Dette er saken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Grovt sett står striden om Klassekampen mellom en fraksjon i AKP som ønsker avisa mer engasjert i politiske kampsaker - et talerør for såkalte massebevegelser - og på den andre siden et journalistisk miljø som ønsker større frihet fra den tradisjonelle kamppolitikken. Blant bevegelsens aktivister har det vært misnøye med avisas søkelys på uenigheter innad i Rød Valgallianse og Klassekampens lunkne engasjement for aktuelle saker som f.eks. 6-årsreformen.Etter EU-avstemningen ønsket daværende redaktør Sigurd Allern og flere i Klassekampens ledelse å utvide eier- og kapitalgrunnlaget for å skape bredere oppslutning om avisa. AKP-ledelsen nektet, og landsmøtet gjorde et hemmelig vedtak i saken. Allern gikk av i 1995.Tidligere i år foreslo daværende styreformann Aksel Nærstad sammen med redaktør Paul Bjerke på nytt en eier- og kapitalutvidelse. Nærstad ble avsatt.Også kulturredaktør Eivind Røssaak gikk av tidligere i år etter å ha kritisert Klassekampen i et intervju i Morgenbladet. Aktive ml-ere mente hans kulturpolitiske linje var dvask og lite folkelig.

Dette er saken

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer