SKAL FÅ NED SYKEFRAVÆRET: Statsminister Jens Stoltenberg møter kontaktutvalgetet med organisasjonane i arbeidslivet på Statsministerens kontor. Til venstre Roar Flåthen (LO) og arbeidsminster Hanne Bjurstrøm. Foto: Berit Roald / Scanpix
SKAL FÅ NED SYKEFRAVÆRET: Statsminister Jens Stoltenberg møter kontaktutvalgetet med organisasjonane i arbeidslivet på Statsministerens kontor. Til venstre Roar Flåthen (LO) og arbeidsminster Hanne Bjurstrøm. Foto: Berit Roald / ScanpixVis mer

- Dette er totalt skivebom

- Her har de latt seg blende av kalkulatoren i finansdepartementet, mener Frp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet.no): Forslagene fra regjeringens ekspertgruppe for å få ned sykefraværet, får en blandet mottakelse av opposisjonen. Både Høyre og Frp hilser velkommen forslaget om utvidet bruk av gradert sykemelding, det vil si at den sykmeldte utfører noen av sine arbeidsoppgaver.

Men forslagene om utvidet egenmelding på 10 dager og større økonomisk ansvar for arbeidsgiver ved langtidssykemelding slaktes av Frp.

- Dette er totalt skivebom. Her har de latt seg blende av kalkulatoren i finansdepartementet, sier Robert Eriksson, leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, til Dagbladet.

Les hele forslaget her.

Ekskluderende, ikke inkluderende Han mener forslaget om å utvide egenmeldingen fra tre til ti dager vil gjøre lite for å få ned sykefraværet. Det eneste som vil reduseres er statistikken over legemeldte sykemeldinger.

Men det Frp reagerer mest på er initiativet til at arbeidsgiver må bære mer av den økonomiske byrden ved langtidssykemelding. Ifølge forslaget fra utvalget, ledet av Arnstein Mykletun, skal arbeidsgiver betale 20 prosent av sykepengene til fulltids sykemeldte fra uke ni.
Staten vil, ifølge forslaget, bare ta hele regningen hvis man har fått til en gradert sykemelding på minst 20 prosent.

Lederen av sosialkomiteen mener at dersom forslaget blir vedtatt vil det straffe de som har nedsatt arbeidsevne, og skape et smalere arbeidsliv.

- Hvis jeg har en bedrift, og du har revmatisme, som kanskje vil bety to eller tre sykemeldingsperioder på grunn av årstidene, så vil jeg tenke at jeg ikke har råd til å ansette de, sier Eriksson.

Ekspertutvalgets anbefaling er at arbeidsgiver kompenseres ved at de betaler sykelønn i 10 dager, mot de første 16 dagene slik ordningen er i dag.

Arbeidsgiver bidrar Kristelig Folkeparti er mer positiv til forlaget om økt belastning for arbeidsgiver.

- Et bedre samspill med arbeidsgiver der de arbeidsgiverne som bidrar med godt arbeid også kan belønnes, synes jeg høres positivt ut, sier Hans O. Syversen i KRF.

- Etter åtte uker så ser vi at det er et knekkpunkt der de som da forsatt er sykemeldt har en tendens til å bli sittende lenge. Da er det godt å få på plass tiltak her. Men om dette med graderte sykemeldinger bør gjelde for alle, det bør vi se på, mener Syversen.
IncitamentHøyres medlem av sosialkomiteen, Sylvi Graham, støtter også forslaget om økt arbeidsgiveransvar.

Hun mener det vil gi bedriftene et incitament til økt tilrettelegging av arbeidssituasjonen for den sykmeldte. Derimot frykter hun for at forslagene fra den åtte mann store ekspertgruppa skal bli forhandlet bort.

- Nå må arbeidsminister Bjurstrøm på banen og sørge for at tiltakene blir realisert. Dette kan ikke overlates til partene i arbeidslivet alene, sier Graham til Dagbladet.

Etter planen skal forhandlingene om en ny IA-avtale være sluttført 1. mars.

Også fagforeningen Unio stiller seg positive til forslaget om graderte sykemeldinger.

- Om helsa er god nok, er det viktig å komme raskt tilbake i noe arbeid. Men dette vil kreve svært mye av arbeidsgiverne. Unio kan ikke akseptere at den som er sykmeldt presses tilbake til en håpløs arbeidssituasjon. Vi skal huske at dette dreier seg om folk som er syke, sier Unio-leder Anders Folkestad.

Sanksjoner Frp etterlyser også større sanksjonsmuligheter i forslaget fra ekspertutvalget, og setter spørsmålstegn ved Navs evne til å håndheve de nye reglene.

- Det hjelper lite hvor strenge regler som nedfelles på papir, så lenge det ikke håndheves i virkeligheten, sier Eriksson, og viser til at Nav allerede i 2007 fikk sanksjonsmuligheter overfor leger, arbeidsgivere og arbeidstakere.

- Det er gått tre år uten at disse sanksjonsmulighetene er tatt i bruk. Her må man finne mekanismer som gjør at Nav følges opp, og at de også følger opp leger som ikke gjør jobben sin godt nok.

Bakgrunnen for rapporten som ble lagt fram i dag er de galopperende utgiftene som følge av høyt sykefravær. Sykefraværet 3. kvartal i fjor var på 7,7 prosent. Det var en økning i sykefraværet på 7,0 prosent i 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Det vil si en vekst på 11 prosent. Økningen kom i både det egenmeldte og legemeldte sykefraværet

Anbefalingene fra ekspertgruppa vil være et viktig grunnlag når regjeringen sammen med partene i arbeidslivet skal drøfte innholdet i en videreføring av IA-avtalen og eventuelle tiltak for å få ned sykefraværet.

«Hevet over tvil»Hovedkonklusjonene i utvalgets rapport er at 100 prosents langtids sykemelding bare skal brukes unntaksvis, og at gradert sykemelding skal bli hovedregelen.

I dag er bare 18 prosent av sykemeldingene graderte.

En annen hovedkonklusjon er at utvalget mener det er hevet over enhver tvil at reduksjon i lønn ved sykefravær reduserer det totale sykefraværet.

«Men det er også hevet over enhver tvil at vesentlig reduksjon i sykefraværet også kan oppnås med andre tiltak. Man skal også være oppmerksom på eventuelle sosiale konkvenser av redusert lønnskompensasjon ved sykdom.»