Dette er politikken ingen i Høyre vil snakke høyt om.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg våget aldri å være radikal som ung, av frykt for å bli konservativ som gammel, sa den amerikanske nasjonalpoeten Robert Frost.

Den frykten deler ikke Unge Høyre-leder Henrik Asheim. Kravlisten til en Høyre/Frp-regjering, som han har laget sammen med Fpu-leder Odd Vanebo, var nærmest revolusjonær. Den ville bety et radikalt systemskifte og farvel til den norske modellen, skulle den innfris:

Omfattende skatte- og avgiftskutt med flat skatt som mål, storsalg av statsbedrifter og statsmonopoler som NRK, NSB og Vinmonopolet, halvering av antall kommuner ved tvang, store kutt i sykelønn, uføretrygd, dagpenger og andre velferdsgoder, økning av egenandeler, avvikling av pressestøtten, osv.

Timingen var påfallende. Den sto på trykk i Dagens Næringsliv samme dag Erna Solberg oppsummerte avisas sommerdebatt om partiet. Høyre-lederens innlegg var et høflig gjesp på en god dag. I kontrast til ungdomspartiets høyttenkning, fremsto det i tillegg som viljeløst og lite konkret.

Men ingen skal være i tvil om at unge Asheim presenterte Høyre-politikk. Den var bare dristigere, mer utålmodig og gikk betydelig lengre enn sitt konservative moderskip. Samtlige punkter er likevel gjenkjennelige fra Høyres program, og det er her slaget har stått i sommer. Om tempo, omfang og radikalitet.

Frp er blitt framstilt som den store stygge ulven av halve Høyre, som fortsatt mener velferdsstaten må være en bærebjelke i samfunnet, mens den andre halvparten har tryglet, led oss inn i fristelse og ut av fortapelsen. Frp er imidlertid ingen garantist for verken kutt i velferd eller statlige utsalg. Partiet har et prinsippløst syn på statens rolle og nøler ikke med å bruke penger der man tror det er velgere; enten det er statlig kjøp i Aker Solutions, eller eldreomsorg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kravlisten var mørkeblå Høyre-politikk på speed. Sånn sett et overraskende utspill fra en ungdomsleder siden politikken åpenbart gagner de ressurssterke grå, men kanskje skyldes det ungdommens brutalitet. Eller overmot, som voksenpolitikerne var raske med å kalle det.

Naivitet, vil jeg legge til når Asheim beklager at Venstre og KrF har stengt døra til borgerlig samling. Lista forklarer med all tydelighet hvorfor sentrumspartiene ikke vil gi Frp lillefingeren og foretrekker Ap i mindretall framfor en Høyre/Frp-regjering.

Derfor vil selvfølgelig ikke kravene få gjennomslag. Det er ikke en politikk som vil ha flertall uansett valgresultat. Ikke på kort sikt. Den er dessuten ikke økonomisk holdbar. Bare listas mest sosiale forslag, å øke bunnfradraget til 120 000 kroner, vil knekke ethvert budsjett.

Men det kan være en skisse til en framtidig Høyre-politikk, hvis høyresiden vinner slaget om partiets sjel og veivalg. Utviklingen de seinere åra tyder på at mange deler Asheims tro på mer radikale grep, men tør ikke si det høyt. Derfor er partiet splittet. Det er en reell politisk uenighet, hvor synet på Frp er blitt en lakmustest for hvor man står.

Ungdommen i partiet har valgt side. Det kan være for seint å endre mening når Asheim blir eldre og konservativ.