- Dette er unikt

Knut Jørgen Røed Ødegaard er ekstatisk når han forteller om fantastiske Voyager 1 som er i ferd med å skrive verdenshistorie.

I FERD MED Å BRYTE NY BARRIERE: 14,4 milliarder kilometer fra jorden er Voyager 1 igjen i ferd med å nå en ny milepæl. Foto: NASA
I FERD MED Å BRYTE NY BARRIERE: 14,4 milliarder kilometer fra jorden er Voyager 1 igjen i ferd med å nå en ny milepæl. Foto: NASAVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Romsonden Voyager 1 er det menneskeskapte objektet som er fjernest fra jorden. Etter å ha blitt skutt opp 5. september 1977 har den blant annet passert planetene Jupiter og Saturn og ble den første sonden med detaljerte bilder av de to planetene.   

14,4 milliarder kilometer fra jorden er Voyager 1 igjen i ferd med å nå en ny milepæl: å forlate solsystemet vårt, skriver BBC News.   

Knut Jørgen Røed Ødegaard vil gjerne bidra til å forklare nærmere hva dette egentlig betyr.

- Nå er Voyager1 på vei ut av den delen av solsystemet som solen vår kan påvirke, sier han og legger til:
Og det er egentlig en bonus at den nå er på vei ut i interstellart rom, som er området mellom stjernene, sier han

Ødegaard forklarerer at Voyager 1 var ment å utforske planetene på 80-tallet, at den nå blir første menneskeskapte gjenstand utenfor solsystemet, er ikke mindre en svært spesielt.

Radioaktiv kilde - Nå tar det 14 timer før radiosignalet når oss på jorda. Bruken av solcellepanel som strømkilde ble problematisk alt når den passerte Jupiter, så nå får den strøm fra en radioaktiv kilde, sier han.

Ødegaard forteller at Voyager 1 er utsatt for svært lite krefter og påvirkning. - Den bare vil fortsette utover i verdensrommet. Men hastigheten er lav sett i forhold til avstandene, den vil nok ikke treffe på noen andre livsformer de første 100.000 årene, sier han og tilkjennegir en velkjent latter.

Sonden har plukket opp en tydelig endring i strømmen av partikler som omgir den. Partiklene, som kommer fra solen, beveger seg ikke lenger utover, men sidelengs.   

Det tyder på at veteransonden må være veldig nær det store spranget ut av vårt solsystem og inn i rommet mellom stjernene.   

Krysser over om fem år Forsker Edward Stone ledet Voyager-prosjektet. Han er full av ros til sonden og de spennende resultatene den fortsetter å produsere 33 år etter oppskytningen.

- Da Voyager ble lansert, hadde romalderen i seg selv bare vart i 20 år, så det var ikke grunnlag for å vite at romskip kan vare så lenge, sier han til BBC.

- Vi hadde ingen anelse om hvor langt vi måtte reise for å komme utenfor solsystemet. Nå vet vi at om circa fem år bør vi være utenfor solsystemet for første gang, sa Stone i sin tale til høstmøtet i American Geophysical Union (AGU).

OKAY:Knut Jørgen var ikke akkurat taus når Dagbladet oppdaerte han på Voyager1s historiske ferd. Foto: Jørn H.Moen/Dagbladet
OKAY:Knut Jørgen var ikke akkurat taus når Dagbladet oppdaerte han på Voyager1s historiske ferd. Foto: Jørn H.Moen/Dagbladet Vis mer

Søsterfartøyet Voyager 2, ble skutt opp 20. august 1977. Målet til begge Voyager-sondene var å kartlegge de ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Men den oppgaven ble ferdig i 1989.   

Deretter ble sondene sendt langt ut i rommet, i retning av sentrum av vår egen galakse Melkeveien. Ved hjelp av energi fra radioaktive energioppakninger fortsetter instrumentene på sondene å fungere godt. Begge sondene rapporterer fortsatt data til jorden, selv om den store avstanden til sondene gjør at det tar 16 timer for meldingene å komme fram.

Den nylig rapporterte observasjonen om partiklene som beveger seg sidelengs kommer fra et instrument på Voyager 1 som overvåker hastigheten til solvinden.  

  Solvinden er stille Strømmen av ladde partikler i solvinden danner en boble rundt vårt solsystem. Denne boblen er bedre kjent som heliosfæren. Solvinden beveger seg i supersonisk fart til den krysser en sjokkbølge kalt «terminasjonssjokk»
 

Ved dette punktet bremses vinden dramatisk og temperaturen øker. Det Voyager 1 nå har oppdaget er at vinden på plasseringen den befinner seg har avtatt helt.   

- Vi har kommet til et punkt hvor vinden fra Solen, som til nå har alltid hatt en utadgående bevegelse, ikke lenger beveger seg utover. Den flytter seg kun sidelengs, slik at den ender opp med å gå ned i halen av heliosfæren, sier Stone som er ansatt ved California Institute of Technology i Pasadena, California.   

Dette fenomenet er en konsekvens av vinden presses opp mot materien som kommer fra andre stjerner. Grensen i mellom er den «offisielle» enden av solsystemet kalt heliopausen. Når Voyager krysser denne grensen vil den befinne seg i det interstellare rom.

Voyager er på vei mot heliopausen med en fart på 17 kilometer i sekundet. Stone forventer at Voyager krysser grensen i løpet av et par år.

 LANGT HJEMME I FRA: NASA-publisert kombinasjonsbilde som viser Saturns F-ring fotografert av Voyager 1. FOTO: REUTERS/NASA/JPL and NASA/JPL/SSI/Handout (SCI TECH)
LANGT HJEMME I FRA: NASA-publisert kombinasjonsbilde som viser Saturns F-ring fotografert av Voyager 1. FOTO: REUTERS/NASA/JPL and NASA/JPL/SSI/Handout (SCI TECH) Vis mer