Dette er jobbene vi ikke vil ha

Lærerne rømmer skoleverket og tar bedre betalte jobber. Sykehusene savner sykepleiere, institusjonene trenger hjelpepleiere, barnehagene assistenter - og renhold vil ingen drive med lenger. Uten flere innvandrere stopper både helsevesenet, utelivet og renholdsbransjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Av den grunn tror ikke arbeidsdirektør Ted Hanisch at strømmen av nye landsmenn - fra Sverige, Finland og den tredje verden - vil opphøre.

- Vi trenger fortsatt arbeidskraft fra Sverige og Finland for å fylle opp de ledige stillingene i helsevesenet. Og arbeidstakere fra den tredje verden har vi gjort oss komplett avhengige av, spesielt innenfor renhold og hotell- og restaurantyrkene . Uten denne arbeidskraften ville det gått ille med AS Norge, sier Hanisch.

«...ikke besatt»

Tall fra Arbeidsmarkedsetaten fredag viser tydelig hva slags jobber nordmenn helst ikke vil ha.

På suveren topplassering, med 2594 utlyste og ubesatte stillinger, troner sykepleien. På annen plass lærerne, med 792. Tredjeplassen tar hotell- og restaurant, 674 ledige jobber.

Deretter følger barnehage/barnepass (522) og rengjøring/vaskeri (322).

Men: Disse tallene er bare utlyste stillinger meldt til Arbeidsmarkedsetaten, der søknadsfristen ennå ikke er gått ut.

Ubesatte stillinger som ikke er meldt, eller som må utlyses på nytt fordi det ikke kom søkere før fristen gikk ut er ikke med.

Derfor er de reelle tallene for ubesatte jobber langt høyere, noe ikke minst egne tall fra Oslo viser. Men tallene viser med stor tydelighet hva slags jobber det er vanskeligst å få besatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Krise i Oslo

Oslo kommune har i dag over 6000 ledige stillinger som ingen vil ha:

Det er ledig jobb til 1019 sykepleiere. 770 lærere etterlyses, geriatrien og psykiatrien trenger 673 hjelpepleiere, sykehjemmene og barnehagene trenger 477 assistenter.

Videre er det i Oslo kommune jobb til 185 miljøterapeuter, 175 merkantile sekretærer, 174 konsulenter, 119 pedagogiske ledere, 114 skoleassistenter, 93 hjemmehjelpere og 43 rengjøringsassistenter - alt dette ifølge tall fra Aftenposten.

Men ingen vil ha jobbene.

«Vil bli kompensert»

Arbeidsdirektør Ted Hanisch ser ikke bare negativt på tallene:

- For det første stiller jeg spørsmål ved tallene fra Oslo. For det andre er helsevesenet i voldsom vekst. Da vil man også oppleve mannskapsmangel - før denne mangelen blir kompensert ved at det blir utdannet flere sykepleiere eller leger, for eksempel.

Arbeidsledigheten i Norge er for tida 2,8 prosent.

Det er et meget lavt tall. Vi skal ikke lenger tilbake enn til juli 1993 for å finne en arbeidsledighet på hele 6,3 prosent.

Århundrets laveste ledighetstall kan vi likevel ikke skryte av å ha:

- På 50-tallet var vi nede i 1 prosent. Men det kommer vi aldri til å se gjentatt. For det første hadde vi gjenreisning på den tida, og for det andre er arbeidsmarkedet mer spesialisert i dag. Vi har flere yrker som krever spesiell utdanning, sier arbeidsdirektør Hanisch.

Norge klart best

Hanisch legger til:

- Våre ledighetstall nå er lavest i Vest-Europa, med et mulig unntak for Luxemburg. Danmark og Storbritannia kommer nærmest med 6 prosent. Sverige har 7,5 prosent, Belgia 8,9 og Tyskland 9,5. Finland har 11 prosent - Italia og Frankrike har 12.

Om lag 64000 nordmenn var helt uten jobb ved utgangen av januar. Gledeligst for Hanisch er det lave antallet langtidsledige:

- Vi får stadig færre langtidsledige. Antallet var nede i 14000 sist vi målte. Det betyr at mange som registreres på ledighetsstatistikken, bare er på vei mellom to jobber. De er arbeidsledige i kanskje en måned eller to.