Dette er saken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Grovt sett står striden om Klassekampen mellom en fraksjon i AKP som ønsker avisa mer engasjert i politiske kampsaker - et talerør for såkalte massebevegelser - og på den andre siden et journalistisk miljø som ønsker større frihet fra den tradisjonelle kamppolitikken. Blant bevegelsens aktivister har det vært misnøye med avisas søkelys på uenigheter innad i Rød Valgallianse og Klassekampens lunkne engasjement for aktuelle saker som f.eks. 6-årsreformen.Etter EU-avstemningen ønsket daværende redaktør Sigurd Allern og flere i Klassekampens ledelse å utvide eier- og kapitalgrunnlaget for å skape bredere oppslutning om avisa. AKP-ledelsen nektet, og landsmøtet gjorde et hemmelig vedtak i saken. Allern gikk av i 1995.Tidligere i år foreslo daværende styreformann Aksel Nærstad sammen med redaktør Paul Bjerke på nytt en eier- og kapitalutvidelse. Nærstad ble avsatt.Også kulturredaktør Eivind Røssaak gikk av tidligere i år etter å ha kritisert Klassekampen i et intervju i Morgenbladet. Aktive ml-ere mente hans kulturpolitiske linje var dvask og lite folkelig.

Dette er saken