Dette er lyden av en atombombe

Unikt opptak med original lyd gjør at du kan høre hvordan bomba egentlig høres ut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 17. mars 1953, klokka 05.20 grytidlig om morgenen eksploderte atombomba «Annie» i Nevada-ørkenen. Det var ingenting spesielt med selve spregningen, «Annie» var bare en av mange prøvespregninger, åtte år siden det første atomvåpenet kalt «Trinity», gikk i lufta.

Det som gjorde «Annie»-spregningen spesiell, og som vi i dag kan få glede av, er at journalister og fotografer var invitert, som et ledd i å dempe atomfrykten i den amerikanske befolkningen.

På trygge 11 km avstand ble spregningen filmet av sivile reportere, og de fikk se «Annie» lyse opp den mørke morgenhimmelen over ørkenen.

Original lyd Selve bildene fra spregningen er ikke spesielt gode, men det som gjør opptaket øverst i denne saken helt spesielt er lyden.

Hvordan høres egentlig en atombombe ut? Hvordan er det å stå på 11 km avstand og se og høre at den enorme kraften blir utløst i løpet av brøkdelen av et sekund?

KRAFTIG: «Annie»s sprengkraft tilsvarte 15-20 000 tonn TNT, omlag midt mellom størrelsen på bombene som rammet Hiroshima og Nagasaki under Andre verdenskrig.
KRAFTIG: «Annie»s sprengkraft tilsvarte 15-20 000 tonn TNT, omlag midt mellom størrelsen på bombene som rammet Hiroshima og Nagasaki under Andre verdenskrig. Vis mer

Vanligvis er opptak av prøvespregninger enten dubbet eller lyden synkronisert i etterkant, det vil si at lyden kommer samtidig som bomba sprenges, skriver Alex Wellerstein, historiker ved American Institute of Physics og aktiv blogger om atomvåpen.

- Helt unikt opptak Opptaket fra 17. mars 1953 ble imidlertid liggende i det nasjonale amerikanske arkivet i årtier, før det ble digitalisert. I motsetning til filmavisopptak som alltid var dubbet eller nyere opptak der ofte lyden var «fikset på» er lyden i «Annie»-opptaket så nært originalen som det er mulig å komme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er svært sjelden man ser filmer der lyden ikke er ødelagt i etterkant. Derfor ble jeg veldig glad da jeg ble tilsendt dette opptaket som er digitalisert av det nasjonale arkivet. Opptaket er helt unikt: Det har ikke blitt redigert mye, det er litt slitt, men lyden er «riktig» og ikke synkronisert i ettertid, skriver Wellerstein.

De fleste har telt sekunder mellom lynet kan ses på himmelen og lyden når deg, på samme måte kan man finne ut ganske nøyaktig hvor langt unna kamera var som filmet «Annie»-eksplosjonen.

Lang, dundrende og rullende lyd Lyset fra eksplosjonen er åtte sekunder ut i videoen øverst i denne saken, mens lyden først kommer etter 40 sekunder. Det tar altså 32 sekunder for lyden å reise fra eksplosjonsstedet til News Nob, der reporterne var. Lyd har en hastighet på 340 meter i sekundet, dermed er reporterne 11 km fra stedet der «Annie» eksploderer.

- Det er lyden som gjør dette opptaket spesielt. Ta på deg et par hodetelefoner og hør gjennom alt sammen - det er mye mer intimt enn filmer fra andre prøvespregninger jeg har sett. Du får en mye bedre følelse av hvordan det var å faktisk være til stede på bakken som en observatør.

SOPPSKY: Den karakteristiske soppsyken fra atomvåpen utvikler seg raskt. 15 millisekunder etter spregningen er temperaturen kjølt ned til 30 000 grader.
SOPPSKY: Den karakteristiske soppsyken fra atomvåpen utvikler seg raskt. 15 millisekunder etter spregningen er temperaturen kjølt ned til 30 000 grader. Vis mer

- Den forventningsfulle murringen, den sakte nedtellingen fra en megafon, reaksjonene til tilskuerne fra lyset til bomba og til slutt et kraftig smell, fulgt av en lang, dundrende og rullende lyd. Det er lyden av en atombombe, skriver Wellerstein.

HISTORIKER: Alex Wellerstein er historiker og ekspert på atomvåpenhistorie. Han omtaler opptaket av «Annie» som unikt.
HISTORIKER: Alex Wellerstein er historiker og ekspert på atomvåpenhistorie. Han omtaler opptaket av «Annie» som unikt. Vis mer