Viseadmiral Louise Dedichen

- Dette er Putins tabbe

Verdens største forsvarsallianse er mer samlet enn noen gang, sier viseadmiral Louise Dedichen. Hun mener Russland er trussel mot Europas demokratier.

TRUSSEL: - Russland er i dag en trussel mot våre demokratier, sier viseadmiral Louise Dedichen, Norges faste representant i NATOs militære råd. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
TRUSSEL: - Russland er i dag en trussel mot våre demokratier, sier viseadmiral Louise Dedichen, Norges faste representant i NATOs militære råd. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BRUSSEL (Dagbladet): - Verden har blitt farligere, med president Putin. Frykten for krig ikke vært større siden andre verdenskrig, konstaterer Louise Dedichen.

Dagbladet møter viseadmiralen i Natos hovedkvarter i Brussel, hvor hun er sjef for den norske militærmisjonen til Nato. Sammen med en general eller admiral fra hvert av medlemslandene sitter hun forsvarsalliansens militære råd.

Dedichen er første kvinne som har fått plass i Natos militære råd.

Til tross for terrorisme, cyberangrep, trusler i verdensrommet, ulovlig migrasjon, klimautfordringer og Kinas internasjonale ambisjoner, er det Russland som igjen har fått Natos hovedfokus.

Før Russlands invasjon av Georgia i 2008, ble det ikke utelukket at landet på sikt kunne bli en Nato-partner. Nå, etter annekteringen av Krim i 2014 og krigen i Ukraina, ser generalene og admiralene i Nato på Russland som den farligste, og mest uforutsigbare trusselen mot demokrati og fred i Europa.

- Russland er i dag en trussel mot våre demokratier, slår viseadmiral Louise Dedichen.

Viseadmiral Louise Dedichen, Norges og forsvarssjefens faste representant i Natos militære råd, vedgår at forsvarsalliansen har flere utfordringer.

Trusler

- Verden har forandret seg, og truslene mot våre demokratier har endret seg. I dag har vi flere utfordringer, enn vi hadde under den kalde krigen. Samtidig har president Vladimir Putin og Russlands invasjon, og krig i Ukraina, styrket samholdet og enigheten i forsvarsalliansen, sier viseadmiral Dedichen til Dagbladet.

GRUSOMME ØDELEGGELSER: Deler av Ukraina er fullstendig ødelagt, etter den russiske invasjonen. Bildet er tatt i byen Buchas utenfor hovedstaden Kyiv. Foto: Rodrigo Abd / AP
GRUSOMME ØDELEGGELSER: Deler av Ukraina er fullstendig ødelagt, etter den russiske invasjonen. Bildet er tatt i byen Buchas utenfor hovedstaden Kyiv. Foto: Rodrigo Abd / AP Vis mer

Militært er alliansen sin motstander – Russland – overlegen.

Det er ingen stor militær uenighet i Nato. Selv om noen av medlemslandene – de tidligere sovjetrepublikkene Estland, Latvia og Litauen, sammen med de tidligere Warszawa-paktlandene Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Romania og Bulgaria vil ha enda flere permanente Nato-styrker plassert på forsvarsalliansens østflanke.

- Noe vi mener verken er bærekraftig eller militært den beste løsningen. Vi er ikke prinsipielt uenige, det handler om nyanser og størrelser på styrkene.

- Hvem er vi?

- Den øverste allierte øverstkommanderende for Europa (Supreme Headquarters Allied Powers Europe – SACEUR – general Tod D. Wolters), og de vesteuropeiske medlemslandene i forsvarsalliansen. Vi ønsker et mer fleksibelt Nato, hvor vi bruker ressursene der vi mener det gir mest effekt. Derfor kan vi ikke på sikt binde opp store styrker permanent, sier Dedichen.

Nato reagerte

Da president Putin gikk til krig mot Ukraina den 24. februar i år, reagerte et samlet Nato umiddelbart.

- Putin har oppnådd det stikk motsatte av hva han hadde ønsket seg. Et samlet og sterkere Nato, to naboland som vil bli Nato-medlemmer, og et økt militært nærvær som Russland ikke har opplevd siden før Sovjetunionens fall, sier Dedichen.

