MANGE MENN: Sverigedemokartenes kjernevelger er en voksen mann bosatt i landlige, svenske strøk. Her fra et valgkamparrangement i Stockholm i helga. Foto: NTB Scanpix
MANGE MENN: Sverigedemokartenes kjernevelger er en voksen mann bosatt i landlige, svenske strøk. Her fra et valgkamparrangement i Stockholm i helga. Foto: NTB ScanpixVis mer

Valg i Sverige

Dette er Sverigedemokraternas kjernevelger

Sju av ti er menn, og flertallet bor på landet. Men forskningen slår hull på myten om en marginalisert samfunnstaper.

Sverigedemokraterna har fosset fram i Sverige, og ligger an til å få en oppslutning på 17,6 prosent i årets valgt.

FÅR MAKT: Jimmie Åkesson sier til Dagbladet at han kommer til å invitere Moderaterna til samtaler om regjeringssamarbeid. Reporter: Steinar Suvatne / Video: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Det gjør dem til Sveriges tredje største parti, etter Socialdemokraterna (28,4 prosent) og Moderaterna (19,8 prosent).

Hvis det hadde vært bare menn som fikk bestemme i svensk politikk, hadde de vært enda større.

Ifølge SVTs valgdagsmåling får de 24 prosent av de mannlige stemmene, noe som gjør dem til det største partiet i Sverige i denne velgergruppen.

Bare 14 prosent av kvinnene har derimot gitt dem sin stemme.

Den sverigedemokratiske kjernevelgeren er en mann – nesten 70 prosent av velgerne er menn, ifølge Kirsti Jylhä, en av forskerne bak den ferske studien. «Sverigedemokraternas väljar» som ble publisert i sommer.

Størst på landet

Kjernevelgeren tilhører også landsbygda. Spesielt i Sør-Sverige har SG gjort et brakvalg. I det sørligste distriktet Skåne, på grensa til Danmark, er Sverigedemokraterna største parti i 21 av kommunene.

Selv om de vokser også hovedstaden Stockholm, og får en strategisk viktig vippeposisjon her, ligger de her godt under landsgjennomsnittet med i underkant av 10 prosents oppslutning.

- Ja, de har mer støtte på landsbygda enn på større steder. Det kan være et tegn på at velgerne bor i et område de opplever at politikerne har glemt, at politikerne fokuserer på større steder, og at man opplever at en gjerne skulle hatt større oppmerksomhet om det som er viktig i deres hverdag, tror Kirsti Jylhä, som er psykolog, og har sett på stemmegivningen fra et sosiologisk og psykologisk perspektiv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DAGEN DERPÅ: Dagbladets kommentator, Marie Simonsen, kommenterer det svenske valget. Hva er veien videre? Reporter: Steinar Solås Suvatne. Video: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Samtidig er det mindre innvandring på landsbygda sammenliknet med i byene, men det kan være at en er urolig for at politikerne skal gi for mye oppmerksomhet til innvandrerne og glemme dem, sier hun.

Kommer fra Moderaterna

Rekordmange har byttet parti ved dette valget. Hele 41 prosent av velgerne har stemt på et annet parti enn det de gjorde ved forrige Riksdagsvalg i 2014.

I dette flytende politiske bildet, er det Sverigedemokraternas velgere som har vist mest lojalitet. De beholder 86 prosent av velgerne fra forrige valg.

I tillegg lokker SD til seg sympatisører fra så å si alle de andre partiene.

Moderaterna som tilsvarer Høyre i Norge, blør mest til SD.

- Moderaterna tapte mange velgere til SD og da de forsøkte å vinne dem tilbake ved å signalisere at de ville stramme inn i innvandringspolitikken, ble resultatet at de mistet velgere til Centeren. Uten at de vant velgere tilbake fra SD, sier Anders Sundell til SVT.

Også studien Kirsti Jylhä har vært med på, viser at SD, som ble stiftet i 1988, henter det fleste av sine velgere fra Moderaterna, dernest Sosialdemokratene.

Kritisk til innvandring

Ikke overraskende er et ønske om innstramninger i innvandringspolitikken noe som går igjen hos SD-velgeren.

- Den største grunnen for å stemme på SD er et kritisk syn på innvandring som et samfunnsfenomen, forklarer Jylhä.

Manglende tillit til det bestående, er også et fellestrekk.

- De har gjennomgående lav tillit til bestående samfunnsinstitusjoner. Bare 6 prosent har høy tillit til Riksdagen. De har i stor grad også mindre tillit til politikere og media. Dette er en egenskap som forener velgergruppen, sier hun.

Partiet har sprang ut av høyreekstreme nasjonalistbevegelser så seint om på slutten av 80-tallet. Forskerne har derfor villet se på grad av fremmedfrykt hos velgerne.

De har blant annet bedt respondentene ta stilling til setningen: «Jeg vil ikke få en innvandrer giftet inn i familien». 43 prosent sier seg enig med dette, mens 57 prosent tok avstand fra den eller hadde ingen mening om dette.

- Under halvparten kan beskrives som fremmedfiendtlig, så dette er ikke en egenskap som forener gruppen. Likevel er det et stort skille mellom SDs velgere, og de som stemmer Moderaterna og Socialdemokraterna, der henholdsvis 19 og 8 prosent var enig i påstanden, sier Jylhä.

Ingen marginalisert gruppe

Utdanningsnivået hos velgergruppen er noe lavere enn de konkurrerende partiene. De er imidlertid ikke en økonomisk marginalisert velgergruppe.

- Den største delen av gruppen er ikke marginalisert. Sosioøkonomisk likner de på velgerne til Socialdemokraterna, så det forklarer en del av velgerstøtten, men ikke fenomenet. De er heller ikke ensomme og ulykkelige, men vi finner at det er det er mindre vanlig å ha framtidstro. Bare halvparten tror de vil ha det bra i framtida. Selv om de ikke har det dårlig i dag, så er de urolige for framtida, sier hun.