ANKESAK: Tirsdag 28. august begynner ankesaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen i Borgarting Lagmannsrett. Jensen var en av Norges mest anerkjente politimenn, men endte med å bli dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og narkotikasmugling i en av norgeshistoriens mest omtale rettssaker. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

Dette er Jensen-saken

SMS-ene da narkotika kom inn i Norge og hasjbaronen som aldri ble tatt felte Eirik Jensen. Nå sitter han igjen i retten.

Eirik Jensen (61) risikerer 21 års fengsel, når ankesaken mot ham og Gjermund Cappelen startet i Borgarting lagmannsrett. Han håper på full frifinnelse.

Tiltalen er den samme som i Oslo tingrett. Jensen er tiltalt for å ha medvirket til Gjermund Cappelens (51) «innførsel og forsøk på innførsel av en særdeles stor mengde hasjisj til Norge».

I tillegg er han tiltalt for korrupsjon - for å ha tatt imot penger, gaver og tjenester fra Cappelen, som gjengjeldelse for informasjonen og hjelpen Spesialenheten for politisaker mener han ga Cappelen.

Ble ikke trodd

Eirik Jensen nekter straffskyld. Han mener Cappelens forklaring om et kriminelt samarbeid er oppspinn, og forklarte at han ikke kjente til at Cappelen drev stort med hasj etter 2000. Jensens forklaring var at Cappelen var hans hans informant og kilde. I tingretten ble han ikke trodd, og han ble dømt til 21 års fengsel.

TILTALT: Den tidligere politimannen Eirik Jensen. Foto: Agnete Brun / Dagbladet
TILTALT: Den tidligere politimannen Eirik Jensen. Foto: Agnete Brun / Dagbladet Vis mer

Helt sentralt i saken står et stort antall tekstmeldinger sendt mellom de to mennene av typen «kontroll her», «stille», «solskinn», «stille og sol», «feriemodus over hele linja», «kontoret er tynt bemannet», «det er meldt knallvær», «en mann i grøfta, skal se på skadene på bilen».

Jensen forklarte at meldingene var skrevet i kode, i et «blomsterspråk», for å hindre at kildeforholdet mellom ham og Cappelen skulle bli avslørt for andre kriminelle. I lagmannsretten vil Spesialenheten legge fram tidslinjer som viser at mange av meldingene ble sendt rett rundt tiden da Cappelen ventet på store hasjleveranser. Oslo tingrett fant det bevist at meldingene var kodede beskjeder som skulle sørge for at Cappelen og hans menn ikke ble avslørt. At Jensen «holdt sin hånd over Cappelen og hans hasjimportvirksomhet», ved å varsle ham om mulige tollkontroller, spaninger og andre forhold fra politiets side.

Lang historie

Tidligere polititopp Eirik Jensen begynte i Oslo politidistrikt i 1977. Etter hvert ble han leder for Spesielle Operasjoner (SO) og gjengprosjektet X-ray.

I 1993 ble han kjent med Gjermund Cappelen. Jensen hevder at de hadde et informantforhold.

19. desember 2013 ble Cappelen pågrepet for hasjvirksomhet i hjemmet sitt i Bærum. I avhør navnga han Eirik Jensen, og hevdet at han har fått hjelp av polititoppen til å smugle flere tonn hasj.

Jensen ble pågrepet 24. februar 2014 i kjelleren under politihuset på Grønland. Han ble siktet for grov korrupsjon av Spesialenheten for politisaker. 16. oktober det året ble siktelsen utvidet til å omfatte medvirkning til grov narkotikaforbrytelse. Samtidig ble Gjermund Cappelen siktet for grov korrupsjon.

14. september 2015 startet rettssaken mot Gjermund Cappelen og sju andre i Asker og Bærum tingrett. De sto tiltalt for besittelse og salg av store hasjpartier.

