtidig kunne det være en offensiv billedproduksjon i forhold til både norsk og internasjonal offentlighet, som ville si noe om kongefamiliens evne til å inkorporere åpenhet og toleranse i sin familieforøkelse. Et slikt portrett ville dessuten være i tråd med den evne kronprinsen har vist i en rekke sammenhenger hvor han ytrer et ønske om fornyelse av vårt syn på hvordan verden ser ut. Det ville også vært mer i tråd med Mette-Marits og Aris livsholdninger og ønske om å utfordre den snevre, borgerlige intoleranse. Muligens vil et slikt bilde rett og slett være «fint som faen» og mer i takt med det de unge i portrettene egentlig står for.

Gjennomskue

Men det er ikke lett å gjennomskue den herskende ideologi, og det er enda vanskeligere å bevege den. Der har vi alltid en jurist Fleischer, eller en annen PR-kåt, selvpålagt fangevokter av den rette måten å tenke på, som setter en ung idealist på plass. Det skal skikkelig guts til for å bevege verden, mer enn å røyke noen blås i ungdommen eller å være snill gutt blant fattige afghanske flyktninger - selv om det er en begynnelse. Kongefamilien var i en årrekke en totalt uinteressant institusjon, men har gjennom de siste årenes begivenheter blitt en naturlig del av alles hverdagstale. Desto viktigere er det at de som tilfører de royale nytt tiltrengt blod, også tilfører kongeportrettene - i vid betydning, nytt språk og nye visjoner.

Tittel

René Magritte skapte en ny måte å se på sammen med sine surrealistiske venner i første halvdel av forrige århundre, som gjør at vi i dag kan sette tittelen «Dette er ikke en familie» på forlovelsesbilder fra Slottet. Den nye og mangefasetterte kongefamilien, som ser ut til å inneholde andre idealer enn Brasil-plyndrende mangemillionærer, har også mulighet til å bevege offentlighetens perspektiv på hva som synes å være «rett og galt». Og i vår tid er det kanskje ikke tingenes illusjonsmakeri som står på spill, men en ny biologisk fanatisme, som kan resultere i at når den dagen kommer at lille Marius skal forlove seg eller gifte seg, så kan selv ikke en kong Håkon Magnus stå ved hans side - siden det fremdeles ikke er plass til sosiale fedre i våre bilder av virkeligheten.