SAMLET NATO: President Vladimir Putin har oppnådd det motsatt av hva han hadde håpet. NATO er mer samlet enn noen gang. Foto: Mikhail Metzel / AFP
SAMLET NATO: President Vladimir Putin har oppnådd det motsatt av hva han hadde håpet. NATO er mer samlet enn noen gang. Foto: Mikhail Metzel / AFP Vis mer

- SACEUR ba om at minimum 4.000 soldater skulle sendes østover. Nå står 40.000 Nato-soldater og lokale styrker – til sammen mer enn 100.000 soldater – klare i de baltiske landene, og i de tidligere Warszawa-paktlandene.

- Samtidig har USA hundre tusen soldater i Europa. Vi er Russland overlegene i både styrker og kapasiteter, sier Dedichen.

I dag er det konsensus i Nato. Samtlige 30 medlemsland er enige militært. Om noen uker møtes politikerne til Nato-toppmøte i Madrid, hvor en ny handlingsplan skal vedtas.

- Hva blir Natos viktigste oppgaver i åra som kommer?

- Vi skal forsvare våre demokratier, sier Dedichen.

Hun viser til at det ved siden av Russland, er terror, Kina, klimakrisen, ulovlig migrasjon, cyber- og spacekriminalitet viktige oppgaver for Nato.

- Vi skal være best mulig forberedt, slik at vi kan forhindre alle typer av angrep på våre demokratier.

Ulik kultur

Nato består i dag av 30 ulike nasjoner, med ulik kultur, forskjellig språk og ulike interesser. Likevel er samholdet, ifølge viseadmiralen, og enigheten større enn noen gang.

- Noe som igjen betyr at vi sikrer fred i vår del av verden.

Dedichen håper og tror det bare er et tidsspørsmål før Norges to nordiske naboer blir fullverdige medlemmer av forsvarsalliansen.

- For Norge er det bare oppturer – både militært og politisk – at Finland og Sverige blir fullverdige Nato-medlemmer. Norges sikkerhet vil bli enda bedre med våre naboer i verdens største forsvarsallianse.

SVERIGE OG FINLAND: Viseadmiral Louise Dedichen håper og tror at Sverige og Finland er medlemmer av NATO i løpet av kort tid. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
SVERIGE OG FINLAND: Viseadmiral Louise Dedichen håper og tror at Sverige og Finland er medlemmer av NATO i løpet av kort tid. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- I nord, det vi ofte omtaler som Natos nordflanke, vil vi få en langt større slagkraft med Sverige og Finland.

Da det ble kjent at Finland og Sverige ønsket å bli medlemmer av Nato, reagerte Tyrkias president umiddelbart. Han mente blant annet at Sverige spesielt, var et fristede for terrorister. Svenske myndigheter ble også anklaget for ikke å ville utlevere tilhengere av den kurdiske organisasjonen PKK.

- Du tror ikke Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan vil legge ned veto mot Finland og Sverige, slik han har truet med?

- Det er et politisk spørsmål, som Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og politikerne tar seg av.

- Det vil ordne seg, men jeg tror ikke Sverige og Finland rekker å bli opptatt som fullverdige medlemmer av alliansen før toppmøtet i Madrid i slutten av juni. Først må alle Nato-landene være enige, deretter må samtlige medlemsland ratifisere (godkjenne, red.anm.) Finland og Sverige som nye fullverdige medlemsland, sier Dedichen.

SJEFEN: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg gjør det han kan for å overtale Tyrkia til å godkjenne Sveriges NATO-søknad. Her fra øvelsen Cold Respons i Nord-Norge i vinter, hvor Stoltenberg hilste på svenske soldater. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SJEFEN: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg gjør det han kan for å overtale Tyrkia til å godkjenne Sveriges NATO-søknad. Her fra øvelsen Cold Respons i Nord-Norge i vinter, hvor Stoltenberg hilste på svenske soldater. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Ny handlingsplan

Siste uka i juni møtes statslederne for samtlige Nato-land i Madrid. Da skal en ny vedtas et nytt strategisk dokument – en ny handlingsplan for Nato som vi skal jobbe etter de neste åra.

Dedichen forteller at Nato på militær side diskuterer hvordan de skal innrette seg på lengre sikt. Det er bred enighet militært, selv om trusselbildet varierer fra land til land.

- Selv om landene som ligger nært opp til Russland, opplever andre utfordringer enn de søreuropeiske landene, har vi kommet til en felles enighet, som alle land står bak, sier Dedichen.

Truer demokratiene

Viseadmiralen vedgår at det er forskjellige former for sikkerhet de ulike Nato-landene etterspør.