SPANET PÅ:  Politiet spanet på Cappelen etter at de hadde gjort innbrudd i hasjlageret hans. Det førte dem til en Kiwi-butikk på Grønland, og politimann Eirik Jensen. Her er videoen fra spaneren. Video. Politiet Vis mer

Den første dommen

19. november falt dommen. Seks medlemmer av Cappelens hasjnettverk ble dømt til mellom 5 og 16 års fengsel. Cappelen ble selv funnet skyldig, men straffeutmålingen ble utsatt til rettssaken som også involverer Jensen.

9. januar 2017 startet rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen i Oslo tingrett. Og 18. september i fjor ble Eirik Jensen dømt til 21 års fengsel i Oslo tingrett – for grov korrupsjon og narkotikakriminalitet. Cappelen ble dømt til 15 år i fengsel for grov korrupsjon og innførsel av 16,8 tonn hasj.

Oslo tingrett mente Eirik Jensen hadde medvirket til innførsel av 13,9 tonn hasj. Retten finner også Jensen skyldig i grov korrupsjon og fant det bevist utover enhver rimelig tvil at Jensen hadde mottatt til sammen 667 800 kroner i korrupsjonspenger av Gjermund Cappelen.

GAMMEL ORDNING: Ti ikke-jurister skal etter fem måneder i retten avgjøre Eirik Jensens skyld. Han anket dommen fra Oslo tingrett på 21 år for grov korrupsjon og narkotikakriminalitet. Dette blir den siste folkejuryen i Norges historie. Video: NTB Scanpix / Dagbladet. Redigering: Ørjan Ryland Vis mer

Tingretten mente 200 000 korrupsjonskroner kom fra oppussingen av et bad på gården Jensen eide i 2005-2006 i Fenstad i Nes kommune, som de mener ble betalt av Cappelen.

Videre mente retten Jensen mottok en Tag Heuer-klokke til en verdi av 17 000 kroner, og at dette var en gave som faller inn under korrupsjonsbestemmelsen. Det samme mener de om reparasjonen av en TW Steel-klokke til 85 euro i Amsterdam.

Tre konkrete innførsler

Jensen ble også dømt for å ha mottatt 30 000 kroner han hadde gjemt i veggen. I tillegg fant retten det bevist ut over enhver rimelig tvil at Cappelen hadde betalt til sammen 420 000 kroner ved til sammen tre innførsler.

I de konkrete innførslene og beløpene Jensen ble dømt for inneholdt ble «blomsterspråket» viktig.

9. desember 2009: SMS fra Jensen til Cappelen : «Hei! Av 100 påmeldte møtte kun 90…?». Meldingene ble sendt etter et møte samme dag mellom Cappelen og Jensen, og to dager etter at Cappelen mottok en last på 400 kilo hasj. Cappelen har i retten forklart at han på dette møtet mente å gi Jensen kr 100 000, men at Jensen i meldingen tydeligvis mener kun å ha fått kr 90 000. Jensen sa i retten at meldingen var kode for 10. september angående en sak i Sverige Cappelen skulle ha gitt informasjon om. Etterforskningen viste ingen saker i Sverige på denne tida.

12. juni 2010: SMS fra Cappelen til Jensen: «Det er 50 til. 200 fra før og 100 fra ny"». Cappelen sa i retten at dette handler om betaling til Jensen for innførsel av 400 kilo i april 2010 og 300 kilo rundt i mai 2010, der Jensen til sammen skulle få kr 350 000. Jensen sa i retten meldingene handlet om et hasjbeslag som han og Cappelen har samarbeidet om. Retten trodde ikke på Jensen. I dagene rundt korrespondansen satte Jensen inn over 40 000 kroner i tre forskjellige banker.

29. januar 2012: E-post fra Jensen til Cappelen: «Måtte bruke 20 av de 30 flammesikrede platene til brannsikring i en leilighet ute på øya sist uke…ble derfor litt stress i opplegget mitt videre…Håper vi kan prates i slutten av uka, hvis du er på beina».

Cappelen mente e-posten betyr at Jensen har brukt opp kr 20 000 av kr 30 000 han tidligere har fått. Jensen forklarte først at det handlet om oppussingen av garasjen sin. Etter å ha blitt konfrontert med at hans nåværende bolig først ble kjøpt høsten 2012, endret han forklaring til at meldingen gjaldt oppusning av klubblokalet til MC-klubben Iron Pigs. Klubbhuset ble ikke ble pusset opp på denne tida. Jensen har heller ikke kunnet svare på hvorfor Cappelen skulle vite om Jensens eventuelle bruk av flammesikrede plater ved oppusning.

Blomsterspråk

Spesialenheten mener også at det såkalte «blomsterspråket» er bevis på at Jensen hjalp Cappelen. De mener meldinger som «stille her», «kontroll» og «solskinn» var beskjeder fra Eirik Jensen til Gjermund Cappelen om at «kysten var klar».

I tingrettsdommen er det lagt vekt på flere konkrete saker hvor Cappelen mener han fikk hjelp fra Jensen i forbindelse med innførsel av store mengder hasj. Et eksempel er fra april 1995, da Cappelen forklarte at han skulle få ca. 100-150 kilo fra Nederland, og en konkurrent av ham skulle ha ca. 50 kilo av partiet.

Cappelen hevdet at han og Jensen avtalte at Cappelen skulle ta ut sin del av hasjen, mens Jensen skulle sørge for at politiet ventet til Cappelen ga klarsignal om at de kunne pågripe kureren og den andre mottakeren. Jensen skulle få suksessen med pågripelsen, Cappelen skulle få sin del av hasjen og samtidig bli kvitt konkurrenten. Den andre mottakeren og kureren ble i 1996 dømt til henholdsvis 6 og 5 års fengsel.

«Utrolig kildetilfang»

Jensen nekter for at Cappelens forklaring her stemmer - i likhet med alt annet Cappelen har forklart om slikt samarbeid.

Deler av rettssaken i tingretten gikk for lukkede dører. Det var først og fremst forklaringer fra de to tiltalte selv om Cappelens informantvirksomhet. Det var knyttet stor spenning til hva slags innvirkning det skulle få på dommen. Det viste seg å bli betydningsløst:

«Etter bevisførselen i åpen og lukket rett, finner retten grunn til å bemerke at intet av det som ble behandlet bak lukkede dører har hatt noen betydning for hverken skyld- eller straffespørsmålet for de to tiltalte», konkluderte Oslo tingrett.

Et moment som ikke ble vurdert i tingretten, var Jensens deltakelse i et hemmelig politiprosjekt. I forkant av rettssaken var det besluttet av Oslo tingrett, i en annen sak med andre dommere enn i straffesaken, at disse opplysningene skulle unntas fra straffesaken. Innholdet i det ble derfor aldri kjent for tingrettsdommerne.

Medvirkning

Tingretten fant ingen beviser for at Eirik Jensen rent praktisk hadde hjulpet Gjermund Cappelen. Spørsmålet var om han var skyldig i passiv medvirkning eller aktiv psykisk medvirkning.

Et sentralt spørsmål ble da om Eirik Jensen visste at Gjermund Cappelen drev med en betydelig hasjimport. I tingrettsdommen ble det et viktig poeng at han sa at han ikke kjente til at Cappelen hadde gjort det etter 1993. Men tingretten kunne vise til flere politirapporter - inkludert en som var skrevet av Jensen selv - hvor mistanken mot Cappelen var notert ned.

Oslo tingrett la også vekt på Jensens lange erfaring, sentrale stillinger i politiet og at kolleger i retten beskrev ham som «en med utrolig kildetilfang og oversikt over det kriminelle nettverk».

Tingretten konkluderte slik: - Det framstår for retten som helt usannsynlig at Jensen ikke skulle ha fått med seg at Cappelen drev med betydelig narkotikaimport. Tingretten mente også at de mange meldingene mellom Jensen og Cappelen viste at Jensen var godt kjent med hva Cappelen drev med.

Det neste spørsmålet for tingretten ble om Jensen hadde medvirket til Cappelens import.

Grep ikke inn

Retten slo fast at Jensen allerede hadde «trådt inn i sirkelen for straffbar medvirkning» ved å ikke gripe inn da han viste om Cappelens hasjimport, og at han hadde en særlig plikt til å gripe inn mot en kjent importør av mange tonn hasj.

I tingretten ble det sådd tvil om Jensen - eller noen annen polititjenestemann for den saks skyld - kunne ha så god oversikt over politiet og tollvesenets virksomhet at han faktisk kunne melde fra om hvorvidt «kysten var klar» til enhver tid. Retten fant konkluderte med at det ikke var nødvendig å ta stilling til det, den mente det holdt at Cappelen trodde Jensens hadde oversikten:

«Etter rettens mening viser også de mange sms mellom Cappelen og Jensen hvorledes Jensen har styrket Cappelens forsett, og aktivt bidratt til Cappelens overbevisning i at han trygt kan fortsette med hasjimporten uten å bli tatt av politiet», het det i tingrettsdommen, hvor det også ble slått fast at Jensen også «aktivt styrket Cappelens forsett” ved å gi råd til Cappelen om hvordan han skulle finne ut av hasjtyveriet på Røa 18. desember 2013. Jensen sa i tingretten at han trodde Cappelen ba om råd for en venn, men ble ikke trodd på det.

Tingrettens knusende konklusjon var slik: «Etter dette finner retten bevist ut over enhver rimelig tvil at Jensen forsettlig og systematisk har medvirket til Cappelens hasjimport».

Opp til juryen

Så er spørsmålet om hvordan juryen i lagmannsretten vil vurdere bevisene.

Eirik Jensens forsvarere har varslet flere nye vitner, og levert en omfattende anke, hvor de mener tingretten har foretatt flere uriktige bevisvurderinger.

«Tingretten … bygger sin dom på den utgangshypotese at Eirik Jensen visste at Cappelen drev stort med hasjimport, og at hans øvrige gjøremål den aktuelle 10-års perioden må sees i dette lys. Når retten legger til grunn at han visste dette, bygger den på uttalelser fra andre polititjenestemenn og vitners angivelige kunnskap, og utleder at Jensen må ha hatt samme kunnskap», heter det blant annet i anken.

Korrupt?

Eirik Jensen er også tiltalt for korrupsjon. En del av grunnlaget er at han har hatt et forbruk og en økonomi med flere besynderlige trekk, som at han ofte en samme dag satte inn mindre beløp i samme bank like etter hverandre i ulike filialer.

Jensen erkjente i tingretten at innskuddsmønstrene så underlige ut, men forklarte dette med en form for «tvangsmønster». Han forklarte også at han hadde hatt en «kontantøkonomi», og ofte hadde liggende så mye som kr 300 000 hjemme i blant annet en safe eller «hulrom» i vegger og tak, for å kunne dra raskt av sted hvis han for eksempel ble truet av kriminelle.

Tingretten konkluderte med at den langt på vei var enig med Spesialenheten i at det var vanskelig å forklare finansieringen av Jensens «antatte merforbruk og kontantøkonomi med annet enn en ukjent kilde». Men den kom til at ikke kunne konkluderes ut over enhver rimelig tvil at det hadde foreligget en ekstern illegal kapitalkilde.

Jensen ble likevel dømt også for korrupsjon, på grunn av de to klokkene og baderomsoppussingen - og kontaktbeløpene tingretten fant det bevist at han hadde tatt i mot.

Eirik Jensen og hans advokater - John Christian Elden, Thomas Randby og Sidsel Katralen - bestrider korrupsjonsdelen av dommen. I anken heter det: «Det er underlig at denne post er tatt med fra rettens side, men bærer litt preg av å «få med alt» som er mulig».