Birgitte Tengs og Tina Jørgensen

Dette er politiets utfordring nå

Ekspert mener det kan bli utfordrende for politiet å gå gjennom de nye DNA-sporene.

ÅSTEDET: Her ble Birgitte Tengs funnet drept i 1995. Reporter: Ralf Lofstad. Video: Kristian Ridder-Nielsen. Vis mer
Publisert

- Sporsikringen som ble gjort i Birgitte Tengs-saken den gang var god, men analysemetodene var ikke nærheten av det de er i dag. De metodene som benyttes nå er mye mer sensitive.

Det sier Per Angel, tidligere leder for åstedsgruppa til Kripos, om DNA-funnene som nå har ført til at en mann i 50-åra onsdag i forrige uke ble pågrepet og siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995.

Mannen er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i Stavanger i 2000. Han nekter straffskyld for begge forholdene.

- Ulempen for politiet er at sporene er såpass gamle og håndtert en rekke ganger. Det kan ha ført til potensiell fare for oversmitting fra personer som ikke har noe med saken å gjøre. Det vet man ikke, men om dette har skjedd, må disse personene nå sjekkes ut av saken, sier Angel.

EKSPERT: Per Angel har i flere år jobbet for Kripos med å sikre spor på åssted. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
EKSPERT: Per Angel har i flere år jobbet for Kripos med å sikre spor på åssted. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Sikret DNA

Etter drapet på Birgitte Tengs ble det sikret en rekke spor. Klærne som Birgitte hadde på seg kvelden hun ble drept har blitt analysert flere ganger, både ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo og i Østerrike.

Blod er analysert, og det samme er flere hår som ble funnet på klærne og i hånden hennes.

Det er nye tekniske undersøkelser som har ført til en ny siktelse i saken. Politiet har så langt ikke ønsket å gå ut med detaljer knyttet til DNA-funnet.

I april 2019 informerte politiet om at de hadde mottatt analyseresultater fra Rettsmedisinsk institutt i Innsbruck i Østerrike. Rapporten baserte seg på store mengder biologisk materiale politiet sendte til DNA-analyser høsten 2017.

Miljøet i Innsbruck i Østerrike har vært et av de toneangivende på DNA-testing i Europa. DNA-ekspert og professor emeritus i rettsmedisin ved Universitetet i Oslo, Bjørnar Olaisen, var ansatt ved Rettsmedisinsk institutt fra 1971 til 1997.

- I sin tid, i 1995, da jeg var involvert i denne saken så var metodene mer begrensa, selv om vi tok flere undersøkelser. 95 var starten på DNA- æraen, veldig mye har kommet etter det, sa han til Dagbladet fredag.

ÅSTEDET: Da Birgitte Tengs ble funnet i 1995, ble det lagret flere spor på åstedet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ÅSTEDET: Da Birgitte Tengs ble funnet i 1995, ble det lagret flere spor på åstedet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Flere tips

Å etterforske «kalde saker» kan by på utfordringer.

- Jeg ønsker ikke å si hva som er den største utfordringen akkurat nå, men på et generelt grunnlag kan jeg si at det som kan være utfordrende er at begge sakene er gamle, sier politiadvokat Fredrik Martin Soma til Dagbladet tirsdag ettermiddag.

Han kunne samtidig fortelle at politiet har mottatt totalt 25 tips i Tengs- og Jørgensen-sakene, etter at nyheten om den nye siktelsen sprakk fredag.

- Alle tipsene har blitt gjennomgått og vil bli nøye vurdert. Så er det noen av tipsene vi vil gjøre nærmere etterforskningskritt rundt. Hvor mange av tipsene dette gjelder har jeg ikke noe konkret oversikt over, sier Soma til Dagbladet.

Politiadvokaten ønsker heller ikke å gå ut med antall vitner som har blitt avhørt, men forteller at det er gjennomført flere vitneavhør og at politiet fortsetter etterforskningen.

Kastet materiale

I Tina Jørgensen-saken er det derimot ikke DNA-materiale å spore.

- Vi har to veldig forskjellige bevissituasjoner, og det gjenspeiles i statusen i sakene, sa politiinspektør Unni Byberg Malmin mandag, og refererte til at mannen bare er mistenkt i Tina-saken, men siktet for drapet på Tengs.

DNA-funn har vært en enorm utfordring i Tina-saken. Det tok en drøy måned fra drapet til Jørgensen ble funnet, og like lenge før undersøkelser på det politiet mener er åstedet - på Grasholmen, under bybrua - ble gjort. Tidshorisonten er noe av det som har gjort at DNA-spor i saken ikke eksisterer.

I tillegg har deler av materialet politiet satt på i saken, blitt kastet. Materiale som i dag kanskje kunne vært brukt til nye undersøkelser.

Malmin kunne imidlertid røpe at politiet har gjort andre tekniske bevis som kan gi håp for politiet i denne saken.

- Vi har tekniske bevis som kan være med og belyse mannens bevegelser i Stavanger, blant annet mobiltelefon, sa Malmin.

TENGS-SAKEN: Mannen som er siktet for drapet på Birgitte Tengs og mistenkt for drapet på Tina Jørgensen anker fengslingen, forklarer forsvarer Stian Kristensen. Video: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet TV. Vis mer

Har registrert anken

Mandag kunne den siktede mannens forsvarer, Stian Kristensen, fortelle at det har blitt besluttet å anke fengslingen.

Dette ønsker ikke politiet å si noe om.

- Vi registrerer at det har kommet en anke. Det er en rettighet han har og noe vi forholder oss helt normalt til. Vi avventer nå støtteskrivet fra forsvareren og vil kommentere det når det kommer, sier Soma.

Til Dagbladet bekrefter mannens forsvarer, Stian Bråstein, at anken er levert.

- Vi har levert anken muntlig i dag. Støtteskrivet leverer vi i morgen, sier Bråstein til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer