Russlands invasjon av Ukraina:

- Dette er terror

I Donbas erobrer de land, men i nord og sør har russiske styrker blitt tvunget på defensiven. Samtidig utfører Russland «terror» i hele Ukraina, mener ekspert.

KRIG: Vladimir Putins nådeløse krigsmaskineri forsøker å erobre én del av Ukraina og forsvare seg i en annen. Samtidig angriper sivile mål over hele landet. Foto: Reuters / NTB
KRIG: Vladimir Putins nådeløse krigsmaskineri forsøker å erobre én del av Ukraina og forsvare seg i en annen. Samtidig angriper sivile mål over hele landet. Foto: Reuters / NTB Vis mer
Publisert

- Vi har kommet dit, som mange kriger har gjort, at krigen i Ukraina på en måte har satt seg. Ingen av partene har egentlig mulighet til å gjøre noe spektakulært, og en varig avtale virker enda fjernere enn tidligere.

Det sier den tidligere forsvarstoppen Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant, til Dagbladet.

Dalhaug, tidligere sjef for Forsvarsstaben, forteller at krigen i Ukraina nå først og fremst foregår i tre ulike områder og på tre ulike måter:

  • I Donbas-regionen fortsetter Russland sine offensiver, men i begrenset omfang og tempo.
  • I Kharkiv-regionen i nord og Kherson-regionen i sør forsvarer russiske styrker sine posisjoner mot begrensede ukrainske offensiver.
  • Ved ujevne mellomrom blir sivile mål i hele Ukraina utsatt for nådeløse russiske bombeangrep, eller «terror», som Dalhaug kaller det.

Slik vil trolig situasjonen også fortsette å være i tida som kommer, mener den pensjonerte generalløytnanten.

NYTT: Her har ukrainske styrker tatt i bruk et amerikansk rakettartillerisystem på hjul. Det kunngjorde generalstaben til de væpnede styrker i Ukraina på sosiale medier mandag 4. juli. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Video: Vis mer

Slaget om Donbas

Helt siden Russland trakk sine styrker tilbake fra områdene rundt, nordøst og nordvest for Kyiv i slutten av mars, har Vladimir Putins nådeløse krigsmaskineri i stor grad konsentrert seg om Donbas.

Regionen består av de to fylkene Donetsk og Luhansk.

Russland har siden offensiven mot Donbas klart å underlegge seg hele Luhansk, men den territorielle framgangen har vært dyrekjøpt og treg.

Nå er Donetsk fylke i russernes sikter, men det er ingen grunn til å tro at den russiske framgangen vil skje noe raskere her enn den gjorde i Luhansk, mener Dalhaug.

- Ukraina har ført det jeg mener har vært en vellykket strategi: De har gitt opp lite terreng mot store tap på russisk side. I mellomtida har de bygget nye og sterkere forsvarslinjer og rustet opp. Per nå er det ingenting som tilsier at russerne vil makte noen rask framrykning i dette området, sier den pensjonerte generalløytnanten.

Snarere tvert imot kan det gå enda saktere, mener han, og viser til at Ukraina nå har fått - og tatt i bruk - avanserte og langtrekkende artillerisystemer. Det tvinger Russland til å endre sin taktikk.

- Nå kan Ukraina treffe de russiske artilleristillingene, og da får Russland verken bygget opp store ammunisjonslagre eller beholdt sine stillinger lenge. Gjør de det, kan de lide katastrofale tap. Uansett blir russernes muligheter til å avfyre store mengder artilleriraketter redusert, sier Dalhaug.

BESØK: Her besøker Jonas Gahr Støre Ukraina. Vis mer

Retretten fra Kharkiv

Ukraina har ikke bare tapt territorium, de har også klart å gjenvinne det.

Et av disse områdene er rundt Ukrainas nest største by Kharkiv i nordøst, nær grensa til Russland. Russerne klarte aldri å ta byen, og siden april har ukrainske styrker klart å drive russerne nordover og østover.

- Jeg tror det skyldes at Ukraina har valgt å konsentrere en del styrker der. Det har de gjort av to grunner, sier Dalhaug.

  • For å skyve russisk artilleri utenfor byen Kharkivs rekkevidde.
  • For å legge press på de russiske forsyningslinjene som går fra Russland, øst for Kharkiv og videre sørover til Donbas.

- Det har fungert. Mange sivile har returnert til Kharkiv. Ved å slå tilbake i området rundt Kharkiv og true de russiske forsyningslinjene, har Ukraina også klart å påvirke utviklingen av krigen i Donbas, sier den pensjonerte generalløytnanten.

Dalhaug tror Ukraina vil klare å fortsette å forsvare Kharkiv og påføre press på russiske styrker i området.

- Ser vi på utviklingen etter at Ukraina satte i gang denne motoffensiven rundt Kharkiv, har ikke russerne klart å ta tilbake noen av områdene de er blitt drevet ut fra. Det virker som om ukrainske styrker har situasjonen under ganske bra kontroll, sier han.

KAMIKAZE: Russisk raffineri sier at det ble truffet av droner som kom fra retning Ukraina. Video: Twitter/UAWeapons. Reporter: Magnus Paus Vis mer

Geriljakrig mot okkupasjon

Et av få områder russiske styrker har klart å okkupere uten å legge det i ruiner, er Kherson fylke nord for Krim-halvøya. De har også klart det samme i deler av Zaporizjzja fylke.

I begge fylkene er det imidlertid blitt rapport om omfattende ukrainsk gerilja- og partisankrigsføring den siste tida. En partisan i denne sammenhengen er en geriljasoldat eller frihetskjemper som opptrer bak fiendens linjer.

- Her foregår det jevnlige sabotasjeaksjoner og russiske soldater angripes straks partisanene får en mulighet, sier Dalhaug.

Det ukrainske forsvaret har også gjennomført en begrenset motoffensiv mot områdene rundt Kherson by, og gjenvunnet deler av sitt eget territorium.

I motsetning til mange byer russerne har tatt i Donbas, er Kherson av enorm politisk og strategisk betydning for både Ukraina og Russland.

Kherson-fylke forsynte lenge Krim-halvøya med vann, og Kherson har nå blitt et slags administrativt sentrum for russiske myndigheter i landbeltet mellom Krim og Donbas. Det er i tillegg det eneste området i Ukraina Russland har klart å okkupere som befinner seg vest for elva Dnipro.

- Greier Ukraina å presse russerne tilbake øst og særlig øst for Dnipro, reduserer de Russlands muligheter til noen gang å få kontroll over Svartehavskysten til Ukraina. Det er gode grunner til at Ukraina vil fortsette offensiven mot Kherson, og derfor gode grunner til at Russland vil måtte drive forsvarskrig her, sier Dalhaug.

Det vil i så fall utgjøre en ny utfordring for Ukraina: Å drive russerne ut av bebodde områder som er forholdsvis intakte.

- At det kommer til å medføre tap av egne sivile, må man være så realistisk at man må ta i betraktning, sier Dalhaug.

ANGRIPER SKYTTERGRAVENE: En video publisert av Ukrainas 24. brigade skal vise den private paramilitære «Wagner-gruppen» angripe ukrainske skyttergraver i april 2022. Video: Telegram. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

«Dette er terror»

Derfor reagerer den pensjonerte generalløytnanten kraftig på ISWs opplysninger om at russiske styrker nå skal lagre ammunisjon i bebodde boligblokker og historiske landemerker, ifølge ISW.

- Det føyer seg bare inn i rekken av eksempler på den fullstendige forakten Russland har for Genèvekonvensjonen og andre lover som regulerer krigføring, sier Dalhaug, som også har vært sjef for Nato Defence College.

Eksemplene Dalhaug sikter til, er med tida blitt utallige.

Torsdag angrep den ukrainske storbyen Vinnytsia vest i Ukraina. Minst 23 mennesker ble drept da en rekke raketter traff et kontorbygg og nærliggende bygninger, deriblant en fødselsklinikk.

Fredag ble et universitet i Mykolajiv angrepet.

- Dette er helt bevisst: Dette er terror mot sivilbefolkningen. Vi står overfor en styrke og et regime uten moralske eller institusjonelle mekanismer for å begrense krigsforbrytersk atferd, sier Dalhaug.

Den russiske motivasjonen er å påvirke den ukrainske ledelsen til å gi opp kampen, antar Dalhaug,

- Problemet med den tankegangen er at Russland, ved å opptre så krigsforbrytersk, bare gjør den ukrainske motstandsviljen sterkere, sier den pensjonerte generalløytnanten.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer