STÅR PÅ LISTA: Sergei Aksyonov, Vladimir Andreevich Konstantinov, Dmitry Kiselyov og Sergei Pavlovych Tsekov. Foto: AP/Reuters/AFP/Aftenposten/NTB Scanpix
STÅR PÅ LISTA: Sergei Aksyonov, Vladimir Andreevich Konstantinov, Dmitry Kiselyov og Sergei Pavlovych Tsekov. Foto: AP/Reuters/AFP/Aftenposten/NTB ScanpixVis mer

Russland og Norge

Dette er Russland-tilhengerne som skaper trøbbel for Skei Grande og Solhjell

- På lista finner vi et fullt persongalleri.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Onsdag ble det offentlig kjent at Trine Skei Grande (V) og Bård Vegar Solhjell (SV) nektes visum til Russland i forbindelse med en planlagt reise til landet.

Utenriks- og forsvarskomitéen på Stortinget skulle være i Moskva onsdag og torsdag, men turen ble avlyst på grunn av visumnekten.

Onsdag ettermiddag kom det fram at utenriksminister Børge Brende (H) har visst om visumnekten siden november, etter at UD ble presentert en liste over nordmenn som er uønsket i landet. UD har forsøkt å protestere mot nekten, uten hell.

Russlands ambassade i Oslo har forklart at visumnekten, og lista, kommer som en reaksjon på Norges anerkjennelse av EUs sanksjoner mot landet. Her er det blant annet snakk om Norges og EUs liste over personer som ikke får reise inn i Norge og EU.

- Vilkårlig liste

Russland-tilhengerne som har navnet sitt på lista, ble oppført etter Russlands annektering av Krim-halvøya i februar 2014.

- De som står oppført på lista er personer i forskjellige kategorier. Man finner folk som har spilt en viktig rolle for det som har skjedd på Krim-halvøya. Så har vi også en del russiske politikere som har vært involvert i denne prosessen. Samtidig er det en del russisk militærledelse. Det er et fullt galleri av personer, alt fra dem som har stått i bakgrunnen til dem som har blitt viktige personer i debatten og i propagandamaskineriet, sier Jakub M. Godzimirski, Russland-ekspert og forsker ved ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russerne har altså svart på EUs og Norges sanksjonsliste ved å lage en tilsvarende sanksjonsliste over blant annet nordmenn som ikke får slippe inn i landet.

- Man kan si mye om norske politikere, men ingen av dem har vært med på å overta et annet land med makt. Det er en vesentlig stor forskjell her. De som står på Norges og EUs liste er ifølge vår oppfatning skyldige i brudd på folkeretten. De som står på den russiske lista blir straffet fordi russere står på den andre lista. Det er en vilkårlig liste over navn for å ta til motmæle. Det er ingen logikk i hvem som blir oppført, sier Godzimirski.

Selv står han ikke oppført på lista, men NUPI-kollega Julie Wilhelmsen får ikke reise til Russland før i 2019.

På sanksjonslista som er offentliggjort av EU står 151 personer oppført. Her er noen av dem:

Sergej Valeryevich Aksyonov, født i Bălți (tidligere Sovjetunionen, nå Moldova):
Aksyonov ble valgt som statsminister på Krim-halvøya 27. februar 2014. Ifølge EU var pro-russiske styrker til stede under valget, som ble beskrevet som grunnlovsstridig av Ukrainas president. Noen måneder seinere ble Aksyonov også utpekt som leder av Krim, av Russlands president Vladimir Putin.

Sergei Valeryevich Aksyonov. Foto: AP / NTB Scanpix
Sergei Valeryevich Aksyonov. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

- Han er den personen som spilte den mest agerende rollen i annekteringen av Krim. Han organiserte et slags kupp mot det sittende parlamentet og regjeringen. De overtok makta og tvang dem som satt med makta til å bli med på det. Han frontet hele kampen om å få Krim-halvøya tilbakeført til Russland, sier NUPI-forskeren.

Aksyonov jobbet også hardt for å få gjennomført folkeavstemningen 16. mars 2014, hvor 93 prosent av innbyggerne på Krim stemte for at halvøya skulle bli en del av Russland.

Folkeavstemningen kan på mange måter karakteriseres som stridens kjerne. En rekke vestlige land, deriblant Norge, og EU har tatt avstand fra den. USA og EU karakteriserte den som ulovlig og varslet sanksjoner mot Russland dersom folkeavstemningen ikke ble avblåst.

TIME Magazine skrev i 2014 at han er «Ukrainas verste mareritt» og at Putin tilsynelatende ga ham lederjobben uten å noen gang ha møtt ham.

Aksyonov kommer opprinnelig fra Moldova, men flyttet til Krim-halvøya som 17-åring. For sju år siden startet han opp Russian Unity Party, som endte opp med fire prosent av stemmene under valget som fant sted samme år.

- Han var en kjent figur, men nå har han ubegrenset med makt. Det har hele veien vært problemer på grunn av den etniske sammensetningen på Krim. Pro-russiske politikere har hatt stor oppslutning, og det å bli en del av Russland er noe mange på Krim-halvøya kunne tenke seg. Utfallet av folkeavstemningen hadde kanskje vært lik det som var tilfellet, men den måtte ha vært organisert på en helt annen måte. Aksyonov ble kjent som følge av denne prosessen. Han har alltid jobbet for at Krim skal bli en del av Russland og han var et nyttig verktøy for Russland.

Vladimir Andreevich Konstantinov, født i Vladimirovca (tidligere Sovjetunionen, nå Moldova):
«Som formann i statsrådet på Krim, spilte Konstantinov en relevant rolle i avgjørelsen som ble tatt av Verkhovna Rada (parlamentet i Ukraina journ. anm.) angående 'folkeavstemningen' mot Ukrainas teritorielle integritet og oppfordret folk til å stemme for uavhengighet fra Ukraina», skriver EU.

Vladimir Andreevich Konstantinov. Foto: Reuters / NTB Scanpix
Vladimir Andreevich Konstantinov. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Han er sjef for parlamentet og det sies at han ble tvunget til å innkalle til dette møtet i parlamentet som la grunnlaget for folkeavstemningen og maktovertakelsen, sier Russland-ekspert Jakub M. Godzimirski.

Han sier at Krim-halvøya også før 2014 hadde en viss grad av autonomi fra Ukraina, men at Konstantinov, som mange andre, er veldig pro-russisk.

- Mange av dem som er å finne på lista hadde det som en del av sin politiske agenda å jobbe for å få tilbakeført øya til Russland. Da de innså at Krim de facto allerede var overtatt av Russland, så de en mulighet. Videre fikk de en slags ordre fra russiske myndigheter om å organisere folkeavstemningen.

Rustam Ilmirovich Temirgaliev, født i Ulan-Ude i Russland:
Temirgaliev var visestatsminister på Krim, og gikk av i juni 2014. Også han spilte en stor rolle under parlamentets møte i forkant av folkeavstemningen.

«Han oppfordret folk til å stemme for tilbakeføring av Krim til Russland», skriver EU.

- Han gikk av fordi det til dels har vært store utskiftninger i den lokale makteliten. I tillegg foregikk en kamp mellom ukrainere og dem som sto på russisk side. I slike situasjoner foregår det en intern maktkamp blant dem som står på samme side i barrikaden. Krim-halvøya er et veldig attraktivt område på mange måter, med mange spennende muligheter. Det er en kamp om politisk innflytelse.

Temirgaliev gikk av til fordel for en annen pro-russisk politiker.

Denis Valentinovich Berezovskiy, født i Kharkiv (tidligere Sovjetunionen, nå Ukraina):
Berezovskiy ble utnevnt som sjef for den ukrainske marinen i 2014. Han ble seinere utnevnt til øverstkommanderende for russiske svartehavsflåten.

- Han gikk over fra Ukraina til Russland. Han var ikke alene om det, det var veldig mange som egentlig tjenestegjorde for Ukraina som valgte å slutte seg til russiske styrker i stedet for. Det forteller litt om at lojaliteten i stor grad var delt blant mange av disse. Flere er etniske russere som føler en sterkere tilknytning til Russland, men likevel valgte å bli i Ukraina. Da muligheten bød seg valgte de å bytte side, sier Godzimirski.

Han forteller at Berezovskiy er satt opp på lista fordi han spilte en viktig rolle under Russlands annektering av Krim.

- Han er den viktigste av dem i det ukrainske militæret som har byttet side. Mange av personene på lista har ikke gjort noe på bakken på Krim, men de har på en eller annen måte vært med på å danne det politiske miljøet som gjorde det mulig.

Pyotr Anatoliyovych Zima:
Zima ble de facto sjef for Krims sikkerhetstjeneste i 2014. Han utnevnt av nåværende statsminister Aksyonov.

«Han har gikk relevant informasjon, inkludert en database, til Russisk etterretningstjeneste (SBU). Dette inkluderte informasjon om pro-Vestlige Maidan-aktivister og menneskerettighetsforkjempere på Krim. Han spilte også en relevant rolle ved å forhindre ukrainske myndigheter i å kontrollere Krim-territoriet», skriver EU.

- Russerne hadde et godt nettverk med folk som jobbet for dem. Veldig mange av disse samarbeidet sannsynligvis med Russland før annekteringen av Krim.

Russland-eksperten forteller at Zima var med i den ukrainske sikkerhetstjenesten, før han byttet side og forsynte russerne med viktig informasjon.

- Informasjonen hjalp Russland å ta over kontrollen. Han spilte en viktig rolle, men man må huske på at dette skjedde rett etter at tidligere president Viktor Janukovitsj ble tvunget til å gå av. På grunn av Janukovitsj hadde man et tett samarbeid mellom ukrainske og russiske organisasjoner. Janukovitsj ble sett på som akseptabel både for Russland og for Vesten. Bortimot 50 prosent av befolkningen var for en tilnærming til Vesten og resten var for et samarbeid med Russland. Så finner revolusjonen sted og Russland sender sine styrker.

Sergej Pavlovych Tsekov:
Tsekov er viseformann i det ukrainske parlamentet. Sammen med statsminister Aksyonov tok han initiativ til avsettelsen av myndighetene på Krim.

Sergei Pavlovych Tsekov. Foto: Aftenposten / NTB Scanpix
Sergei Pavlovych Tsekov. Foto: Aftenposten / NTB Scanpix Vis mer

«Han anerkjente offentlig at parlamentsmedlemmene fra Krim var de som tok initiativ til å invitere russiske styrker til å ta over parlamentet. Han var en av de første lederne på Krim som åpent ba om Russlands annektering av halvøya», skriver EU.

- Veldig mange av dem som representerte parlamentet var folk som i utgangspunktet mente at Krim egentlig burde tilhøre Russland, sier Jakub M. Godzimirski-

Viktor Alekseevich Ozerov, født i Abakan i Russland:
Ozerov er formann av sikkerhets- og forsvarskomitéen i Russland. Han støttet utplasseringen av russiske styrker i Ukraina.

- Han ga sin støtte til utplasseringen av styrker fra Moskva. Også flere av de andre på lista er oppført fordi de spilte en rolle fra hovedstaden og organiserte derfra, sier Godzimirski.

Han mener til en viss grad at flere burde stått på EUs og Norges sanksjonsliste.

- Alle medlemmer i det russiske føderasjonsrådet burde stått på denne lista, med unntak av én. Resten stemte for å innlemme Krim-halvøya i Russland. Man har imidlertid bare inkludert noen, men formelt sett burde alle som stemte for regnes som skyldige i brutt på folkeretten.

Vladislav Surkov, født i Lipetsk i Russland:
Surkov er en av Vladimir Putins aller nærmeste rådgivere og har siden 1999 hatt en rekke toppjobber rundt det russiske presidentkontoret. Fra 1999 til 2008 var han visestabsjef for den russiske presidenten. I 2008 rykket han opp og fikk jobben som førstestabssjef, før han ble visestatsminister i Russland fra 2011 til 2013. Siden 2013 antas Surkov å ha hatt en fri rolle som topprådgiver i Putins innerste krets.

Surkov er plassert på EUs sanksjonsliste for å ha «organisert lokalsamfunn på Krim-halvøya til å underminere Ukrainske myndigheter på Krim». Topprådgiveren har i tillegg hatt en avgjørende rolle i Russlands propagandavirksomhet utenfor egne landegrenser.

- Motivasjonen er å slå tilbake. Russland mener at det foregår en krig om sannheten, men at vesten startet krigen, sa Tor Bukkvoll, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, til Dagbladet før jul om russiske propagandaaksjoner i utlandet.

Et like etablert syn som tar den samme tankegangen videre, handler om at målsettingen til Russland ikke først og fremst å overbevise det ikke-russiske publikum om ett spesifikt budskap eller én sannhet, forteller seniorforskeren.

- Snarere å produsere så mange budskap og sannheter som mulig, for da vet ingen lenger hva de skal tro, sa Bukkvoll.

Dette synet forfekter blant andre Vladislav Surkov som også har skrevet i detalj om filosofien.

- Den bunner egentlig ut i at det ikke finnes én sannhet, kun alternative historier. Finnes det ingen sannhet, kan man heller aldri bli beskyldt for å lyve, sa Bukkvoll.

Dmitry Konstantinovich Kiselyov, født i Moskva:
Kiselyov trekker Russland-ekspert Jakub M. Godzimirski selv fram.

Dmitry Konstantinovich Kiselyov. Foto: AFP / NTB Scanpix
Dmitry Konstantinovich Kiselyov. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

«Han er en sentral person i myndighetenes propaganda og støttet utplasseringen av russiske styrker i Ukraina», skriver EU.

- Han er en spennende person, en journalist som har vært i Norge mange ganger og som har venner her. Han er sjefen for hele det russiske propagandamaskineriet.

Kiselyov styrer altså Putins offisielle informasjonskanal, det statlige nyhetsbyrået Rossiya Segodnya.

- Det han imidlertid er mest kjent for er at han leder «Ukens Nyheter», et ukentlig nyhetsprogram som sendes på Rossiya 1. Han har skapt stor oppsikt og overraskelse. Blant annet har han uttalt seg om USA og sagt at Russland er det eneste landet som kan forvandle landet til aske. Han har også omtalt regjeringen i Kiev som fascister og anklaget Ukraina for folkemord. Han blir oppfattet som den viktigste propagandafiguren i dagens Russland.