- Dette er slutten på Hongkong

Beijing vil tvinge igjennom streng sikkerhetslov.

ANSPENT: Politiet krangler med pressen under en vake i Hongkong i forrige uke. Foto: Geovien So / Zuma / NTB Scanpix
ANSPENT: Politiet krangler med pressen under en vake i Hongkong i forrige uke. Foto: Geovien So / Zuma / NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Deler av demokratibevegelsen i Hongkong ser svært svart på utfallet av Folkerepublikken Kinas folkekongress, som nå er samlet i Beijing. Kongressen har foreslått å innføre en ny sikkerhetslov for Hongkong, hvor blant annet «separatisme» og «undergraving av det nasjonale regimet» blir forbudt.

- Dette er slutten på Hongkong. Beijing, Folkerepublikken Kinas statsråd [landets regjering], har fullstendig brutt sitt løfte til Hongkongs folk, sier Dennis Kwok, som sitter i territoriets lovgivende forsamling, ifølge The Guardian.

Også andre demokratiforkjempere bruker tilsvarende ordlyd for å beskrive hva de synes om den nye sikkerhetsloven, som trolig blir vedtatt om få dager.

- Dette er slutten på Hongkong, det er som om det er slutten på vårt hjemland, sier representant Tanya Chan ifølge NBC News.

Egen oppføring

Hongkong nyter en stor grad av autonomi fra Fastlands-Kina, og figurerer for eksempel som egen oppføring i en mengde oversikter, blant annet i Worldometers liste over coronavirussmitte, og i lister over reiserestriksjoner per land/territorium.

Territoriet, som var britisk koloni fram til 1997, eksisterer under systemet «ett land, to systemer», og betegnes som en «spesiell administrativ region» (SAR). Det medfører at Hongkong har en helt annen forfatning og lovgivning (for en stor del nedarvet fra britene) enn Folkerepublikken, samt et kapitalistisk system, ytringsfrihet og fri presse.

Det er også grensekontroll mellom Fastlands-Kina og regionen, og mens nordmenn trenger visum for å reise til førstnevnte, kreves det ikke for Hongkong (i normale tider utenom coronapandemien).

Ifølge tilbakeleveringsavtalen mellom Kina og Storbritannia skal særstatusen vare i minst 50 år - iallfall til og med 2047 - men Beijing har gjort gjentatte forsøk på å knytte Hongkong nærmere Folkerepublikken - og blir møtt med store protester hver gang.

PROTESTERER: Nathan Law fra pro-demokratipartiet Demosisto snakker med pressen og deler ut løpesedler mot den nye kinesiske sikkerhetsloven fredag. Foto: Anthony Wallace / AFP / NTB Scanpix
PROTESTERER: Nathan Law fra pro-demokratipartiet Demosisto snakker med pressen og deler ut løpesedler mot den nye kinesiske sikkerhetsloven fredag. Foto: Anthony Wallace / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Dette skjedde blant annet i fjor, da Hongkongs leder Carrie Lam måtte avblåse innføringen av en lovendring som skulle gjøre det mulig å utlevere mistenkte kriminelle til Fastlands-Kina.

Allerede i loven

En tilsvarende lovtekst som nå søkes innført av Beijing, er allerede nedfelt i artikkel 23 i Hongkongs minigrunnlov, kalt basisloven. Den sier at byen må utøve nasjonale sikkerhetslover for å hindre «forræderi, separatisme, oppvigleri og undergraving».

Men artikkel 23 er aldri blitt innarbeidet, av frykt for at den vil være på kollisjonskurs med de liberale rettighetene Hongkong-borgerne nyter i dag. Et forsøk på innføring i 2003 endte med at en halv million mennesker tok til gatene og fikk stanset forsøket.

Lovforslaget under Folkekongressen i år ses på som en måte for Beijing å omgå de mer tilbakeholdne Hongkong-myndighetene i prosessen; ifølge basisloven ligger ansvaret for sikkerhetslovgivning på den lovgivende forsamlingen i byen.

- Dette er et dyptgripende angrep på byens autonomi, uttaler Chris Patten, Hongkongs siste britiske guvernør, ifølge BBC.

Eks-guvernøren mener Storbritannia bør fortelle Kina at forslaget til ny sikkerhetslov er «hårreisende», og at Kina utnytter oppmerksomheten rund coronaviruset til å «trakassere og plage på andre områder».

KAOS: Fra de store demonstrasjonene mot utleveringsloven i fjor. Video: AP Vis mer

- «Taiwanisering»

Paul Midford, Øst-Asia-kjenner og professor ved NTNU, er enig i at Beijing med lovforslaget nok prøver å knytte Hongkong nærmere til fastlandet, men deler ikke helt de mest pessimistiske aktivistenes syn.

