«GUD SKAPTE HIMMEL OG JORD»: Slik ser læreboka i KRLE-faget ut for de yngste barna på skolen. På samme måte er de andre religionene presentert, men de har fått tildelt betydelig færre sider. Faksimile/montasje: «Vi i verden 1-4», Fritanke.no
«GUD SKAPTE HIMMEL OG JORD»: Slik ser læreboka i KRLE-faget ut for de yngste barna på skolen. På samme måte er de andre religionene presentert, men de har fått tildelt betydelig færre sider. Faksimile/montasje: «Vi i verden 1-4», Fritanke.noVis mer

- Dette er ren kristen forkynnelse

Christina Dahl (49) har en sønn i småskolen. Hun reagerer kraftig på læreboka i KRLE-faget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Dette er ren forkynnelse. Det er skrevet i enklest mulig tekst, og barna har ikke sjanse til å få en kritisk distanse til stoffet, sier Christina Dahl (49) til Dagbladet.

Småbarnsmoren fra Kolvereid i Nord-Trøndelag er oppbrakt over læreboka sønnen (7) har fått utdelt til bruk i faget kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) - «Vi i verden» (Cappelen Damm 2006). Hun trekker fram at barna får servert illustrasjoner med tekster som «Gud skapte himmel og jord» og «Gud skapte dyrene og menneskene».

- I tillegg tar kristendommen halvparten av plassen i boka. De andre religionene og livssynene deler resten, sier hun.

- Opplæring i kreasjonisme Det var Human-Etisk Forbunds nettavis Fritanke.no som først omtalte saken. Dahl sier til avisa at hun frykter lettpåvirkelige små barn vil ta bokas tekster bokstavelige, slik at setningene om Gud blir sannheten. 49-åringen savner også presiseringer i boka om at «dette er noe de kristne tror på».

- Da blir jo dette ren indoktrinering. Det er rett og slett opplæring i kristen kreasjonisme. Og saken blir selvsagt ikke bedre av at kristenandelen skal økes ytterligere i det nye KRLE-faget, sier hun til Fritanke.no.

- FORKYNNELSE: Christina Dahl, som har en sønn i småskolen, mener «Vi i verden» framstår som svært forkynnende. Foto: Privat
- FORKYNNELSE: Christina Dahl, som har en sønn i småskolen, mener «Vi i verden» framstår som svært forkynnende. Foto: Privat Vis mer

KRLE er nytt av året og et resultat av samarbeidsavtalen mellom den blåblå regjeringen, KrF og Venstre. Den er etterfølgeren til RLE (religion, livssyn og etikk), og Dahl med flere er kritiske til at kristendomskunnskap skal utgjøre «rundt halvparten» av faget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

49-åringen - som også er medlem i Det norske Hedningsamfunn - er videre kritisk til at barna får høre om kristendommen før Darwins utviklingslære, og krever at «Vi i verden» blir byttet ut med ei annen lærebok. Men understreker overfor Dagbladet at boka, i sin omtale av de andre religionene, uttrykker seg på liknende måte som om kristendommen.

- Om buddhismen står det: «Vi takker Buddha fordi han lærer alle å gjøre det som er rett», leser hun.

Tar selvkritikk Beate Børresen (68) var i sin tid en av forfatterne bak «Vi i verden». Hun sier seg enig i at boka etter ti års tid er moden for revisjon.

- Boka gjenspeiler 2005, men tidene har forandret seg. Vi kunne nok vært mer obs på det Dahl påpeker, og jeg er glad for at hun tar dette opp, sier Børresen til Dagbladet.

VIL GJERNE REVIDERE: Beate Børresen, en av forfatterne bak læreboka, sier den etter ti år er moden for revisjon. Foto: Høgskolen i Oslo og Akershus
VIL GJERNE REVIDERE: Beate Børresen, en av forfatterne bak læreboka, sier den etter ti år er moden for revisjon. Foto: Høgskolen i Oslo og Akershus Vis mer

- I neste utgave kan vi f.eks. legge inn rammer som indikerer hva som er fortelling og ikke. Jeg ser også at kristendommen får uforholdsmessig mye plass i forhold til andre religioner og livssyn og etikk. Da vi skrev boka, var det første gang vi gjennomførte et slikt prosjekt, og vi er blitt flinkere til dette nå, sier hun.

Førstelektoren ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) understreker imidlertid at «Vi i verden» aldri var ment å skulle leses isolert.

- Lærerveiledningen pålegger lærerne å sette stoffet inn i den riktige sammenhengen, gjøre elevene oppmerksomme på at dette er slik religionene ser seg selv: «Nå skal vi høre en fortelling som er viktig for kristne og jøder». Så virkeligheten er ikke helt slik som Dahl mener, sier hun.

- Viktige fortellinger Børresen er enig i at formen i boka er en slags forkynnelse i fortelling. Men forsvarer at barna blir kjent med dette.

- Det ville være trist om ikke barna fikk høre med disse kristne, egentlig jødiske, fortellingene; de utgjør et viktig grunnlag for vår kultur, sier hun.

Læreplanen slår fast at elevene skal blir kjent med «sentrale fortellinger» i de store verdensreligionene kristendom, jødedom, islam, buddhisme og hinduisme, samt «sentrale standpunkt og hendelser» innen humanismen. Børresen forteller at det var en tøff dragkamp om hva som skulle med i boka, og hvordan de ulike religionene og livssynene skulle fordeles utover klassetrinnene.

- Jeg klarte å få alle religionene inn fra begynnelsen av, i stedet for at de yngste barna bare skulle lære om kristendommen. Jeg kjempet også hardt for å få med ikke-religiøs humanisme, sier lærebokforfatteren.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram