Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Dette er riv ruskende bakvendt

I frykt for å skade koraller trakk fylkesmann tilbake tillatelse om lakseoppdrett, men ble stanset av Miljødirektoratet. Nå raser WWF Verdens naturfond.

TRUER KORALLENE: Dykker og undervannsfotograf Erling Svendsen sendte bekymringsmelding til fylkesmannen i Vestland, etter å ha funnet en uvanlig tett forekomst av blomkålkoraller like ved område der tre selskaper hadde fått tillatelse til å drive lakseoppdrett. Foto: Erling Svendsen
TRUER KORALLENE: Dykker og undervannsfotograf Erling Svendsen sendte bekymringsmelding til fylkesmannen i Vestland, etter å ha funnet en uvanlig tett forekomst av blomkålkoraller like ved område der tre selskaper hadde fått tillatelse til å drive lakseoppdrett. Foto: Erling Svendsen Vis mer

Fylkesmannen i Vestland trakk nylig tilbake tillatelsen til tre oppdrettsselskaper som hadde fått innvilget konsesjoner til lakseoppdrett i Husevågøy i Vågsøy kommune.

Det skjedde etter en bekymringsmelding fra dykker og undervannsfotograf Erling Svendsen, som ikke kunne forstå at oppdretterne hadde fått tillatelse.

For å få innvilget dette er selskapene nødt til å gjøre grundige undersøkelser av området. I søknadene ble det aldri oppgitt at det fantes en stor koloni av sjeldne blomkålkoraller, som potensielt kan ta irreversible skader av nærliggende oppdrettsanlegg.

- De forundersøkelsene som er gjort her er slett arbeid. Enten er de ikke gjort skikkelig, eller så har selskapene holdt munn om det de har funnet, sier Erling Svendsen til Dagbladet, som tok bilder av korallskogen i juni.

- Føre-var-prinsippet

De tre oppdrettsselskapene, Troland Lakseoppdrett AS, Langøylaks AS og Austevoll Melaks AS, har imidlertid klaget på vedtaket.

Klagen behandles av Miljødirektoratet, som i mellomtida har gitt selskapene tillatelse til å fortsette prosessen. Det begrunnes med at arten ikke anses som truet, og at tilbaketrekkingen vil medføre store økonomiske tap for selskapene.

Det får Fredrik Myhre, marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, til å se rødt. Han mener all planlagt aktivitet må legges på is inntil man vet mer om hvordan en slik oppdrettsproduksjon vil påvirke korallene.

- Dette er helt riv ruskende bakvendt. Vi har et viktig prinsipp i lovverket her i Norge når det gjelder å ta vare på natur, og det heter «føre-var-prinsippet», sier han, og påpeker at trolig også er flere typer koraller i dette området som kan bli skadelidende.

Frykter korallene vil dø

I tillegg til å stanse all aktivitet, mener Myhre at oppdretternes klage ikke burde føre fram.

REAGERER: Fredrik Myhre er ikke enig med Miljødirektoratet. Foto: Monica Larsen
REAGERER: Fredrik Myhre er ikke enig med Miljødirektoratet. Foto: Monica Larsen Vis mer

- Området bør heller vernes for aktivitet som kan ødelegge disse naturverdiene. Korallene er viktige leveområder og matfat for en rekke arter. Området har et rikt dyreliv under vann nettopp på grunn av disse korallene. I tillegg er det sjelden man ser blomkålkoraller i så tette skoger som de her danner på havbunnen, sier han.

Både Myhre og Svensen frykter at oppdrett vil drepe korallene, som vil skade det øvrige dyrelivet i området.

- Det er snakk om en fantastisk fjellvegg, og en helt unik forekomst av bomkålkorall. Det er ingen tvil om at et oppdrettsanlegg så tett innpå vil få katastrofale konsekvenser. Det er helt ubegripelig at Miljødirektoratet skal sette Fylkesmannens vedtak til side, sier Svendsen, som tror direktoratet er styrt fra høyere hold.

UNIKE BILDER: Djevelrokkenes utrolige parringsdans fanget på film. Reporter: Madeleine Liereng. Video: Newsflare Vis mer

Forekomsten er unik

Den store forekomsten i området var ingen ukjent sak. Allerede i 2012 ble den dokumentert i forbindelse med et forskningsprosjekt ved Universitetet i Tromsø.

Havforskningsinstituttet filmet også den bratte undervannsfjellsida i juni, og konkluderte med at korallskogen på Husevågøy er unik i Norge.

