- Dette er sju minutter med skrekk

Se NASAs «galskaps»-landing på Mars.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Seks ganger har NASA greid å sette et romfartøy trygt ned på Mars. Men ved det sjuende forsøket 6. august i år er spillereglene endret dramatisk.

Milliarder av kroner, nesten ti års arbeid, karrierer og framtida til planetutforskningen avhenger av et uprøvd system; en skremmende «Flåklypa-innretning» som skal bremse den nye Mars Science Laboratory-roveren «Curiosity» fra en hastighet høyere enn en geværkule til null.

- Når folk ser på det, ser det ut som galskap. Det er naturlig. Det er resultatet av fornuftig ingeniørarbeid, men det ser fortsatt ut som galskap, sier JPL-ingeniør Adam Steltzner i videoen over.

«Himmelkran» Kortet NASA satser på heter «sky-crane», eller «himmelkran» på norsk, og er utviklet ved deres Jet Propulsion Laboratory (JPL). Etter at fallskjermen har bremset kapselen tilstrekkelig i den tynne Mars-atmosfæren, slippes krana og roveren ut i fritt fall.

Et sett retroraketter fyres opp, og skal deretter forsøke bremse fallet fullstendig. Om dette går som planlagt, senkes roveren sakte ned til bakken ved hjelp av en «navlestreng». Vaierene kuttes, og Mars-bilen skal nå i teorien kunne starte på det to år lange oppdraget.

Tida fartøyet bruker gjennom Mars-atmosfæren refereres til som «sju minutter med skrekk». Feilmarginen er null når roveren skal bremses ned fra 21 000 km/t til null. Siden signalene bruker rundt 14 minutter fra Mars til jorda, betyr det at Curiosity i realiteten har stått levende eller død på bakken i sju minutter når forskerne først får beskjed om at nedstigningen har startet.

- Dette krever perfekt koreografi og timing, og datamaskinen må gjøre alt på egen hånd. Om én ting ikke fungere som det skal, er det «game over», sier JPL-ingeniør Tom Rivellini.

- Hysterisk spennende NASA har ikke hatt mulighet til å prøve ut hele landingssekvensen på jorda. Derfor blir generalprøven selve premieren. Men hvorfor ikke bruke velutprøvde og beviselig suksessrike metoder? Alt handler om vekt og presisjon.

Grafikk: Graphic News
Grafikk: Graphic News Vis mer

Med 900 kilo, er «Curiosity» mye mer massiv og større enn noen av sine forgjengere. Som om ikke det var nok, skal den i tillegg forsøke den mest nøyaktige landingen i Mars-utforskningens historie.

Målområdet er bare en 20 km lang og sju km bred ellipse i bunnen av Gale-krateret.

På grunn av den store massen og presisjonskravet, kan den dermed ikke bare innhylles i airbager og mer eller mindre «slenges» tilfeldig ned når den går inn for landing 6. august. Det er umulig å bremse den tilstrekkelig ved å bruke gamle taktikker.

- HYSTERISK SPENNENDE: Svalbard har en unik geologi som på enkelte måter minner veldig om Mars. Hans Amundsen i Earth and Planetary Exploration Services har deltatt i utprøvingen av to instrumenter som nå er om bord roveren: CheMin og SAM. Foto: Hans A Vedlog / Dagbladet.
- HYSTERISK SPENNENDE: Svalbard har en unik geologi som på enkelte måter minner veldig om Mars. Hans Amundsen i Earth and Planetary Exploration Services har deltatt i utprøvingen av to instrumenter som nå er om bord roveren: CheMin og SAM. Foto: Hans A Vedlog / Dagbladet. Vis mer

Astrobiolog Hans Amundsen ved Earth and Planetary Exploration Services (EPX), som selv har vært på Svalbard for å teste to instrumenter om bord roveren, har tidligere fortalt at landingen kommer til å bli «hysterisk spennende».

- Dette er en helt ny måte å lande på. Dette blir første gang. Jeg har snakket med de som har ansvaret for det, og du ser svetteperlene komme fram når de snakker, sier Amundsen, og betegner det som noe nærmest tatt fra filmen «Flåklypa».

Liv på Mars? Om alt går bra, skal den atomdrevne sekshjulingen bruke to år på å finne ut om den røde planeten kan ha - eller har hatt - muligheter for liv.

Fartøyet, som er på størrelse med en bil, lander ved et fjell i Gale-krateret. Mens planeten i dag er tørr og gold, bærer dette  området tydelig preg av å ha vært i kontakt med flytende vann for lenge siden. Her kan forholdene for liv en gang ha vært riktige.

INGEN AIRBAG: Mars-roveren «Spirit» var lett nok til at den kunne sprette rundt i beskyttende airbagger. Det går ikke når «Curiosity» lander 6. august. Grafikk: NASA/JPL
INGEN AIRBAG: Mars-roveren «Spirit» var lett nok til at den kunne sprette rundt i beskyttende airbagger. Det går ikke når «Curiosity» lander 6. august. Grafikk: NASA/JPL Vis mer

- Det blir som å bla gjennom CV-en til Mars. Dette stedet har blottlagte bergarter og sedimenter fra planetens tidlige historie. Det diskuteres om Mars var varm og våt i sin tidlige ungdom, og det kan vi lete etter tegn på her, sier Amundsen.

Sniffer på livet «Curiosity» verken kan eller skal lete etter liv direkte, men fokuserer jakta på «legoklossene». Alt liv vi kjenner til er basert på den samme organiske kjemien med grunnstoffet karbon som ryggrad, og det er noen av disse molekylene roveren skal snuse etter.

- Vi regner blant annet med å finne noen svære og rare karbonringer med seks kanter, i tillegg til en del enkle forbindelser. Ved å vise at dette har vært til stede på Mars sammen med flytende vann, er vi ett skritt nærmere. Da kan det ha vært gode kår, sier Amundsen.

Oppdraget er i utgangspunktet ment å vare i rundt to år.

- Den kommer til å kjøre rundt og knuse stein i lang tid. Hvor det føres oss hen, aner ingen. De neste trinnene blir å dra et sted for å hente hjem prøver til analyser på jorda, i tillegg til å bore under bakken hvor det er mindre stråling som dreper liv, sier Amundsen.