(Dagbladet): Allerede fra det sekundet Siv Jensen gikk opp på talerstolen i stortingssalen for å holde sin finanstale, begynte kritikken å komme.

Skuffelsen lå tilsynelatende tjukt over Vandrehallen, og opposisjonspolitikerne og klimalobbyistene konkurrerte om å overgå hverandres karakteristikker.

Høyre og Frp øker miljøavgiftene med 1,6 milliarder kroner i budsjettforslaget, men lover ikke mer enn marginale kutt i utslippene av klimagasser.

«Avskjedssøknad fra regjeringen», «klimabudsjett uten ambisjoner» og «svik mot kommende generasjoner» var bare noen av kommentarene som ble slengt gjennom hallen.

- Det var Erna Solberg personlig som ga oss et løfte om «betydelige reduksjoner». Det er ikke mulig for Venstre å stemme for dette. Budsjettforslaget kutter ikke nok og svarer ikke på de utfordringene vi står overfor, sa en provosert Trine Skei Grande etter at Sivs finanstale var ferdig.

Tallkaos

Politikerne og lobbyistene viste til et tall fra budsjettet som viste at klimautslippene blir redusert med 2,1 prosent fram til 2030, noe som ikke er i nærheten av å oppfylle forpliktelsen om 40 prosent kutt innen 2030.

Men etter noen timer ble det klart at flere politikere, lobbyister og journalister ikke hadde hørt godt nok etter da Siv Jensen talte.

«Neste runde med oppdaterte framskrivninger kommer i 2017», var nemlig regjeringens beskjed da det gjaldt klimaeffekten.

Dermed er tallet på 2,1 prosent nærmest irrelevant, fordi det ikke inkluderer det ferske forslaget i statsbudsjett. De baserer seg derimot på tall fra 2014, noe Siv Jensen også understreket i stortingssalen.

- Oppdaterte tall vil først komme i perspektivmeldinga til neste år, fordi dette er krevende utregninger, forklarer politisk rådgiver ved Klima- og miljødepartementet Jens Frølich Holte, og viser til regjeringens redegjørelse for tallene.

Krever klarhet

KrFs finanspolitiske talsperson Hans Olav Syversen (KrF) krevde da klarere svar fra statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen.

- Vi må rett og slett stille spørsmålet hva dette budsjettet vil innebære. Å si at det svaret kommer i perspektivmeldingen holder ikke, vi må få klarhet i hva tiltakene for 2017 faktisk vil innebære av klimautslipp.

Men Syversen trenger ikke vente helt til 2017 med å få svar på deler av det spørsmålet.

Regjeringen har som nevnt selv ikke regnet på totaleffekten, men på vegne av Dagbladet har Zero sammenstilt enkelttall i Klima- og miljødepartementets eget klimagassbudsjett for å komme nærmere svaret. Ett av nøkkeltallene regjeringen helst ikke ville ha fokus på, ser ut til å være 168 500 tonn.

- Vi finner at staten kan oppnå utslippsreduksjoner på om lag 168 500 tonn CO2 årlig frem mot 2030, sier Zero-fagsjef Kåre Gunnar Fløystad til Dagbladet, og legger til:

- Dette er en avskjedssøknad fra regjeringen, og de avlyser her det grønne skiftet.

Omstridte tall

Klima- og miljødepartementets eget klimagassbudsjett inkluderer ikke effekten av det grønne skatteskiftet i budsjettet, som regjeringen presenterte i forrige uke. Ifølge Erna Solberg og Finansdepartementet vil avgiftspakka føre til 200 000 tonn CO2 i reduserte klimagassutslipp.

Men Transportøkonomisk institutt mente var regnestykket var urealistisk, og sa at effekten ville være langt lavere.

Etter at hele budsjettet ble lagt fram i dag ba Dagbladet også seniorforsker Borgar Aamaas ved Cicero om å regne på effekten av avgiftspakka, og han estimerer at det vil kunne gi utslippsreduksjoner på rundt 60 000 tonn.

Når det gjelder det øvrige budsjettet, peker han på at biodrivstoff kan føre til et potensielt kutt på 80 000 tonn CO2, men at effekten er uviss. I tillegg mener han at fjerning av enkelte elbilfordeler vil kunne gi en potensiell økning i utslipp på 5000 tonn.

Komplett tallkaos på Stortinget: Ingen skjønner regnestykket, nå krever Venstre og KrF svar

- Når resten av budsjettet er med så dobles CO2-kuttet, det et fremdeles små tall, er den knusende dommen fra Borgaas.

- Ikke flertall

- Regnestykkene fra klimaforskerne bekrefter den mistanken vi hadde allerede forrige fredag, nemlig at budsjettforslaget ikke gir betydelige kutt i klimagassutslippene, sier Trine Skei Grande til Dagbladet.

Nå som innholdet i statsbudsjettet er kjent, venter knallharde budsjettforhandlinger på Stortinget. Erna Solberg har gjort det klart at avgiftspakka i det grønne skatteskiftet nærmest er et ultimatum, mens samarbeidspartner Trine Skei Grande har sagt at det er uaktuelt å skrive under på budsjettet slik det står nå. Og KrF-leder Knut Arild Hareide har gjort det klart at de ikke skriver under på noe uten at Venstre er med på laget.

- Det er ikke flertall for dette budsjettet, så enkelt er det. Og en mulig utgang av disse forhandlingene, er at vi ikke skriver under på budsjett med regjeringen, sier Grande, som likevel har håp om seier i forhandlingene:

- Flat C02-avgift og reduksjon av pendlerfradraget er to av tingene vi kommer til å ha med oss inn i forhandlingene, men det er et helt miksebord av tiltak som kan brukes. Jeg kommer ikke til å gjøre som regjeringen, og låse meg til noen få virkemidler.

Uenig med forskerne

Siv Jensen mener Cicero tar feil når de sier at lettelsene i bilavgiftene vil øke klimagassutslippene.

- Det å eie en bil øker ingen utslipp. Det å gjøre lettelser i årsavgiften fører ikke til økte utslipp. Det å reise mer med tog øker ingen utslipp. Det at folk som i dag allerede bruker bil for å passere en bom betaler litt mindre for å passere den bommen, øker ingen utslipp. Det å kompensere i et land med spredt bosetting hvor folk er avhengig av bilen, det kommer vi til å være i Norge i all overskuelig fremtid, er Jensens svar til Dagbladet, det samme svaret hun også ga VG torsdag kveld.

- Det som defineres som det grønne skiftet er denne avgiftsomleggingen, som Venstre ikke mener er god nok. I tillegg har vi foreslått en rekke andre tiltak som over tid vil gi utslippsreduksjoner, sier Jensen.