Dette er kvalitetskravene til pølsene du spiser

Pølser er billig og rask mat. Holder de hva reklamen lover? Hva stappes i lavprispølsa til 29,90 når kjøttprisen er det dobbelte?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Middagspølser og sportswiener selges til evig lavpris. Men er pølsene det reklamen og produsentene vil ha oss til å tro? Er det kjøtt og høy kvalitet?

Ifølge forskriftene er det to typer pølser: rene kjøttprodukter og blandingsprodukter. Men rene kjøttprodukter er ikke det samme som reint kjøtt. For ifølge forskriftene er fett også kjøtt. Det samme er såkalt mekanisk utbeina kjøtt - slintrer, kjøttrester og marg som skvises av beina i slakteriet. Ingen pølser består av kjøtt alene, mesteparten er vann og ymse tilsetningsstoffer.

Fett og vann

- Normalt går det med 30 kilo kjøtt til å lage 50 kilo pølse, sier Even Nordahl i Opplysningskontoret for kjøtt.

Forskriftene stiller krav til innholdet: Maksimalt 80 prosent vann og 20 prosent fett. Minimalt ni prosent protein.

Men hvor mye kjøtt en kjøttpølse inneholder er det umulig for kunden å få vite. Det tilhører bedriftshemmelighetene. I varedeklarasjonen må produsenten bare oppgi hva det er i pølsa, ikke hvor mye av hva, annet enn at det det er mest av skal komme først og det det er minst av komme sist.

Blodplasma og svor

Nordahl mener pølsekvaliteten blir bedre:

- Man får ikke lov til å putte hva som helst i kjøttpølser. Forskriftene er strenge. Dessuten er kjøttråstoffet til pølser nå så billig at det ikke er noen vits i å spe ut farsen.
I blandingsprodukter som middagspølse og meterpølse er det som definisjonen antyder mulig å stappe inn annet i pølseskinnet: Blodplasma, svorpulver og soya.

Da kan kjøttinnholdet komme ned i 20 prosent.
Blodplasma er proteinrikt og koster nesten ingenting. Svorpulver binder vann, og soya har høyt proteininnhold. Ingenting å si på næringsinnholdet. Eller smaken for den saks skyld. Det sørger de kunstige tilsetningsstoffene - E-ene - for.