- Å si at dette er slutten på Hongkong, er en overdrivelse. Lovforslaget kan være illevarslende, men jeg tror ikke Kina ønsker å endre Hongkong drastisk på akkurat dette tidspunktet. Hovedhensikten er å gi en tre-tilbake-advarsel til demonstrantene, sier Midford til Dagbladet.

Professoren ser likheter mellom utviklingen i Hongkong og Taiwan. Sistnevnte er også betraktet som en del av Folkerepublikken av myndighetene i Beijing og er av de fleste land i verden ikke anerkjent som uavhengig, selv om øya har eget styresett og regjering.

FORSKER: Paul Midford er Øst-Asia-kjenner og professor ved NTNU. Foto: Privat
FORSKER: Paul Midford er Øst-Asia-kjenner og professor ved NTNU. Foto: Privat Vis mer

- Man kan snakke om en «taiwanisering» av Hongkong, sier Midford og peker på øyas nære historie med japansk okkupasjon, etterfulgt av nasjonalistpartiet Kuomintangs overtakelse etter borgerkrigen med Maos kommunister, og påfølgende utvikling av en egen taiwansk identitet.

- Hongkong prøver å definere seg som «ikke kinesisk». Fra Beijings synspunkt er Hongkong en opprørsk by som er i ferd med å drive bort. Kina vil ikke godta en slik splittelse, sier han.

- Lett skamfullt

Midford framholder også at å knytte Hongkong nærmere fastlandet er symbolsk viktig, «den lett skamfulle forhistorien» tatt i betraktning.

- Den nåværende ordningen ses på som et resultat av vestlig imperialisme, at Hongkong ble tatt fra Kina. Nå ønsker Beijing å viske ut den delen av historien.

ANGREP: Her kaster politiet tåregass mot demonstrantene i Hongkong. Video: AP Vis mer

Professoren framholder at Hongkong er «gissel» i forholdet mellom Kina og Vesten, særlig USA. Forholdet er for tida dårlig, etter mye gjensidig skittkasting og trusler mellom president Donald Trump og Folkerepublikkens myndigheter.

- Kina er forpliktet i henhold til avtalen av 1997, men dersom det blir virkelig kald krig med Vesten, er det mer sannsynlig at de vil slå hardt ned på motstand i Hongkong, sier han.

- Men vil ikke Vesten og USA motsette seg en slik utvikling?

- Det er ikke sikkert det spiller så stor rolle. Trump har vært veldig hard i ordbruken, og Kina kan tenke at de ikke har noe å tape dersom de slår ned på motstanden.

FOLKEKONGRESS: President Xi Jinping og statsminister Li Keqiang under folkekongressen i Beijing, der den nye sikkerhetsloven for Hongkong ventes vedtatt i løpet av få dager. Foto: Leo Ramirez / AFP / NTB Scanpix
FOLKEKONGRESS: President Xi Jinping og statsminister Li Keqiang under folkekongressen i Beijing, der den nye sikkerhetsloven for Hongkong ventes vedtatt i løpet av få dager. Foto: Leo Ramirez / AFP / NTB Scanpix Vis mer

- Vil svinne hen

- Vil «ett land, to systemer» overleve fram til 2047?

- Jeg tror at Kina er kvitt «to systemer» innen 2047, som følge av en gradvis utvikling. Kanskje vil små deler overleve.

Midford påpeker at Kina kan ta tida til hjelp i prosessen med å transformere Hongkong. I dag eksisterer det en sterk egen Hongkong-identitet, og mange borgere føler lite fellesskap med fastlandskinesere.

- Beijing vil nok forsøke å få Hongkong-borgerne til å identifisere seg mer med den større [fastlands-] regionen de grenser mot, og Hongkong-identiteten vil gradvis svinne hen fram mot 2047, sier han.

Øst-Asia-kjenneren tror denne tilnærmingen til skje gradvis, ikke minst gjennom kulturelle virkemidler.

- Det kan skje blant annet gjennom å fremme mandarin i utdanningssystemet, på bekostning av kantonesisk [som er det dominerende språket i Hongkong], sier han.

- Ikke «demokratiforkjempere»

Midford mener «demokratiforkjempere» er en misvisende betegnelse på kreftene bak massedemonstrasjonene.

- Det dreier seg ikke så mye om demokrati; de er en nasjonalistisk bevegelse, som delvis ønsker uavhengighet. Mange av dem liker ikke fastlandskinesere noe særlig engang.

- Men er ikke uavhengighet usannsynlig?

- Det er temmelig urealistisk. På den annen side: Dersom Kina respekterer Hongkongs autonomi, vil protestene dø ut av seg selv.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer