Dette er partene i Syria-krigen

- Iran og Saudi-Arabia er villige til å kjempe til siste syrer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag er det fire år siden krigen i Syria startet og det er ingen fred i sikte.

Noen av viktigste kreftene som må sitte rundt bordet for å oppnå det er Iran, Saudi-Arabia, USA, Russland og Tyrkia.

Her kan du lese hvorfor.

SLIK KOLLAPSET SYRIA INN I KAOS

I 2011 kom den arabiske våren til Midtøsten. I Syria hadde Bashar al-Assad sittet i presidentstolen siden 2000 og pådratt seg tittelen diktator. Sammen med Assad-familien styrte han landet med jernhånd.

Men den arabiske våren var tiden hvor diktatorer skulle veltes. For nøyaktig fire år siden i dag, dukket demonstrantene opp i gatene. Men det som skulle bli en kamp for frihet, ente med full borgerkrig.

- Det hadde vært mye enklere å avslutte konflikten for tre-fire år siden, da det var en liten krig med få parter. Nå er det enorm krig med veldig mange parter, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen til Dagbladet.

Støttet av USA og Vesten Det er hundrevis av opprørsgrupper i Syria, i tillegg til de sterke terrorgruppene Den islamske stat (IS) og al-Qaidas gruppe Nusrafronten. Egeland sier at den demokratiske opposisjonen som startet det hele, i stor grad ikke eksisterer lenger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det beste nå er å få et lappeteppe av våpenhviler mellom disse gruppene, sier Egeland til Dagbladet.


LES FLERE SAKER FRA SYRIA-MARKERINGEN.
LES FLERE SAKER FRA SYRIA-MARKERINGEN. Vis mer

Men hvem er egentlig opprørerne nå, etter fire år med krig?

- Det er vanskelig å få oversikt over de syriske gruppene, fordi de er så mange og bytter navn og allianser hele tiden, sier kommandørkaptein Per Christian Gundersen i mediegruppa ved Forsvarets Høgskole til Dagbladet.

Den frie syriske hær har vært en av de største alliansene. Den er sekulær koalisjon av opprørsgrupper som støttes av Vesten, Tyrkia og flere arabiske land.

- De er regnet som liberale og har også med seg Det muslimske brorskapet og fått støtte fra Vesten. Men de er den klart svakeste gruppa av de tre store partene i Syria, sier professor Knut Vikør ved Universitetet i Bergen.
  - Regnes som terrorister Den islamske front var en av de store islamistiske alliansene, som fikk støtte fra flere arabiske land, deriblant Saudi-Arabia. Islamske front var i harde kamper med terrorgruppa IS i fjor.

- De er salafister og konservative muslimer, men de er ikke med på denne linja med ekstrem jihad som al-Qaida kjører. Men USA regner dem som terrorister og de har også blitt bombet av USA, sier Vikør til Dagbladet. 

Men alliansene skifter fort. Problemet har vært å få opprørsgruppen til å bli enige. Om én leder og én visjon for Syria.

Og i tillegg er mange andre land involvert i Syria-krigen.

SLIK DELTAR ANDRE LAND I KAOSET

Russland og USA: Om makten i Midtøsten Flere resolusjoner i FNs sikkerhetsråd har blitt blokkert av Russland. Både Kina og Russland blokkerte den første resolusjonen fra 2011 som ville fordømme handlingene i Syria. Det mener Egeland har vært skjebnesvangert.

- De blokkerte FN da Syria var en liten konflikt med få parter - som kunne løses. Nå er det en stor konflikt som det er vanskelig å løse.

Russland støtter Assad-regimet, mens USA har sendt våpen til opprørerne og konsekvent har sagt at Assad må bort. Helt til i dag.

I dag sier USAs utenriksminister John Kerry nemlig at USA er villige til å forhandle med Assad - for å få slutt på volden. «Til slutt må vi forhandle», sier Kerry i et intervju med CBS News, og sier nye diplomatiske prosesser er satt i gang.

Så spørs det om det sammenfaller med russiske interesser i Syria.

- For Russland er det viktig å unngå at Vesten igjen får en lederrolle i Midtøsten. Russland har få forbundsfeller i Midtøsten, mens USA har mange. Som Israel, Egypt og Jordan. Så Russland tviholder på de båndene som ble opprettet under Sovjet-tiden, sier Egeland til Dagbladet.

USA og Iran er vel ikke akkurat på godfot, de heller.

- Det viktigste er å få USA til å være villig til å sitte ved samme bord som Iran og samarbeide, sier Egeland.

Saudi-Arabia og Iran: - De vil kjempe til siste syrer Sunnimuslimske Saudi-Arabia og sjiamuslimske Iran kjemper begge om større innflytelse i Midtøsten, blant annet i Jemen.

- Den viktigste konflikten er den mellom Saudi-Arabia og Iran, som på mange måter har drevet en stedfortrederkrig i Syria. De er villige til å slåss mot hverandre til den siste syrer. Det skulle man ikke tro, men det er de, sier Egeland til Dagbladet.

- Det likner litt på Israel-Palestina-konflikten, for de har mistet evnen til å se den andre sidens synspunkter, legger han til.

Iran støtter Assad-regimet, mens Saudi-Arabia støtter opprørsgruppene.

- Iran er en sterk støttespiller for regimet og da spesielt gjennom Hizbollah. Hizbollah-soldatene har tatt noen av de hardeste kampene for Assad, blant annet for å passe på at krigen ikke smitter over på Libanon, sier professor Vikør til Dagbladet.

Tyrkia: - Vil kontrollere kurderne og unngå religiøs kamp Tyrkias rolle er for mange et ukjent kapittel i boka om Syria-krigen. De har vært en viktig støttespiller for opprørsgrupper som har operert fra Tyrkia.

- Tyrkia har tre hovedinteresser. Den første er å fremme brorskapsbevegelsen, for Erdogans parti er jo en europeisert brorskapsbevegelse. Den andre er å kontrollere kurderne, for å unngå en kurdisk stat i Tyrkia, sier forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute til Dagbladet.

Som Saudi-Arabia, så støtter Tyrkia opposisjonen. Men ikke den samme opposisjonen. Tyrkia har for eksempel bånd til brorskapsbevegelsen, som er en del av Den frie syriske hær. Men Saudi-Arabia regner brorskapsbevegelsen som en trussel mot sitt regime, så de har støttet andre grupper under Den frie syriske hær. Og islamistgrupper.

Nå preger også gnisninger mellom sunni- og sjiamuslimer landet.

- Det tredje er den sekteriske dimensjonen. Tyrkia har jo et konglomerat av muslimer, og hvis ideen om at det pågår en større religionskrig sprer seg, så kan det bli veldig ukontrollerbart. Selv for en sterk stat som Tyrkia, sier Hellestveit til Dagbladet.

Spørsmålet er om opposisjonen kan bli enige med hverandre - og Assad. Og om Russland, Iran, Saudi-Arabia, Tyrkia og USA kan samles rundt ett bord.

Les flere saker fra Syria-markeringen her.