- Det er derfor vi har prosesser og dialoger med de forskjellige landene. For Spania, Italia, Hellas og Tyrkia, ser verden annerledes ut, enn det gjøres i de baltiske landene og Polen. Mens de søreuropeiske landene bekymrer seg for ulovlig migrasjon og terrorisme, som på sikt kan true demokratiene, har landene på Natos østflanke andre utfordringer.

- For Polen og Litauen som grenser mot den russiske enklaven Kaliningrad og Hviterussland, er det Russland som er bekymringen.

Ukraina har i flere år vært partnernasjon til Nato sammen med en annen tidligere Sovjet-republikk – Georgia. Men så lenge landene er i en militær konflikt, kan de ikke bli medlemmer av forsvarsalliansen.

Da Georgia i 2018 gjorde det offisielt at de ønsket å bli medlemmer av Nato, reagerte Russlands daværende statsminister Dmitrij Medvedev med raseri.

Til den russiske TV-kanalen RTR tordnet han:

KRIG: I 2008 gikk Russland til krig mot nabolandet Georgia. Den tidligere sovjet-delstaten ønsker også å bli medlem av NATO. I 2014 invaderte russerne Krim i Ukraina. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
KRIG: I 2008 gikk Russland til krig mot nabolandet Georgia. Den tidligere sovjet-delstaten ønsker også å bli medlem av NATO. I 2014 invaderte russerne Krim i Ukraina. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

«Det er fullstendig uansvarlig å snakke om Nato-medlemskap for Georgia. Det vil være en trussel mot hele verden dersom Georgia blir medlem av den vestlige forsvarsalliansen».

- Et suverent, uavhengig og stabilt Ukraina, fast forpliktet til demokrati og rettssikkerhet, er en viktig nøkkel til vår transatlantisk sikkerhet, sier Dedichen.

«Ikke part i krigen»

Forholdet mellom Nato og Ukraina kan dateres tilbake til tidlig på 1990-tallet, da Ukraina etter Sovjetunionens sammenbrudd og fall ble en selvstendig nasjon. Siden har relasjonen utviklet seg til et av de mest omfattende av Natos partnerskap. Siden 2014, i kjølvannet av Russlands ulovlige annektering av Krim har samarbeidet mellom NATO og Ukraina blitt intensivert.

Dedichen understreker at Nato ikke er, og ikke vil være en part i krigen mellom Russland og Ukraina.

- Nato har ingen koordinerende rolle, i støtten til Ukraina. Våre medlemsland gjør det hver for seg. Samtlige 30 medlemsland støtter Ukraina. Jeg er imponert over innsatsen til Polen. De har tatt imot tre millioner ukrainere, det er bare imponerende, sier viseadmiralen.

Sikkerhet koster

De siste åra har det vært oppmerksomheten rundt finansieringen av Nato. Amerikanerne mener de betaler en uforholdsmessig stor del av organisasjonens utgifter.

Det er enighet om at samtlige medlemsland skal bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvaret.

På Natos toppmøtet i Brussel i 2017 kunngjorde den daværende ameri­kanske presidenten, Donald Trump, at han var svært lite fornøyd med de europeiske landenes bidrag til allian­sen.

Trump sa at de kronisk underfinansierte det kollektive forsvaret.

- Har krigen i Ukraina ført til mer penger til medlemslandenes forsvarsbudsjett?

- Ukraina-krigen har satt fart i forsvarsbevilgningene i mange Nato-land, det er det ingen tvil om. Stadig flere medlemsland møter to prosent-målet.

Dedichen legger ikke skjul på at koster å ha et forsvar.

- Det er viktig å skape forståelse for at vi må ha militær kapasitet for å forsvare våre verdier og våre demokratier. Vi har ikke noen alternativer, sier viseadmiral.

STØTTER UKRAINA: - NATO er ikke part i krigen i Ukraina, men vi støtter Ukraina, sier viseadmiral Louise Dedichen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
STØTTER UKRAINA: - NATO er ikke part i krigen i Ukraina, men vi støtter Ukraina, sier viseadmiral Louise Dedichen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- Jeg forstår veldig godt at de land som har grense mot Russland føler seg truet. Det positive er at samarbeidet og den felles forståelsen i Nato er mye bedre og tettere nå, enn tidligere. Det jobbes aktivt med strategisk planlegging, slik at vi skal stå best mulig rustet til å møte kommende farer som kan true våre demokratier, sier viseadmiral Louise Dedichen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer