Dette er taksten på livet ditt

Denne skissen som Dagbladet har fått tilgang til, viser hvordan forsikringsbransjen rangerer et menneskeliv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Trond Flesjå får næring gjennom en sonde betalt av det offentlige. Derfor mener forsikringsselskapet at han skal ha lavere utbetaling. Katrine Bråtane kan blant annet gå på kafé med venner. Det ga høy utbetaling.

Dokumentet, som ble lagt fram som et hjelpedokument i erstatningssaken til trafikkskadde Trond Flesjå, viser at forsikringsselskapene mener det er riktig å rangere mennesker etter hvor hardt skadd de er etter en ulykke og hvordan de kan «nyttiggjøre» seg en erstatning.

- Dette er en uverdig sammenlikning av menneskeliv. Synes de det er riktig at man ikke skal få samme erstatning fordi man har et nedsatt funksjonsnivå og ikke kan fortelle omverdenen om sine tanker og ønsker? spør advokat Christian Lundin i Ness & Co.

- Skal vi akseptere et system der det bare er de som kan fortelle om sin egen situasjon som får en riktig erstatning?

Selskapet er et av de største på erstatningsrett i Norge, og representerer de skadelidte.

Plasseres i skalaen

Menneskene til høyre på forsikringsselskapenes skala er de som til tross for en alvorlig ulykke kan kommunisere med omverdenen og leve et mest mulig aktivt liv. De til venstre på skalaen har fått en skade som gjør at de har vondt for å kommunisere eller har fått en skade i hodet (kognitiv skade).

Når en ny skadesak dukker opp, plasserer forsikringsselskapene den skadde inn på denne skalaen avhengig av deres oppfatning av funksjonsnivå. Dette er enkle ting som om du kan snakke, spise, er alene eller har familie, om du kan komme deg rundt på egen hånd, eller om du trenger hjelp.

I denne prosessen får selskapene også bistand fra sakkyndige.

- Rettferdig

I retten argumenterer forsikringsselskapene med at erstatningen må utmåles etter i hvilken grad den skadelidte kan nyttiggjøre seg en erstatning.

Både Gjensidige NOR og If har brukt en slik skala ved utmåling av skadeerstatning.

- Vi mener dette er riktig i forhold til de høyesterettsdommer som finnes innen erstatningsrett. Vi har ikke noe annet mål enn den skadelidte, nemlig å finne en rettferdig og riktig erstatning i forhold til skaden, sier advokat Knut Riisa i selskapet Riisa & Co.

Han har flere ganger representert forsikringsbransjen i prestisjefylte erstatningssaker, og bruker skalaen som et sentralt hjelpedokument.

- Vi har brukt denne skalaen i flere saker der lagmannsretten har vært enig i vår vurdering, sier Riisa.

Ikke samme utbytte

Bakgrunnen for denne nye vendingen i erstatningsretten er den såkalte Bråtane-dommen.

Etter at Katrine Bråtane i november i fjor vant fram med sitt krav i Høyesterett, har juristene vært uenige om hvordan dommen skal tolkes. Forsikringsbransjen har lagt stor vekt på at Høyesterett i domspremissene vektlegger Bråtanes evner og muligheter til å nyttiggjøre seg en erstatning.

Når de nå kommer opp i saker der den skadde ikke har samme funksjonsnivå, argumenterer de med at den skadde ikke kan nyttiggjøre seg erstatningen på samme måte som Bråtane.

Dette ble synliggjort seinest i erstatningssaken til Trond Flesjå, der forsikringsselskapet argumenterte med at Flesjå sparer utgifter til mat ettersom han får sondemat fra det offentlige.

Andre eksempler er at det er blitt argumentert med at de hardt skadde ikke har samme utbytte av å reise på ferie eller få besøk.

- Feil tolkning

Advokater som jobber på de skadelidtes side, mener forsikringsbransjen har tolket Bråtane-dommen feil.

- Det er ikke uttalt noe sted at man skal få en lavere erstatning fordi man ikke er i stand til å kommunisere. Dette er en tolkning forsikringsbransjen har kommet med i etterkant av Bråtane-saken for å forsvare hvorfor de vil gi alle andre en lavere erstatning, sier advokat Christian Lundin.

- I rettssystemet er det en tendens til diskriminering av dem med en sterkt kognitiv skade. Dette dokumentet viser jo også hvordan forsikringsbransjen tolker de dommer som har falt. En tolkning jeg er uenig i, sier advokat Steinar Winther Christensen.

Mann (33) fra Sør-Trøndelag


Påført hodeskader som har ført til betydelige lammelser. Kan lese ord for ord, men er ikke i stand til å nyttiggjøre seg lesingen. Har begrenset utholdenhet og blir fort trett.

25000 kroner i året, Frostating lagmannsrett 1994

Jente (5) fra Møre og Romsdal


Ble under fødselen påført omfattende hjerneskade. Kan ikke uttrykke seg verbalt, men lager lyder som pårørende kan tyde. Har cerebral parese med stadige spastiske bevegelser.

45000 kroner i året, Frostating lagmannsrett 2003

Trond Flesjå (27) fra Ålgård


Ble alvorlig skadd etter en bilulykke i 2000. Har ingen verbal kommunikasjonsevne. Har utviklet epilepsi og er satt funksjonsmessig varig tilbake.

Gjensidiges forslag: 40000- 100000 kroner i året. Behandles nå av Jæren ting-rett

Kvinne (53) fra Sør-Trøndelag


Ble skadd i trafikkulykke der hun ble påført hjerneskade. Dette fører til lammelser og ansiktsskader. Sitter i dag i rullestol og er totalt pleietrengende.

70000 kroner i året, Frostating lagmannsrett 2003

Kvinne (49) fra Rogaland


Ble skadd i trafikkulykke. Er hundre prosent medisinsk og ervervsmessig ufør, men mentalt intakt. Sakkyndige uttalte at kvinnen vil få økt livskvalitet ved å ta del i aktiviteter.

79000 kroner i året, Høyesterett 1999

Harry Myhre (35) fra Rørvik


Har manglende funksjoner i armer og bein etter en arbeidsulykke på sjøen. Har familie og bor hjemme i tilrettelagt leilighet. God helsetilstand.

130000 kroner i året, Frostating lagmannsrett 2003

Katrine Bråtane (24) fra Risør


Ble skadd seg da hun red på en hest og ble påkjørt av en lastebil. Lam fra halsen og ned. Bor i egen bolig sammen med personlige assistenter. Studerer teologi ved Universitetet i Oslo.

175000 kroner i året, Høyesterett 2002

<B>Trond Flesjå</B>
<B>Harry Myhre</B>
<B>Katrine Bråtane</B>