- Forekomsten ved Husevågøy er den første i Norge der man har funnet blomkålkorall i så store mengder at den kan kalles en naturtype. Naturtypen blomkålkorallskog inngår i hardbunnskorallskog som er vurdert som nær truet i norsk rødliste for naturtyper. Vi vurderer denne forekomsten som unik, sier Vivian Husa ved Havforskningsinstituttet.

Hun påpeker derimot at arten blomkålkorall er vanlig art i Norge, men at den gjerne finnes spredt eller i flekker.

Når det gjelder hvordan korallene vil bli påvirket av utslipp fra anlegg, har forskerne imidlertid begrenset kunnskap om dette, forteller Husa.

- Vanligvis forsvinner det meste av fastsittende dyreliv på bergvegger i det nærmeste området av anlegget. Spredningsmodeller viser at partikler fra anlegget vil treffe deler av bergveggen med blomkålkorall ved Husevågøy, noe som vil tilsi at en del av blomkålkorallene potensielt vil bli påvirket, opplyser havforskeren.

- Bør dette havområdet vernes?

- Denne lokaliteten inngår i dag ikke i områder som er tilrådd for marint vern. Om akkurat denne lokaliteten ved Husevågøy burde vært vernet, er det opp til miljøforvaltningen å svare på.

- Ingen vesentlig fare

Inger Marie Haaland, senioringeniør ved Hav- og industriavdelingen i Miljødirektoratet, forteller at de ikke har tatt stilling til Fylkesmannens vedtak om å trekke tilbake tillatelse etter forurensningsloven.

- Vi har bare besluttet at Fylkesmannens vedtak ikke skal settes i verk før klagen er behandlet, forklarer hun.

Til Myhres kritikk og henvisning til føre-var-prinsippet, svarer Haaland at Miljødirektoratet har vurdert at drift i en begrenset periode mens klagesaken behandles ikke vil utsette naturmangfoldet for vesentlig skade.

- Direktoratet har lagt vekt på at utslippene i denne perioden vil være relativt lave. Vi har også sett hen til at arten blomkålkorall ikke er truet i norsk natur, utdyper hun.

- Risikerer tap på flere hundre millioner

På vegne av oppdretterne forteller Carl-Erik Arnesen, styreleder i Troland Lakseoppdrett AS, at flere hundre millioner kroner vil gå tapt dersom klagen ikke fører fram.

- Umiddelbart koster det oss 40 millioner kroner i allerede foretatte investeringer, og tapt inntekt på tapt produksjon på om lag 300 millioner kroner. Det er fire kompetansearbeidsplasser som går tapt på lokaliteten, og tre oppdrettsselskap med 40 års drift og et tjuetalls antall ansatte som er truet, sier han til Dagbladet.

Han mener Fylkesmannens avgjørelse er tatt på sviktende grunnlag, og foreslår et overvåkningsprogram av naturen rundt gjennom den første produksjonssyklusen.

- Dersom det viser seg at anlegget har negativ innvirkning på blomkålkorallen, så kan driften opphøre eller utsettes. Vi argumenterer ikke for at det skal åpnes fritt her, men for at det skal legges til rette for å ha solid kunnskap om alle sider av saken.

- Svakt

Norge forpliktet seg til å verne 10 prosent av havet. Myndighetenes egne tall viser at tre prosent av havet er vernet så langt.

I dette regnes alt areal innenfor territorialgrensen for Fastlands-Norge, det vil si 12 nautiske mil fra land.

I en uttalelse til NRK sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen at planen for å verne de nødvendige 10 prosentene kommer neste år - altså samme år som vernet egentlig skulle vært gjennomført.

Dette synes Myhre er for dårlig.

- Det er svakt at Norge ikke har klart å verne 10 prosent av norske havområder allerede. Vernearbeidet må kickstartes og inkludere hele den norskøkonomiske sonen, altså helt ut til 200 nautiske mil og ikke bare i kystnære farvann, sier han.

Marinbiologen synes Norge bør verne minst 30 prosent av landets havområder, og i motsetning til myndighetene, mener WWF at under én prosent av havet er vernet godt nok så langt.

- I dag har under én prosent av norske havområder status som marine verneområder etter Naturmangfoldloven. Dette er den eneste loven som kan brukes for å et fungerende og fullgodt vern på tvers av ulike næringssektorer, utdyper Myhre.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling